Nå har jeg og kjæresten min endelig blitt enige om hva den lille gutten våres skal hete. Det er ikke noen enkel sak å bestemme hva et barn skal hete har jeg funnet ut av. Først og fremst så skal det være et fornavn som begge foreldre liker. Deretter så kanskje man vil ha et mellomnavn og da skal det også være et navn som begge foreldre liker. Dessuten så kanskje man vil ha et mellomnavn som passer godt sammen med fornavnet. Deretter så kommer spørsmålet om etternavn. Skal man kun benytte det ene etternavnet eller skal man bruke begge?
Før fødselen så hadde vi ikke diskutert det her med navn så mye. Vi begge tenkte at det var bedre å ikke bestemme noe navn for gutten våres faktisk var her. Brått hadde vi valgt et navn som ikke hadde passet i det hele tatt da vi fått se han. Men vi hadde et forslag som vi begge likte, nemlig Emil.
Da vi satt på fødeavdelingen med den lille gutten i armene våres så var det ikke noe enklere å komme på et navn. Ikke i det hele tatt. Det eneste vi kom frem til var at kjæresten min ikke ville han skulle hete Emil allikevel. Vi måtte begynne helt på scratch. Det er anledningen til at jeg ikke har skrevet noe om hva den lille prinsen våres heter enda. Vi har helt enkelt ikke hvert enige om et navn før nå.
Etter at vi i flere dager hadde sett på forskjellige navn vi kunde tenke oss så lagde jeg en liste over forskjellige navn og navnkombinasjoner. Jeg bad Tommy å se på dem og stryke over alle han ikke likte. Samtidig så skulle han skrive ned alle sine forslag. På listen jeg skrev hadde jeg skrevet ned Mathias, det synes jeg er et veldig pent navn. Tommy foreslo Mathias Leander, et navn jeg falt for direkte. Og vi bestemte oss for at dette skulle bli navnet på lillprinsen.
Noe jeg har hvert sikker på hele veien er etternavnet. Hverken jeg eller kjæresten min har veldig vanlige etternavn. Mitt etternavn er jo svensk så det er ihvertfall ikke vanlig her. Av den anledningen så har jeg hele tiden hvert innstilt på at jeg vil ha begge etternavnene. For at begge navnene skal bli brukt som etternavn så må vi sette en bindestrek imellom navnene. Derfor blir etternavnet til lillegull Hagberg-Bjerk.
Navnvalget våres, Mathias Leander Hagberg-Bjerk, er sendt inn til skatteetaten for vurdering. Jeg kunde ikke ha hvert mer fornøyd med valget våres. Jeg synes at navnet er veldig pent og at det passer utmerket til den lille gutten våres. Det er en godt at lille Mathias endelig har fått et navn ♥
Idag var det da torsdag. Dagen for nyfødtfotograferingen av den lille prinsen våres. Fotograferingen overgikk alle mine forventninger og jeg gleder meg virkelig til å få se bildene!
Jeg og lillegutt møtte opp hos fotografen straks etter klokken 13. Vi skulle nemlig gjøre et forsøk på å få tatt det bildet som manglet for at vi skulle få ferdigstilt speilrefleksbildet som vi startet på under gravidfotograferingen aller først. Da vi skulle ta dette bildet så passet fotografen på at jeg lå riktig. Det vil si mest mulig likt som på bildet som vi tok da jeg var gravid. Deretter så plasserte hun lillegull på magen min, der gravidmagen min var på det forrige bildet. Under tiden som hun rettet på åssen jeg og prinsen min lå der på gulvet så følte jeg brått at det rant noe varmt over hele magen og siden min. Den lille godingen min lå der på magen min å tisset meg helt ned! 🙂 Har man med nyfødte å gjøre så er det sånt som skjer 😉
Da vi etterhvert fikk spikret dette bildet så gikk vi over til å ta nyfødtbilder. Jeg lyver hvis jeg sier at den lille gutten min var samarbeidsvillig gjennom hele fotograferingen. Det var han ikke. Men han var langt mer samarbeidsvillig enn hva jeg hadde forventet og fotografen fikk tatt veldig mange bilder som jeg tror ble veldig pene.
Imens vi holdt på med nyfødtbildene så kom også Tommy og Tobias. Vi gikk over til å ta familiebilder da lillemann begynte å bli søvnig. Vi fikk tatt bilder av oss alle fire som familie. Tobias fikk tatt søskenbilder sammen med lillebroren sin. Vi fikk tatt noen bilder av Tommy, meg og minstemann. Sist men ikke minst så fikk jeg og Tommy dessuten tatt noen mor og sønn og far og sønn bilder.
Jeg hadde ganske så store forventninger i forkant av fotograferingen. Man vil jo at alt skal bli perfekt. Nå etter fotograferingen så kan jeg helt ærlig si at jeg kunde ikke ha hvert mer fornøyd. Vi fikk tatt veldig mange forskjellig type bilder og jeg er helt sikker på at det ikke kommer til å bli noen enkel sak å velge ut de bildene vi liker best. Fotografen var den samme som jeg hadde på gravidfotograferingen, en veldig koselig, profesjonell, blid og serviceinnstilt dame. Hvis noen av dere leter etter en flink fotograf så vil jeg virkelig anbefale Marion hos Haslien fotografene!
Jeg tror at jeg og kjæresten min er ganske så enig om at vi ihvertfall vil ha et eller flere søsken bilder, minst et bilde av oss alle fire sammen og noen bilder av minste mann alene. Dessuten så vil vi ha ihvertfall et bilde av mor og sønn, et bilde av far og sønn og et bilde mor, far og sønn. Egentlig et bilde fra hver setting kan man si. Men mest sannsynlig så kommer det ikke til å stoppe der 😉 Jeg kommer helt sikkert til å vilje ha langt flere bilder egentlig. Og så skal jeg jo selvfølgelig ha det bildet som vi skal lage speilrefleks av!
Nå er det bare å glede seg til visningstimen på fredag neste uke 🙂 Det skal bli så spennende å få se alle bilder. Jeg fikk sett noen av bildene kjapt idag og de så kjempe fine ut. Jeg er helt sikker på at de andre bildene også lever opp til alle mine forventninger og mer dertil 🙂
Den aller beste følelsen i verden det må være den følelsen jeg får når Mathias ligger og sover på mitt bryst. Når jeg føler og hører den lille kroppen puste. Stille og rolig. Helt avslappet og fredfullt. Han ligger der så bekymersløs.
Han har det trygt og godt. Han får all den nærhet han trenger. Jeg tror at vi er like avhengige av den nærheten begge to. Når denne tiden er over kommer jeg til å huske de her stundene med saknad.
Jeg får tårer i øynene og hjertet mitt smelter da jeg tenker på hvor heldige jeg og kjæresten min er som har fått bli foreldre til en så fantastisk liten gutt. Og hvor heldige vi er som har to flotte små gutter som gir livet mening ❤
Dette innlegget er rettet til dere som arbeider på fødeavdelingen, barsel og nyfødtintensiven på sykehuset Østfold. Jeg vil rette et stort takk til samtlige av dere som tok så godt vare på meg og kjæresten min og den nydelige lille sønnen våres. Dere hjalp oss å få en fin start på det nye livet våres.
Jeg hadde en fantastisk jordmor som hjalp meg gjennom fødselen min. En jordmor som både jeg og kjæresten min følte oss trygge på og som vi følte tok godt vare på oss. Jeg synes at det er helt fantastisk at noen kan klare å holde seg så rolig under slike omstendigheter. Men jeg må si jeg satte veldig pris på dette. Spesielt da jeg hadde det som aller mest vondt. Da jeg tenkte at det her går ikke så hjalp hun meg gjennom det hele.
På barsel så hadde vi flere flinke jordmødre og barnepleiere. Alle var blide og glade og gratulerte med den lille prinsen våres. Alle var veldig tydelige på at vi måtte bare spørre hvis det var noe vi lurte på. Og at det ikke fantes noen dumme spørsmål. De sjekket at alt var bra med meg og lille gutt. Det var også de som først begynte å lure på om alt ikke stod helt bra til med gutten våres.
Som nybakte foreldre var det ikke noen god følelse vi fikk da vi først fikk høre at lillemann kanskje hadde en infeksjon i kroppen og måtte behandles med antibiotika. Følelsen ble ikke noe bedre da vi kom til nyfødtintensiven og fikk se at de hadde satt nålen, gjennom hvilken lillemann skulle få antibiotikaen, i hodet på han. Det var helt forferdelig å se. Legene som undersøkte lille gull gjorde en fin jobb med å holde oss informert om situasjonen og hva som skulle skje videre. De sjekket heller en ting for mye enn en ting for lite. Noe som var en enorm trygghet for meg og kjæresten min. De ville ikke sende oss hjem før de viste at alt var bra. Ingen hadde kunnet fortelle oss noe mer betryggende i den situasjonen vi befant oss i.
Nå er lille gutt frisk og rask og spiser som en hest 🙂 Etter å ha hvert en tur på helsestasjon idag så vet vi at han får i seg all den næring han trenger. Han hadde nemlig gått opp i vekt og veier nå 3740 gram. Vi koser oss masse her hjemme og nyter all tiden vi har sammen ♥
Takk enda en gang for all hjelp og støtte dere gav under oppholdet våres hos dere!
Lørdag den 14 januar 2017. Det lille guttebarnet jeg fødte for bare noen dager siden er alt blitt en uke gammelt. Denne uken har gått ufattelig fort. Til tross for at vi tilbragte de første fem dagene etter fødselen på sykehuset. Det er følelsen jeg får nå som jeg sitter og ser tilbake på de siste dagene. Det hele føles fortsatt litt uvirkelig. For litt over en uke siden så hadde jeg gravid magen min. Nå har jeg en nydelig liten gutt. En helt fantastisk liten skapning som jeg er blitt så ufattelig glad i at jeg sitter og gråter for meg selv da jeg holder han i armene mine. Det er helt merkelig så sterke følelser han vekker i mammahjertet mitt.
Idag fikk vi besøk av mamma og pappa. I og med at jeg ble mamma så fikk de sitt aller første barnebarn. De ble mormor og morfar noe de begge syntes var veldig koselig. De har ventet hele uken på å få komme hit og treffe lillprinsen. Jeg har sendt en hel del bilder og videoklipp men det er jo noe helt annet å se han i virkeligheten. Mamma storkoset seg da hun satt med den lille gutten våres på fanget. Det gjorde meg veldig glad å se ♥
Tobias kom hjem til oss idag, et par dager tidligere. Det var koselig å ha hele den lille familien samlet. Tobias har hjulpet til med å hente ting og å skifte på lillebroren sin. Han har sutte med han på fanget før første gangen og koset med han. Jeg vil at han skal føle seg så delaktig som mulig og ju mer han får være med på desto bedre 🙂
Idag fikk vi endelig lov til å dra hjem fra sykehuset. Helt siden igår formiddag, da sonden ble koblet bort så har den lille prinsen våres spist bedre og bedre. Han har også hvert langt piggere både igår og idag enn hva han har hvert tidligere. Han har hvert mye mer våken og kontaktsøkende. De samme observasjonene gjorde også legene. Så etter legekontrollen idag så fikk vi lov til å dra hjem.
Etter å ha hvert på sykehuset helt siden lørdag formiddag så syntes jeg dette var en fin beskjed. Siden legene mente at vi trygt kunde forlate sykehuset så er jo det for at de mener at gutten våres er frisk. Det er veldig godt å vite. Hadde han fremdeles hvert i dårlig form så hadde vi ikke fått lov til å dra hjem. Vitskapen om dette var veldig betryggende og det føltes godt å pakke ned alle tingene våres og snu nesen hjemover.
Kjæresten min hadde montert barnesete i bilen igår kveld så alt var klart for hjemferden. Lillprinsen sov den korte turen fra sykehuset og hjem. Han sovnet mens vi fortsatt var på nyfødtintensiven og våknet først da han hadde hvert hjemme i godt over en halvtime 🙂
Etter at vi hadde hvert hjemme en liten stund så kom Tobias for å så hilse på lillebroren sin før aller første gang. Grunnet besøksforbudet på sykehuset så har han ikke hatt mulighet til å gjøre det før nå. Han hadde gledet seg veldig til dette. Da han fikk høre at vi skulle komme hjem idag så ville han veldig gjerne treffe broren sin. Uansett om det bare ble en kort stund før han skulle på fotballtrening. Det virket på han som at han var stolt over å ha blitt storebror igjen 🙂 Det gjorde meg varm i hjertet, Jeg elsker den lille familien min ♥
Det er herlig å være hjemme igjen. Bare det å kunne sove i sin egen seng er herlig. Bare det å ha noe å ta seg før da lillegutt ligger og sover skal bli deilig. På sykehuset har vi hatt mer en fullt opp med å bekymre oss, gå frem og tilbake fra rommet og til nyfødtintensiven og å pumpe brystmelk for å få igang melkeproduksjonen mens gutten våres gikk på antibiotika og trengte ekstra mye mat. Nå skal det bli godt å komme inn i den nye hverdagen våres. Den nye hverdagen med et nytt familiemedlem ♥ Jeg gleder meg veldig til tiden fremover og jeg skal nyte hvert eneste sekund ♥
Nå har det hvert veldig stille her på bloggen i noen dager. Jeg har ikke skrevet så mye som en setning siden fredag. Og det med veldig god grunn. Lørdag den 7/1-2017 kl 18:47 ble jeg og kjæresten min foreldre til verdens vakreste lille gutt. Da han kom til verden så veide han 3600 gram og var 51 cm lang. Han er den vakreste og mest velskapte lille gutten jeg noen gang har sett. Han er helt fantastisk ♥ Han er perfekt ♥ Han er mammas lille hjerte ♥
Kjæresten min var med meg gjennom hele fødselen og det setter jeg veldig stor pris på. Spesielt med tanke på at jeg vet hvor mye han mistrives på sykehus. Det må ha hvert vanskelig for han å stå ved siden av meg å se meg ha det så vondt uten å kunne hjelpe. Han følte seg nok både liten og hjelpeløs. Det var jo ikke mye han kunde gjøre utenom å komme med oppmuntrende ord og en hånd å holde. Men hans nærvær betydde utrolig mye. Bare det at han var der var betryggende, jeg var ikke alene om å gå igjennom det hele. Han var der hos meg. Han stod ved siden min og det var en stor trøst i det å kunne få øyekontakt med han da jeg hadde det som mest vondt.
Direkte etter fødselen så var vi ganske medtatte alle tre. Jordmødrene og legene på barselavdelingen syntes at gutten våres pustet litt raskt til tider. De trodde at dette skulle gå over i løpet av natten og at det kun var grunnet at han svelget en del fostervann under fødselen. Dagen etter hadde gutten våres fortsatt litt rask pust og dessuten litt feber. De tok blodprøver for å finne ut av om han hadde noen infeksjon i kroppen. Han hadde litt høyere verdier enn hva han burde ha, noe som ikke var helt unormalt. Men i tillegg til den raske pusten så syntes legene at verdiene var så pass høye at de valgte å begynne å gi han antibiotika på søndag kveld. Egentlig så skulle vi ha fått lov til å dra hjem på mandag formiddag men isteden så ble lillegutt lagt inn på nyfødtintensiven for overvåking.
I skrivende stund så er vi fortsatt på sykehuset. Den lille gutten våres er blitt litt piggere og de avsluttet antibiotikakuren på formiddagen idag. Vi skal bli igjen her på sykehuset ihvertfall frem til imorgen. Fremst for at de skal se om han klarer å spise nok på egen hånd. Men også for å se på responsen på at antibiotikaen er blitt tatt vekk. Kroppen trenger mer væske og næring under en slik antibiotika kur en ellers for at den skal kunne håndtere og bryte ned medisinen. Grunnet dette så har han fått mat på sonde i tillegg til det han har ammet og har da ikke trengt å jobbe så mye for maten som hva han kommer til å bli nødt til da vi kommer hjem.
Planen er at om han er flink til å spise å få i seg nok næring på egen hånd så får vi dra hjem imorgen. Det hadde hvert veldig godt å få komme hjem. Hjem og begynne det nye livet og den nye hverdagen våres. Men både jeg og kjæresten min er enige om at vi heller blir på sykehuset en dag ekstra eller to. Det viktigste er at gutten våres har det bra. Så lenge vi er på sykehuset så bli han holdt under oppsikt og godt tatt vare på. Det er en trygghet for oss at de heller beholder han her en dag ekstra en at de sender oss hjem i usikkerhet. Igår kveld og idag så har vi fått ha han med oss inn på rommet våres igjen og det gjør at alt føles mye lettere, uansett om vi fortsatt er kvar på sykehuset.
Det er ikke helt enkelt å være nybakt mamma og ikke få ha det lille barnet hos seg hele tiden. Nå vet jeg virkelig åssen det føles ut å være mamma og være bekymret for barnet sitt. Jeg er veldig takknemlig for at han ikke er alvorlig syk. En infeksjon er en bagatell i forhold til mye annet. Og den lille gutten min blir godt passet på av både meg, pappaen sin og all sykehuspersonell. Vi kommer til å gjøre alt for at han skal ha det bra. Nå og for all fremtid. Jeg elsker det lille hjerte mitt ♥♥♥
Idag har jeg og kjæresten min hvert på visningstime for å få se bildene som ble tatt da jeg var på gravidfortografering forrige uke. Under dagens visningstime så fikk vi en gjennomgang av hvilke type produkter fotografen tilbyr. Det var alt fra enkeltbilder i forskjellige størrelser, til collager og fotoalbum. Det finnes mye fint å velge på men både jeg og kjæresten min hadde tenkt oss et album i første omgangen.
Men selvfølgelig så finnes det ikke kun en type album. Nei, det finnes album med alt fra 10 til 40 bilder. Det finnes album der man kun har enkeltbilder og det finnes album der man har en variasjon av enkeltbilder, collager og tekster. Det skal ikke være enkelt å velge. Vi begge tenkte at 10 bilder ikke var nok men at det var bedre med et album med 22 bilder. Da er et bilde forside på albumet, et bilde bakside og de resterende 20 bildene er de bildene man finner inne i albumet.
Det var spennende å endelig få se alle bildene. På selve fotograferingen så viset fotografen meg noen av bildene underveis men det her var noe helt annet. Fotografen hadde plukket ut de bildene som var best fra fotograferingen. Alt i alt hadde hun tatt nærmere 1000 bilder og nå hadde vi 259 bilder å velge på. 259 bilder skulle bli til 22! Vi gikk igjennom hvert eneste bilde. Det var veldig mange pene bilder. Det syntes både jeg og Tommy. Men jeg må si det føltes litt rart å se seg selv på den måten. Det er lissom ikke sånn som jeg opplever at jeg ser ut da jeg ser meg selv i speilet.
Det var ingen enkel oppgave å plukke ut 22 bilder av så mange. Mange bilder var snarlike men da var det vanskelig å avgjøre hvilket bilde man likte best. I første runden klarte vi å plukke ut 58 bilder. Bare det var vanskelig. Deretter så vi igjennom alle de 58 bildene en gang til for å så plukke ut de 22 vi likte aller best. Vi prøvde å plukke ut bilder fra forskjellige vinkler og positurer for å få en fin variasjon på bildene. Og da vi endelig hadde valgt ut de bildene vi ville ha så følte jeg meg veldig fornøyd. Det føltes ut som at vi hadde valgt de riktige bildene. Og det føltes veldig fint at vi hadde sett alle bildene sammen og valgt de vi begge likte aller best.
Siden det kun var en visningstime idag så har ikke fått med meg noen av bildene hjem enda. Jeg har derfor ikke noen bilder fra fotograferingen å vise frem for dere idag. Bildene skal redigeres og albumet skal lages. Et av bildene kan ikke ferdigstilles før etter det at babyen er blitt født. Det skal nemlig bli et før/etter bilde. En refleksjon der man på det ene bildet ser meg med gravidmagen og på det andre med den nyfødte hvilende på magen. Så i løpet av noen dager etter fødselen så skal jeg altså tilbake til fotografen for å ta ihvertfall et bilde til. Jeg gleder meg veldig til å få se det ferdige resultatet! Dette albumet og disse bildene vil bli et minne for livet. Jeg er heldig som har en så snill og god kjæreste som gav meg en så fantastisk fin julegave ♥
Jeg har enda ikke født og vil derfor ta opp dette tema før den dagen kommer. Jeg har et flertall ganger lest på Facebook om foreldre som som er blitt skuffet da de ikke har fått være de første til å annonsere for omverden at deres barn er blitt født. Det har noen andre rett og slett har tatt seg friheten å gjøre før de har fått gjort det selv. Jeg sier ikke at det har hvert vonde hensikter bak det folk har skrevet. Men at det har hvert lite gjennomtenkt. Det å legge ut noe som helst som avslører at en fødsel har skjedd før barnemor og barnefar selv har gått ut med dette er respektløst etter min mening. Jeg mener at det er en foreldrerett å få være den som forteller omverden om dette.
Ingen skal ta seg friheten å legge ut et bilde på mitt barn før jeg selv eller barnefar har gjort det. Ei heller en tekst om hva som har skjedd. Dette er forbeholdt mor og far. Ikke engang en gratulasjon vil jeg se før vi selv har valgt å gå ut med at fødselen er overstått og at alle mår bra. Ikke fra besteforeldre, svigerforeldre, søsken, familie, venner, bekjente eller noen andre for den sakens skyld.
Vi selv kommer til å gå ut med dette da vi er klare for det. Ingen andre skal komme oss i forkjøpet. Jeg tror og håper at ingen i vår nærhet ville ha gjort dette. Men jeg tar det heller opp i forkant av fødselen enn da det brått alt har skjedd. Jeg håper at alle rundt oss respekterer dette. Og at alle tenker seg om en ekstra gang før de poster noe som rører fødselen og barnet våres i sosiale medier. Sjekk om vi har gått ut med det offentlig før dere skriver noe som helst!
Hva gjør du deg for tanker om dette? Synes du at det er en foreldrerett eller synes du at det er greit at hvem som helst sprer nyheten? Har du opplevd dette eller vet om noen som har gjort det? Gjerne kommenter! 🙂
Idag har jeg hvert hos jordmor på svangerskapskontroll. Jeg tror at dette var den siste kontrollen men jeg har uansett fått satt opp en ny time for enda en svangerskapskontroll den 10 januar, samme dag som jeg har termin. Hvis jeg ikke har født før den kontrollen så vil det bli satt opp en time på sykehuset for videre sjekk en uke etter termin.
På sjekken idag så var blodtrykk og urinprøver helt fine. Jordmor var dokk ikke helt fornøyd med vekten min. Siden forrige kontroll, som var for ti dager siden, så har jeg gått ned 0,4 kg. Så egentlig har jeg ikke gått opp noe i vekt de siste fire ukene. Idag veide jeg 78,1 kg, på forrige kontroll så veide jeg 78,5 kg og gangen før der igjen så veide jeg 78,0 kg. Jeg har ikke noen god forklaring på dette. Jeg har ikke spist hverken mer eller mindre enn vanlig. Det eneste jeg kan tenke meg er at det kan være et resultat av at jeg ikke har fått trent slik som jeg pleier og at muskelmassen rett og slett har begynt å minke.
Det hørtes ikke ut som at det var noe direkte unormalt at vekten stagnerte i slutten av svangerskapet. Det var nok mer det at jeg faktisk veide mindre en sist gang som gjorde henne litt bekymret. Hun skulle kontakte fødeavdelingen i løpet av dagen og forhøre seg med dem hva de tenkte om saken. Om de ville at jeg skulle komme inn til dem på kontroll. Det kunde jo hende at jeg mistet fostervann. Hun prøvde å ringe dem flere ganger i løpet av tiden jeg var der men kom ikke frem. Før jeg fikk dra hjem så tok hun en kopi av verdiene mine. Hun sa også at hun skulle ringe meg hvis de på fødeavdelingen ville at jeg skulle komme inn. Jeg har ikke hørt noe mer så da var det nok ikke noe å bekymre seg for.
Fødselen nærmer seg uansett og jeg tror at jeg kommer til å få ta turen til sykehuset i løpet av de nærmeste dagene. Jeg tror ikke at jeg kommer til å gå over termin. Jeg tror heller ikke at jeg kommer til å rekke enda en svangerskapskontroll.
Fødeavdelingen og nyfødtintensiven på Sykehuset Østfold er fortsatt stengt for besøkende. Grunnet både influensa og omgangssyke. Jeg leste så sent som i ettermiddag at det kun er far og medmor som har lov til å være på sykehuset sammen med mor og barn. Jeg håper selvfølgelig at Tobias skal få lov til å komme å hilse på lillebroren sin på sykehuset. Og at han skal få møte broren sin sammen med kun meg og Tommy da han møter han for aller første gang. At alle i den lille familien min skal få treffes uten noen andre til stede for aller første gang ♥(sykehuspersonalet teller ikke).
Jeg hadde gjerne vilt ha mamma og pappa på besøk på sykehuset. Men med tanke på at de bor langt vekk og at det ikke er bare å stikke avgårde fra jobb så kommer de helt sikkert ikke til å komme før vi alt er hjemme. Utenom min egen og Tommy sin familie så vil jeg ikke ha besøk på sykehuset. Jeg ønsker at foreldrene våres skal få mulighet til å treffe barnebarnet sitt før noen andre gjør det. Alle andre kan vente til dess at vi er kommet oss hjem. Gjerne kall meg sær, det bryr jeg meg veldig lite om 😉
