Jeg skrev et lite kort innlegg igår om at jeg nå tenker å bytte domene eller plattform. Jeg bytter til wordpress.com og har der opprettet et eget domene. Dere kan komme dere direkte til den nye bloggen gjennom å klikke HER. Det hadde hvert veldig koselig hvis dere hadde hatt lyst å følge meg videre på den nye bloggen. Innholdet vil ikke bli forandret på, jeg kommer fortsatt til å skrive om trening og kosthold, graviditeten og om det å være blivende mamma.
Jeg håper å få se dere på den nye siden min 🙂 Takk for tiden her og takk for alle hyggelige kommentarer og tilbakemeldinger.
Hvis noen av dere vil lese innlegget fra min babyshower så klikk HER
Hei dere! Igår så lå hele blogg.no nede hele dagen og derfor fikk dere ikke noe oppdateringer igår. Idag har det gått i et kan man si så jeg har ikke rukket å skrive noe før først nå.
Jeg skal fortelle dere hvorfor 🙂 Mine nydelige venninner hadde ordnet med overraskelse babyshower til meg da jeg var klar på jobb. Ble skikkelig tatt på sengen! Dette kan dere lese mer om på ptmamma.com om ikke så altfor lenge. Jeg bytter nemlig domene til wordpress istedenfor blogg.no. Jeg håper at dere ønsker å følge meg videre <3
Siden jeg har min giveaway igang her på bloggen så kommer jeg selvfølgelig til å presentere vinneren også her neste uke.
På tide med en ny giveaway, synes dere ikke det? Det synes jeg. Det er min måte å gi noe tilbake til dere som leser bloggen min. Jeg setter veldig stor pris på alle hyggelige kommentarer, delinger og liker klikk jeg får av dere.
Denne gangen er premien langt mer knyttet til hva jeg driver med og hva jeg skriver om enn hva den var sist gang. Denne gangen er premien en pakke med Booty Builder Mini Bands. Strikkene som jeg selv er så fantastisk glad i. Du kan lese mer om Mini Bands og hvorfor jeg liker dem så godt HER. Du kan også få tips på fine øvelser der du kan bruke Mini Bands HER.
Hvis du vil prøve lykken og kanskje kapre ditt eget sett med Mini Bands så meld deg på til konkurransen nå!
Etter å ha spist en “fruktig frokost” så er det på tide å ta tak i dagen og alt som skal gjøres før jeg skal på jobb. Med mange planer på agendaen så er det viktig å få i seg en ordentlig frokost. Da får man opp energien og holder blodsukkeret i sjakk frem til neste måltid. Jeg ser på frokost som det viktigste måltidet i løpet av dagen og jeg virkelig elsker frokost. Frokost er favorittmaten min 😉 Idag ble det Biola blåbær med fersk frukt, nøtter, frø og korn. Nå er energien på topp og jeg skal straks ta med Eroc ut på en langtur.
God morgen kjære lesere! Idag har jeg hvert på ny svangerskapskontroll hos legen. Forrige uke var jeg hos legen kun for en ekstra sjekk da jeg var bekymret grunnet kraftige magesmerter. Idag var det vanlig rutinekontroll med urinprøver, blodprøver, vektmåling etc. Den lille i magen vokser som han skal og alle mine verdier er bra så det er veldig godt å vite ♥ Han ligger fortsatt med hodet nedover i bekkenet så han har gjort seg klar for hva som komme skal.
Jeg kan jo si at jeg er ikke veldig glad i stelle meg på den vekten hos legen. Hjemme veier jeg meg aldri lenger. Jeg vet veldig godt at jeg skal gå opp i vekt og at det er en del av prosessen så jeg tar det helt med ro. Men jeg liker fortsatt ikke å se at vekten blir høyere og høyere. Det har med min bakgrunn og fortid å gjøre. Har man en gang hatt en spiseforstyrrelse så har man ikke en helt normal tankegang når det kommer til sin egen vekt. Men det er ikke noe jeg gjør noe med for det plager meg ikke i den forstand, det er bare noe som underbevisstheten automatisk reflekterer over. Hvis jeg ser i journalen min så veide jeg 67 kg fullt påkledd og med frokost i magen da jeg var på den første kontrollen allerede i uke 11. Nå idag, i uke 30, så veide jeg 74,7 kg fullt påkledd men uten å ha spist (var litt trøtt på morgen idag så spiste frokost etter legetimen). Jeg har ikke gått opp så mye som 10 kilo enda og det synes jeg bare er fint så lenge legen sier at alt er bra med den lille gutten min.
Mange sier at jeg har liten mage for å være så langt på vei (6,5 måned). Jeg ser ikke på det som noe negativt, jeg synes det er flott. Jeg vet at magen mest sannsynlig vil vokse til seg en god del under de siste månedene. Men jeg synes at det er ganske fint hvis jeg ikke går opp mer i vekt enn hva som er nødvendig og hvis magen ikke blir kjempe stor. Det gjør det jo lettere for kroppen å gå tilbake til normalen etter fødselen. Jeg ser ikke på graviditeten som en periode der jeg skal spise akkurat hva jeg vil for jeg blir jo tykk uansett. Nei det er ikke jeg som blir tykk, det er barnet mitt som vokser inne i magen. Hvis jeg spiser hva jeg vil av ting som hverken jeg eller barnet mitt har godt av da blir jeg tykk. Spesielt hvis jeg setter meg til i sofaen og kutter ut fysisk aktivitet samtidig. Og da får jeg en tøff jobb da jeg vil komme meg i form igjen.
Jeg vet at magen min er blitt større, den skal bli det. Men det gir ikke noen grunnlag for å kalle meg tykk eller fet. Dette er ord du skal være veldig forsiktig med når du snakker med noen som tidligere har slitt med en spiseforstyrrelse. Når du snakker med hvem som helst egentlig. Du kjenner ikke nødvendigvis til fortiden til den du snakker med og vet da ikke hva denne eventuellt sliter med. Bruk disse ordene på riktig måte. Jeg hater når noen sier til meg at nå har du blitt tykk og rund. Jeg mener det, jeg oppriktig hater det. Så tenk deg godt om. Jeg vet jeg ikke er tykk. Jeg har fått stor mage fordi barnet mitt vokser der inne, men jeg er ikke blitt noe større noen andre steder på kroppen. Jo brystene, men det er også naturlig. Så jeg vet jeg ikke er tykk eller fet, men det er ikke noen god følelse når noen sier sånn allikevel. Så bare la vær. Det er ikke alle som er sterke nok til å håndtere det så bare la vær. Si noe hyggelig istedenfor.
Dette innlegget har jeg tenkt å skrive en stund, men jeg har ikke tatt meg tid til det. For dere som følger bloggen og for dere som bare svipper innom engang iblant så kan det være greit å vite litt om hvem det er som skriver. Når jeg skriver om trening for eksempel, så føles det helt sikkert lettere for deg som lesere å ta til deg av råd og tips hvis du vet at jeg faktisk vet hva jeg driver med. At du vet at jeg har en del trenings erfaring og utdanning innenfor det aktuelle temaet. Sånn tenker ihvertfall jeg. Jeg stoler ikke på hva hvem som helst sier hvis jeg ikke vet at denne personen faktisk vet hva den snakker om eller ihvertfall har noe grunnleggende kunnskap. Derfor vil jeg fortelle dere litt om min treningsbakgrunn.
Da jeg gikk i fjerdeklasse på barneskolen så begynte jeg på rideskole, av den enkle grunn at jeg var veldig glad i hester. Dette var all fysisk aktivitet jeg drev med jevnlig og det var kun en gang hver uke. Før dette hadde jeg gått på barnegymnastikk en gang i uken og det var like mye lek som trening. Det var først da jeg begynte på videregående som jeg startet å interessere meg for det å være fysisk aktiv og holde kroppen i bevegelse. Det var i den perioden da hormonene løp amok og jeg fikk former og gikk opp i vekt. Da begynte jeg å jogge for å gå ned i vekt (noe jeg egentlig ikke trengte). Da jeg begynte 8 klasse så startet jeg å spille håndball sammen med flere av de andre jentene i klassen min. Dette gjorde jeg i ca 1 1/2 år, etter det så ble laget våres lagt ned fordi vi ikke var tilstrekkelig mange som ville fortsette.
I samme periode som jeg spilte håndball så begynte jeg å trene judo. Mest fordi mine brødre alt trente judo og jeg syntes det så gøy ut. Det var det og dette var noe jeg fortsatte med i mange år. Jeg fikk etterhvert gå instruktørkurs for å kunne holde i treningene for de i barnegruppene. Jeg syntes dette var veldig gøy og i 3-4 års tid så trente jeg judo ihvertfall 3×2 timer i uken. Jeg tror jeg holdt på med judo i så lenge som seks år alt i alt. Men med et opphold da jeg hadde for mye med skole i en periode og hadde dårlig med treningpartnere på samme størrelse/vektklasse. Dojon der jeg trente lå i samme bygning som et lite gym og en svømmehall så jeg pleide å svømme hver lørdag i tillegg til alt det andre, Her tok jeg også et dansekurs sammen med en venninne for moro sin skyld.
Da jeg flyttet hjemmefra da jeg var 19 år så begynte jeg å trene på et treningssenter for aller første gang. Dette var et lite privateid treningssenter og jeg lærte fort å kjenne alle som jobbet der og ble etterhvert en del av gjengen. Jeg trente mest gruppetreningstimer. Alt som fantes av Les Mills timer den gangen, Body Pump, Body Step; Body Attack og Body Balance. Imens jeg trente her så bestemte jeg meg for å ta et aerobicinstruktørskurs. Dels for at jeg ble veldig inspirert av de som jobbet som instruktører, dels for at jeg elsket å trene og sist men ikke minst for at det var noe som skikkelig skulle ta meg utenfor komfortsonen min. Jeg syntes det var skikkelig skummelt å snakke foran andre mennesker. Jeg tok kurset og klarte teoriprøven, men strøk på den praktiske delen der vi måtte filme oss selv. Jeg fikk aldri muligheten til å prøve på nytt for i samme slengen så lade senteret ned og jeg begynte skole langt unna. Det var på dette senteret som jeg først startet som instruktør og som jeg fikk opp øynene for treningsbransjen. Her instruerte jeg mine første spinningtimer og aerobictimer.
Etter dette så trente jeg veldig mye til og fra. Jeg var innom forskjellige treningssentre litt utifra hvor jeg bodde. Da jeg flyttet til Strømstad da jeg var 24 år så begynte jeg å trene på et senter der jeg ble sendt avgårde på Body Pump instruktørskurs etter bare noen få uker. Der trente jeg og instruerte jeg mange timer hver uke i over et års tid. Da jeg etterhvert traff kjæresten min og vi flyttet til Norge så hadde jeg et lite opphold i treningen, men ikke under noen lenger tid. Jeg arbeidet på den tiden innenfor papirindustrien og hadde hatt treningen kun som en hobby og ekstrajobb. Da de brått skulle si opp flere personer på fabrikken der jeg jobbet så søkte jeg på en fulltidsstilling på et treningssenter og den fikk jeg. Her jobbet jeg bla. med salg av medlemskap og som treningsinstruktør. Da lønnen ikke var god nok for at jeg skulle få ting til å gå rundt så måtte jeg finne på noe annet i en periode.
I august 2014 så skulle jeg melde meg inn på et nytt treningssenter som jeg blitt anbefalt. Det endte med at jeg gikk derifra med en avtale om et intervju senere samme uke. Jeg begynte å jobbe der allerede uken etter. Den gangen var det kun 3 kvelder i uken men nå har jeg 100% stilling på samme senter. Jeg startet der som resepsjonist og deretter også som gruppetreninginstruktør. I januar 2015 så begynte jeg på min personlig trener utdanning på Norges IdrettsHøyskole (NIH) og ble uteksaminert den 6 oktober 2015. Jeg har siden dess jobbet også som Personlig trener på senteret. Under de to årene som jeg har jobbet på senteret så har jeg også tatt flere forskjellige kurs innenfor kjeden for å bli bland annet Minus+ instruktør (instruktør for våres livsstilsforandringskurs).
Jeg har gjennom årene prøvd mange forskjellige typer av gruppetrening men det jeg selv personlig finner mest glede og treningsutbytte i er uten tvil styrketrening. Det er det jeg synes er mest morsomt og interessant. Og en kombinasjon av styrketrening og utholdenhetstrening er for meg et vinnende konsept.
Jeg har under min tid innenfor treningsbransjen fått en del erfaring og kunnskap men jeg ser ikke på meg selv som ekspert eller ferdig utlært. Jeg har masse igjen å lære, MASSE. Og jeg synes det er morsomt å lære så det kommer til å bli flere utdanninger og kurs etterhvert. Jeg sitter akkurat nå i tenkeboksen og vurderer hvordan jeg vil gå videre og hva jeg bør satse på.
Men husk en ting. Uansett hvor mye erfaring, utdanninger og kurs du har i sekken din så blir man ALDRI ferdig utlært! Vær ydmyk.
Klem Marlene♥
#trening #personlig trener #PT #personaltrainer #gravid #familie #kjærlighet #active #healthylifestyle
Hva gjør du som jobber med trening og helse hvis du ser en person, jente eller gutt, som kommer på trening nesten hver dag og trener hardt og lenge hver gang. Han/hun går ned mer og mer i vekt. Tenker du at den her personen, den er virkelig flink til å stå på! Eller begynner du kanskje å lure litt på om det finnes noen spesielle grunner til at personen trener så hardt og mye? Den samme personen begynner å senke blikket og blir mer og mer innestengt. Det blir vanskeligere å få kontakt for å så kunne hilse. Hva tenker du? Hva gjør du? Reagerer du da denne personen som har pleid å være på trening hver bidige dag brått ikke dykker opp på flere dager, uker eller måneder?
Jeg vet hva jeg hadde tenkt. For 13-16 år siden hadde denne personen kunnet hvert meg selv. Jeg har hvert der selv. Jeg har hvert den jenta som trente mer og mer og mer og mer. Jenta som ikke sluttet før hun hadde gjort akkurat det hun hadde sett for seg før hun kom på trening, uansett hvor sliten jeg ble. Jeg har aldri hvert veldig glad i å løpe, men hadde jeg bestemt meg for å løpe en mil da var det akkurat det jeg gjorde. Jeg var ofte plaget med vondt i knærne når jeg var yngre, det er jeg nå også hvis jeg løper mye. Men det stoppet ikke, klarte jeg ikke å løpe hele veien så haltet jeg den siste biten for så vondt gjorde det. Det gjorde vondt så tårene trillet men jeg bet meg i leppa og fortsatte for jeg var ikke ferdig.
Jeg er blitt veldig observant på små ting, små forandringer. Jeg har hvert der selv, jeg vet hva jeg skal se etter. Jeg vet hva det handler om og jeg vet åssen den her personen føler seg. Jeg vet det så veldig, veldig godt. Denne personen trener ikke for å nå et spesielt mål innenfor trening. Denne personen trener ikke for å bli sterkere eller raskere. Ihvertfall så er ikke det det største målet. Denne personen trener for å gå ned i vekt for denne personen føler seg tykk og fet uansett hvor tynn du opplever at personen er. Da du kan se at benene rundt halsen og brystet stikker ut så føler seg den her personen fortsatt fet og er fast bestemt for å gå ned enda mer i vekt. Den her personen har det ikke bra med seg selv. Det er ikke sikkert at personen selv er klar over hvor ille situasjonen er. Det er ikke sikkert at den her personen vet åssen han/hun skal håndtere saken. Den her personen trenger å bli sett! Ikke ignorert eller nonchalert. Men denne personen gjør mest sannsynlig hva han/hun kan for å gjøre seg usynlig når det han/hun egentlig trenger er å bli sett.
Det finnes ikke noe den her personen trenger mer enn å bli sett. Bli sett og fortalt at du er bra akkurat som du er. Den her personen føler at han/hun ikke er verdt noe. At han/hun ikke passer inn og ikke lever opp til forventningene. DERFOR trenger denne personen bli sett.
Hva gjør da du som jobber med helse? Du som jobber på for eksempel et treningssenter? Gjør du noe i det hele tatt? Hvis denne personen blir borte fra trening er det større sannsynlighet for at personen er blitt lagt inn på sykehus enn at den har sluttet å trene av egen fri vilje. Hvis ikke personen har tatt til andre langt mer destruktive metoder for å nå målet sitt. Vi som jobber med trening og helse og skal fronte en sunn livsstil og være gode forebilder har et ansvar. Et ansvar for de menneskene vi møter gjennom jobben vår. Vi har et ansvar å ihvertfall prøve å hjelpe. Det er ikke sikkert at vi får det til, men det vet man ikke før man har prøvd. Det er ikke lett å vite åssen man skal gå frem, nei jeg vet. Men det går å vise vedkommende at man finnes der. At man har sett vedkommende. Det går å spørre om alt er bra, det går å strekke ut en hjelpende hånd. Det er ikke alltid at familie å venner når frem til en person som lider av en spiseforstyrrelse, men det kan hende at DU, en egentlig fremmed person når frem.
Termin: Jeg er nå i svangerskapsuke 30 (29+2). Jeg er i trimester 3, graviditetsmåned 8 og hele 72,7% av svangerskapet er overstått. Det vil si at jeg nå har 77 dager igjen til termindato den 10 Januar 2017. Formen er fin, unntatt fra plagene med vondt i bekkenet og nedre del av korsryggen. Korsryggen plager meg mer og mer. Og jeg bli sliten i ryggen fort da jeg står opp hele dagene på jobb. Jeg må bli flinkere til å sette meg ned å slappe av litt oftere for å avlaste ryggen litt.
Denne uken fikk jeg ikke til å trene så mye som jeg ønsket siden jeg hadde skikkelig hodepine både onsdag og torsdag. Men jeg fikk til noen økter. Det føles godt for kroppen å holde seg i bevegelse så det er jeg veldig glad for. Det å sette seg til er ikke aktuelt. Absolutt ikke. Jeg står fast ved at fysisk aktivitet er bra både for meg og for babyen min.
Ukens aktivitet i magen: I magen er det liv og røre. Jeg tror at det er en liten karate kid der inne for han sparker til ganske så ordentlig til og fra. Det begynner sikkert å bli litt trangt der inne. Magen vokser og det gjør den lille gutten våres også ♥♥ Jeg gleder meg så masse til jeg får holde han i armene mine og den lille familien min får møte han for aller første gang ♥♥♥
Ukens tanker om fødselen: Det føles fortsatt ut som at det er ganske langt igjen til fødselen. Men det er jo egentlig ikke det. Egentlig er det ikke lenge igjen i det hele tatt. Tiden har gått veldig fort så langt. På torsdag har jeg ny kontroll hos legen og neste uke har jeg time hos jordmor hvis jeg ikke husker feil. Det skal bli litt spennende. Så langt så har ingenting blitt sagt om hverken fødsel, amming eller slike ting så jeg er litt spent. Jeg vil gjerne være så forberedt som jeg kan bli, på de ting som det er mulig å være forberedt på.
Cravings?: Kanskje er jeg så heldig at jeg slipper? Jeg lever fortsatt i håpet for jeg har fortsatt ikke noen cravings. Ikke i det hele tatt. Og jeg håper fortsatt at hvis jeg får det, så får jeg det etter et eller annet sunt 😉
Endelig hjemme etter en lang arbeidsdag. Eller egentlig ikke så mye lenger enn hva en arbeidsdag pleier å være for folk flest, men lenger enn en vanlig mandag for meg. Jeg pleier vanligvis å jobbe 6 timer mandag ettermiddag men idag hadde jeg booket inn 2 PT kunder før jobb og da ble dagen brått 8 timer. Det merker jeg godt på kroppen nå. Jeg er skikkelig sliten i korsryggen etter å ha stått opp i hele dag og det var skikkelig deilig å få sette seg ned nå.
Men akkurat nå så prøver jeg å jobbe så mye jeg kan. Ene og alene av den grunn at jeg vet ikke hvor lenge jeg orker å stå på. Skal jeg få bra nok grunnlag for foreldrepengene mine så må jeg ha mest mulig i lønn nå den siste tiden for å veie opp for at jeg ikke har tjent fullt så mye de siste månedene. Det er et puslespill å få ting til å gå ihop til tider. Så det er bare å stå på.
Etter å ha tatt en prat med NAV idag så er jeg blitt litt klokere hva det gjelder foreldrepenger og hva som utgjør den største forskjellen mellom 80% og 100%. Jeg vil helst av alt ha 59 uker med 80% og ikke 49 uker med 100% men det kommer ikke til å bli helt enkelt. Derfor er jeg glad at jeg orker å stå på å jobbe så mye som jeg gjør. Jeg vet at det gjør forskjell akkurat nå. Jeg føler at de 10 ukene har mye og si, og jeg synes det er altfor tidlig å gi ifra seg barnet sitt tidligere enn det. Hadde det hvert mulig så hadde jeg nok velet gå hjemme enda lenger.
Nå skal jeg hvile litt før sengen roper på meg. Imorgen er en ny dag og den dagen starter tidlig.
Mandag morgen og jeg har nettopp levert guttungen på skolen. Da var det på tide å få i seg litt frokost før dagen starter på ordentlig. Jeg begynner ikke på jobb før kl 13 men jeg har allikevel en del som må bli gjort før den tid. Jeg hadde veldig lyst på smoothie til frokost men hadde ikke helt oversikten over hva vi hadde hjemme. Så det fikk bli en “man tar hva man har” smoothie kan man si 😉 Men den ble god, veldig god faktisk. Og nå er jeg klar for å ta tak i dagens alle gjøremål!
Putt all frukt og bær i mikser. Siden jordbærene er frosne så tar det litt lenger tid enn ellers før alt er blandet. Tilsett kesam og miks litt til så at alt blander seg godt og så at det ikke er noen hele biter igjen.
Server sammen med for eksempel havregryn, linfrø, solsikkefrø og valnøtter for å øke næringsinnholdet og du får en god start på dagen.
Ha en fantastisk mandag! Og husk at det er en ny uke, nye dag og nye muligheter ♥
