Hva passer vel bedre enn hjemmelaget, varm eplepai en ruskete høstdag? 😋 Med litt vaniljesaus eller vaniljekesam ved siden av så finnes det ikke noe som slår det.
Siden naboen vår fikk så mye epler på sine trær i år så har jeg fått masse fine epler som jeg har kuttet opp og lagt i fryseren for å spare til senere. Så nå kan vi kose oss med eplepai med friske epler nårhelst vi ønsker 🤗
Igår ettermiddag bestemte jeg meg for å teste en ny vri på en av mamma sine oppskrifter på eplepai i et forsøk å gjøre den litt sunnere. Jeg ville ikke bytte ut sukkeret mot noe annet siden jeg ikke vil gi søtningsmiddel til Mathias enda. Men det går ann å bytte ut sukker mot sukkrin for den som ønsker en enda sunnere vri 😉 Det jeg gjorde var at jeg byttet ut alt hvetemel mot rugmel og havregryn og minket litt på mengden smør. Og vet dere, det smakte faktisk enda bedre enn originalen! Dette er en klar vinner 😉😋
Putt eplebitene i en ildfast form. Bland sammen mel, havregryn og sukker. Tilsett smør ( kutt det opp i små biter så blir det lettere å jobbe med). Bland sammen for hånd eller med mixer. Det skal ikke bli en jevn og fin deig! Du skal smuldre blandingen over eplebitene.
Stek paien i ovnen på 225 grader i ca 20 minutter. La den deretter avkjøles litt før servering.
Server med vaniljekesam eller vaniljesaus 😋 Nyt!
Test ut oppskriften! Og gjerne gi meg en tilbakemelding på hva du synes 😊
Det er ikke alltid så lett å få ihop kabalen og rekke alt man skal. Man skal se etter barna, holde noenlunde orden hjemme, vaske klær, lage mat, hente og kjøre barn på skole og treninger… osv, osv… listen kan gjøres lang. Det er mange ting som skal falle på plass for at man skal føle at man har tid til overs til å bruke på seg selv eller på det man selv har lyst til.
Jeg har helt siden jeg var tennåring hvert veldig interessert av trening. Trening av alle mulige varianter. Og det er noe jeg er nøye med å prøve å få til uansett om hverdagen er travel nå som jeg har små barn. Oftest så passer jeg på å trene på formiddagen. Det er da det er enklest å få det til. Da er Tobias på skolen og Mathias liker seg veldig godt i barnepassen på treningssenteret. Christian liker fortsatt og være med meg inn på senteret. Det er mye spennende å se på og det er ofte veldig godt og sove litt i bilstolen en stund.
Men det er ikke alltid minstemann synes at det er like morsomt å være med det er klart. Men da er det så veldig fint at det faktisk går ann og inkludere barna i treningen! Treningen kan bli morsom og givende for både mor/far og barnet! Christian pleier å sitte på magen min da jeg gjør bekkenhev. Da jeg gjør knebøy kan jeg holde han forran meg. Gjør jeg øvelser på gulvet kan han ligge på en matte på gulvet ved siden av meg eller forran meg hvis jeg står på alle fire. Gjør jeg pushups kan han ligge på gulvet og få en nuss hver gang jeg går ned ☺
Det finnes veldig mange øvelser som du kan gjøre sammen med barnet ditt. I mange øvelser blir barnet ditt en ekstra vekt for deg og løfte samtidig som dere gjør noe sammen der barnet får nærhet og oppmerksomhet fra deg ❤ Vinn vinn!!! Kan det bli bedre??! 😊
Det samme gjelder selvfølgelig hvis du trener hjemme eller utendørs, ikke kun da du er i gymmen 😉 Har du større barn synes de helt sikkert at det er morsomt å løpe om kamp, sitte på ryggen imens du gjør pushups, sitte på ryggen eller skuldrene da du gjør knebøy eller kanskje sitte i sofaen og klappe hendene dine da du gjør en situps. You name it! Mulighetene er mange 😊
Ikke bruk barna som en unnskyldning for ikke å dra på trening. La de ta del i treningen, ha det gøy og se at kabalen blir langt lettere å få ihop ❤😉
Igår kveld da alle barna var i seng (og Tommy hadde sovnet på sofaen) så satt jeg og tenkte litt på mine egne treningsmål. Hva vil jeg oppnå med min trening det kommende året? Det er en god stund siden jeg satte meg selv noen ordentlige mål å jobbe mot. Under og imellom graviditetene så har det mest hvert fokus på vedlikeholdstrening. Imellom graviditetene så var jeg mye plaget med migrene, rygg-og nakkesmerter og da ble det ikke mye til trening i det hele tatt.
Jeg sliter fortsatt med vond nakke og rygg men nå skal jeg uansett sette meg noen mål. Mål jeg skal jobbe mot under en lenger periode. Reale mål. Gjennomførbare mål. Gjennomførbare men ikke uten innsats. Det skal ikke være for lett!
Dette er de mål jeg satte for meg selv igår kveld:
Jeg har tidligere hatt som mål å gjennomføre Toughest. Men i samme slengen så oppdaget jeg at jeg var gravid med Christian og da la jeg de planene på hyllen intill videre. Men nå skal det opp på listen over mål igjen. Dette er ikke før i august neste år og jeg føler at jeg må ha noe mer og jobbe mot.
Barskingen er et annet hinderløp som går av stabelen i Mai. Dette løpet har jeg også tenkt på tidligere men sist gang så fant jeg ut av det først da det allerede var for sent å melde seg på for min del.
KK-mila har jeg løpt en gång før. Da tok jeg 5 km løypa. Det var ca et halvår tetter det at jeg født Mathias og jeg hadde ikke rukket å løpetrene noe særlig. Nå tenker jeg på og kanskje prøve meg på 10 km. Eller på å satse på å få en langt bedre tid på 5 km enn hva jeg fikk forrige gang. Begge deler er reale og litt hårete mål. Jeg kommer bli nødt til å legge ned en del jobb for å klare av noen av delene.
Jeg har ikke løpt en eneste gang siden KK-mila 2017. Og nå bør jeg ikke begynne å løpetrene før kroppen har stabilisert seg litt mer etter graviditeten. Jeg vil gjerne få magemusklene og bekkenbunnsmuskulaturen litt mer på plass først. Løping er jo påfristande for bekkenbunnen (støt fra underlaget) og er muskulaturen her ikke sterk nok så kan løping føre til lekkasjer, noe jeg ikke ønsker. Av denne anledningen så vil jeg legge mest fokus på styrketrening nå i førsten for å så flette inn mer og mer løpetrening etterhvert.
Jeg må lage meg en mer detaljert plan etterhvert med noen konkrete delmål. For det er som de sies “Et mål uten en plan er bare en drøm”. 😉
Søndagen som var (16/9) var dagen for lille Christian sin barnedåp. De aller siste forberedelsene infor dagen holdt jeg på med helt frem til klokken var 21:30 dagen før og jeg var rimelig sliten da jeg endelig tokk kvelden den dagen.
Dagen for dåpen så var jeg, ihvertfall ifølge meg selv, veldig lur. Jeg stod opp før alle andre i huset for å så få tid til å gjøre meg selv sånn halvveis ferdig før barna stod opp. Med sminken på plass så var det kun å få på klær og sette opp håret igjen 😉 Med tre gutter som skulle bades, mates og bli kledd på så hadde jeg og samboeren min nok å styre med 😂 Alle ble ferdige tidsnok og da familien min fra Sverige ankom huset våres så gikk turen til kirken.
Lille Christian var trøtt og sov seg igjennom hele seremonien i kirken. Han sovnet da vi satte oss på første benkerad i kirken og våknet ikke engang da presten tok vann på hodet hans. Han våknet først da hele gudstjenesten var over og vi skulle ta noen bilder ☺❤
Etter å ha fått av seg dåpskjolen så sovnet han i bilen på vei til lokalet der vi skulle holde selskapet. Og tro det eller ei men han sov seg igjennom nesten hele selskapet også! Lille plutten våres ❤
Noe jeg syntes var veldig koselig var at Tobias ville tenne Christian sitt dåpslys i kirken 😊 Han ville ikke tørke hodet hans men lyset det ville han tenne. Jeg synes det var koselig at han ville være delaktig på den måten.
Alle, store som små, koset seg med mat og kaker og godt selskap i hele dåpen og jeg føler at hele dagen var vellykket ❤ Christian fikk mange fine gaver av alle sine faddere, familie og venner. Alt fra penger til sparekontoen hans til fine minnebøker, album, en bok om seg selv, klær og en stol bare for og nevne noe.
Jeg føler at hele dagen var meget vellykket og jeg vil rette et stort takk til alle som delte denne dagen sammen med oss ❤
Oppussingen fra helvetet. Hva har skjedd tenker dere nå. Som jeg skrev i et av mine siste innlegg så er det mye som har skjedd det siste halvåret. Bland annet så har vi pusset opp hele første etasje i huset våres. Alt ifra bjelkelaget til kjøkkenet har blitt pusset opp. Dette var helt nødvendig da vi faktisk ikke hadde mer enn 8 grader på gulvet i vinter de dagene da det var som kaldest.
Oppussingen startet opp i midten av mars og alt skulle enligt kontrakten vi skrev med snekkerfirma stå klart den 15 Mai. Under perioden som huset ble pusset opp så måtte vi flytte ut. Det er ikke mulig å bo i et hus uten både stue og kjøkken med små barn. Dessuten så skulle jo alle gulvene i hele første etasje brytes opp så det å ta seg opp til soverommene og badet i andre etasje hadde ikke gått ann uten å balansere på bare bjelkene.
Dette var ikke noe problem. Dette hadde vi belaget oss på. Jeg og Mathias oppholdt oss hjemme hos foreldrene mine større delen av denne perioden. Tommy bodde hjemme hos en kamerat og Tobias bodde mest hjemme hos sin mamma.
Etterhvert så fikk vi beskjed fra en av snekkerne at vi skulle kunne flytte inn før fristen. Allerede 4 Mai faktisk. Så flott tenkte vi og den 2 Mai pakket jeg ihop tingene jeg og Mathias hadde hjemme hos foreldrene mine i Sverige og kjørte hjem. 3 Mai skulle vi nemlig se på hvor all belysning og hvor alle stikkontakter skulle sitte, sammen med elektriker. De siste to nettene før vi skulle få flytte hjem tenkte vi bo på hotell.
3 Mai stod vi i huset og klødde oss i hue sammen med elektrikern. Det var langt fra ferdig. Det var så mye materialer overalt at elektrikern fikk ikke gjort noe som helst uten måtte komme tilbake ved en senere anledning. Vi fikk ikke flytte in den 4 Mai alikevel. Grunnet forsinkelser skulle det drøye noen dager til. Men den 6 skulle alt være klart. Den 6 Mai stod jeg hjemme i huset og konstaterte enda en gang at det ikke var ferdig. Langt fra ferdig. Denne dagen fikk vi ikke engang tak i snekkerne. 7 Mai fikk vi beskjed om at alt var ferdig den 11 Mai. Litt forskjell ikke sant?
11 Mai kl 19 kom vi til huset for å besiktige det før vi skulle flytte inn. Da var ting fortsatt ikke ferdig. Da hadde vi hvert nødt til å bo på hotell i langt flere netter enn hva vi planlagt. Men små barn var det ikke snakk om å flytte inn den dagen heller. 12 Mai flyttet vi hjem. Før fristen i kontrakten men etter fristene vi fått underveis. Og til ett hus som fortsatt ikke var ferdig.
Bare første dagen oppdaget vi en god del ting som måtte utbedres og en del ting som var glemt eller helt enkelt ikke ferdig. Første kvelden hjemme så begynte kjøkkenvasken å lekke så det fløt vann over hele gulvet under kjøkkenbenken. Kjempekult å krabbe rundt på alle fire og tørke vann under kjøkkenbenken kl 23 på kvelden som høygravid. Men Tommy var på jobb og det å få vannskader i et nylagt gulv var jo ikke ønskelig…
Mange ting er fortsatt ikke utbedret. Vinduene som skulle males ser ikke ut. På noen plasser er gulvet skjevt og på andre plasser er det svikt i gulvet. Vasken er ikke blitt silikonisert. Vi har ikke lenger strøm og belysning i gangen, tilbygget eller på verandaen. Men verst av alt er at det henger og slenger en ledning med 230 Volt strøm i kjellertrappen! (Det er ikke elektrikern som har tukklet med denne) De her tingene vil ikke bli utbedret. Ikke av snekkerfirma. Vi har etter å ha anlitet en takstmann kommet til enighet med snekkerfirma om at de skal trekke seg fra saken mot at vi ikke betaler siste faktura. Ikke mye plaster på såret etter alle ekstra utgifter vi har fått grunnet forsinkelser og diverse annet. De pengene kommer jo gå med til å fikse opp i alle feil og mangler som fortsatt gjenstår.
Så ja denne oppussingen har hvert en oppussing fra helvetet. Men vi har fått et helt nytt hus. Alt er ikke galt, absolutt ikke! Alt i alt er hele første etasje veldig mye penere og feshere nå. Vi har fått en mye mer åpen planløsning og romfølelse. Et nytt, mye større kjøkken og en flott stueløsning. Og forhåpentligvis slipper vi å fryse når vinteren kommer nå som gulvene er isolert og vi har installert ny peis og varmepumpe. Får vi nå bare ordnet opp i de feil og mangler som gjenstår så vil det her bli kjempe bra! ☺
