Jeg, eller rettere sagt bloggen min, er blitt nominert til en award! Sparpedia sin mammablogger-awards 2018 😊 Gjett om det kom som litt av et sjokk da jeg fikk vite at bloggen min var blitt nominert!
Jeg synes selvfølgelig at det er ufattelig morsomt og jeg må inrømme at jeg er litt stolt av meg selv. Det må være lov, eller? 😉
Avstemningen avsluttes kl 12 den 9 november så det er mulig å stemme en god stund til. Vil du gi meg din stemme? Klikk HER
Jeg setter veldig stor pris på alle dere, mine lesere, og på alle andre som heier på meg 🙏❤
Samtidig så vil jeg også løfte frem en av mine venninner i Sverige som skriver den fantastiske bloggen wheelwear.se. Hun er den eneste i hele Sverige som skriver om mote og klær for de som sitter i rullestol. Jeg synes det er så bra at temaer som dette løftes frem på denne måten for hvis dere tenker dere litt om så vet dere og at utvalget for denne målgruppa er minimalt. Ta en titt på bloggen hennes og se hva dere synes! Hun finnes på Facebook og Instagram og 😊
God morgen! Idag tenkte jeg at jeg skulle dele en oppskrift med dere ☺ Vi hadde taco hjemme i helgen men det ble veldig mye mat igjen så igår bestemte jeg meg for å bruke kjøttdeigen som var igjen til å lage tacopai.
Jeg fant frem en oppskrift på nett men som vanlig så synes jeg det er mye morsommere å lage en litt sunnere vri på allerede eksisterende oppskrifter. I den originale oppskriften (som jeg fant på Tine kjøkken) så inneholdt paibunnen hvetemel noe jeg byttet ut med rugmel. Rømmen i fyllet byttet jeg ut med lett rømme og kjøttdeigen byttet jeg ut mot kylling kjøttdeig siden det var det jeg hadde brukt til tacoen i helgen ☺ Man må være litt lur og ta i bruk det man har hjemme 😉
I tillegg til paien så slengte jeg ihop en tzatziki for å ha noe med litt ekstra smak ved siden av.
Oppskriften ble etter modifisering sånn her:
Paibunn:
3 dl rugmel
2 ss vann
150 gram smør
Fyll:
400 gram kyllingkjøttdeig (eller vanlig kjøttdeig)
1 løk (jeg brukte rødløk)
1 paprika (skulle egentlig ha hvert 2)
2 dl lett rømme
1/2 pose tacokrydder (min kjøttdeig var allerede ferdig krydret)
basilikumblader
smør til steking
Fremgangsmåte:
Bland sammen mel, vann og smør i en food processor eller for hånd. Kjevle ut deieg og dekk paiformen (ca 26 cm i diameter) eller putt deigen oppi og press den ut til den dekker hele formen.Trykk godt opp på kanten. Prikk bunnen med en gaffel. Sett formen kjølig i minst 30 minutter.
sett stekeovnen på 200 grader
Forstek paibunnen midt i ovnen i 10-15 minutter. Avkjøl.
Stek karbonadedeig i smør stekepannen sammen med hakket løk og paprika. Rør inn tacokrydder og lett rømme. Fordel fyllet i den forstekte paibunnen.
Dryss over ost og stek paien midt i ovnen i 30-35 minutter, teller til osten er gyllen. Server paien med en klatt tzatziki og pynt evt med fersk basilikum.
Paien ble veldig god! Og ikke altfor sterk i smaken uten Mathias kunne også spise og kose seg ☺
Gjerne test ut oppskriften og gi meg en tilbakemelding! Hvorfor ikke teste den ut på fredag som et alternativ til fredagstacon??
Ønsker dere fler oppskrifter på bloggen? Gi meg gjerne en tilbakemelding på det og! ☺
For noen få dager siden ble Christian 4 måneder. Tiden har gått så fryktelig fort siden han ble født og det føles virkelig ikke som at det er fire måneder siden den lille gullklumpen lå der inne i magen.
Det har gått så fort så jeg har helt glemt å skrive ned fødselshistorien min. Men jeg har den ferskt i minne så om jeg skriver den idag eller om jeg hadde gjort det dagen etter fødselen vil ikke ha noe og si for innholdet sin skyld. Er vel kanskje heller slik at jeg har rukket og smelte alt som skjedd og har en ryddigere og klarere syn på hendelsesforløpet idag.
Også denne gangen startet det hele på en lørdag. Lørdag den 9 juni, 10 dager før termin. Jeg ville få mest mulig gjort hjemme før lillemann bestemte seg for og komme ut så jeg var i full gang med og vaske alle vinduer i huset. Dette var en av de tingene jeg enda ikke hadde rukket å få gjort etter at vi pusset opp hele første etasje bare noen uker tidigere.
Jeg følte meg litt urolig i magen men tenkte at det var vel på tide at jeg begynte å få noen kynnere når det ikke var lenger igjen til termin. Jeg følte jeg ble sliten og andpusten fort og måtte ta pauser i ny og ne. Jeg fortalte dette for samboeren min men sa også at jeg ikke trodde at det var noe på gang enda.
Kjæresten min skulle på jobb kl 14 og satte seg i bilen da klokken var 13:30. Jeg fortsatte og vaske vinduene. Mathias hadde våknet etter sin formiddagslur og satt og spiste.
Kl 14:30 ringte jeg kjæresten min og bad han komme hjem. Da var jeg helt sikker på at det ikke var kynnere men at det var lillemann i magen som bestemt seg for at nå ville han ut. Etter å ha ringt kjæresten min så ringte jeg til fødestuen og sa at fødselen var på gang. Jeg fikk beskjed om og følge med på hvor lenge det gikk mellom riene. Det gjorde jeg.
Da kjæresten min kjørte fra jobb så plukket han opp svigermor etter veien så at hun kunne se etter Mathias. Da de kom inn døra hjemme så kom riene med bare noen minutters mellomrom og vi satte oss i bilen og kjørte til sykehuset med engang.
Da vi kom inn på sykehuset i 15:30 tiden, så hadde jeg alt 5 cm åpning og riene ble stadig kraftigere. De ville ha meg til og spise og drikke noe jeg ikke klarte i det hele tatt. Det gjorde vondt og jeg var kvalm. Etter at vi ble skrevet inn så gikk alt egentlig veldig fort. Det føltes ikke slik akkurat da siden det var så vondt men det gjorde faktisk det.
Riene ble stadig kraftigere og da de sjekket åpningen neste gang då hadde jeg full åpning og fødselen var et faktum. Lillemann skulle ut og det fort. Jeg fikk ikke noen form for smertelindring den her gangen. Jeg vet ikke om det gikk så fort så at ingen kom på det og spørre meg eller om de tenkte at det gikk fint siden jeg ikke bad om noe. Uansett så var det fryktelig vondt!
Jeg husker at jeg lå på ryggen i førsten men at jeg måtte snu meg om og stå på alle fire. De ville fortsatt ha meg til og drikke men det resulterte kun i at jeg kastet opp.
For hver eneste rie så lå jeg og prøvde og fokusere tankene. Prøvde og bite ihop. Jeg prøvde og se for meg at jeg dykket og at jeg var på vei opp mot overflaten og sollyset. Da det gjorde som vondest så var det tanken på sollyset som traff meg i ansiktet da jeg nådde overflaten som jeg prøvde og fokusere på.
Tommy stod ved siden av og prøvde og støtte meg så mye han kunne. Han holdt meg i hånden og strøk meg over håret, tørket vekk oppkast og gjorde hva han kunne. Det var jo ikke så mye han kunne gjøre men bare det å ha han der var en trygghet for meg.
Da lillemann kom stod jeg på alle fire og jeg husker at akkurat før jeg presset den siste gangen så var jeg overbevist om at jeg ikke skulle klare mer. Vannet hadde akkurat gått. Men brått så var han ute. Jeg stod fortsatt på alle fire da de sendte han frem til meg mellom benene mine. Og der satt jeg på kne midt i sengen med det lille knøttet tett inntil brystet mitt. En liten gutt på 3640 gram og 51 cm som hvert elsked siden vi først fikk vite at han lå i magen. Da var klokken 17:20.
Jeg fikk etter en liten stund hjelp til og snu meg om og Tommy fikk klippet navlesnoret. Den lille babyen våres viste allerede da hva han ville og han begynte og søke etter brystet fra første stund. Han lå så fint og spiste fra brystet mitt imens de undersøkte meg og jeg måtte presse for og få ut morkaken.
Jeg hadde heldigvis ikke fått noen rifter til tross for at fødselen gikk så fort så denne gangen slapp jeg og bli sydd. Men jeg mistet en del blod og jeg fortsatte og blø en god stund etter fødselen. Jeg ble sjekket mange ganger for at de skulle passe på at jeg ikke mistet for mye blod. Og det å bli klemt og presset på magen så mye og så mange ganger direkte etter fødselen var ikke behagelig kan jeg fortelle. Til slutt så fikk jeg en eller annen pille som skulle hjelpe til med og stoppe blødningen og etter det så gikk det hele over.
Siden Mathias var hjemme med svigermor så kjørte Tommy hjem i 22 tiden og jeg og den nyfødte babyen våres la oss for nattan. Jeg husker at jeg lå lenge og bare så på han. Så på han og tenkte på hvor heldige vi var som fått enda et lite mirakel i livet våres ❤
Takk for at du tokk deg tid til og lese ❤ Ha en fortsatt fin kveld!
Den gode gutten våres vokser så det knaker. Han er rund og god og stor for og være så liten. Han er nå blitt hele 68 cm lang og veier 8745 gram.
Etter kontrollen tok jeg en titt i Mathias helsekort for og sammenligne litt med hvor stor han var da han var på den samme alderen. Mathias var 66,3 cm lang og veide 7640 gram. Christian veier altså over 1,1 kg mer enn hva Mathias gjorde. Ikke rart at han vokser ut av klærne sine fort! 😊
Lille søte bebien våres blir 4 måneder om bare få dager. Hvor er det tiden blir av egentlig? Jeg syntes at det gikk fort etter at Mathias ble født men nå flyr tiden om mulig faktisk enda raskere. Christian blir 4 måneder og Mathias 21 måneder. Mathias er faktisk hele 2 år om bare tre måneder! Hjelp!
Selvfølgelig vil jeg se barna mine vokse opp. Vokse opp og jakte på drømmene sine. Men jeg ønsker at akkurat den her tiden ikke gikk så fryktelig fort. Jeg skulle vilje bremse tiden. Det føles ut som at de små vokser ifra meg. Som om tiden går altfor fort. Jeg ønsker at denne babytiden skal vare mye lenger. At den tiden de er så små og avhengige av meg og min nærhet skal vare lenger.
Egentlig så er nok jeg minst like avhengig av nærheten deres som hva de er av min. Jeg elsker og ligge i sengen og holde de tett inntil meg. Kjenne den myke huden og babyduften. Holde de små hendene i mine. Stryke de over håret og bare kjenne nærheten. Og jeg elsker og se de smile og le. Se de små ansiktene lyse opp når de ser meg, pappaen deres eller storebroren deres. Det er kjærlighet. Ekte ubetinget kjærlighet.
