Christian Elander – Min fødselshistorie

For noen få dager siden ble Christian 4 måneder. Tiden har gått så fryktelig fort siden han ble født og det føles virkelig ikke som at det er fire måneder siden den lille gullklumpen lå der inne i magen.

Det har gått så fort så jeg har helt glemt å skrive ned fødselshistorien min. Men jeg har den ferskt i minne så om jeg skriver den idag eller om jeg hadde gjort det dagen etter fødselen vil ikke ha noe og si for innholdet sin skyld. Er vel kanskje heller slik at jeg har rukket og smelte alt som skjedd og har en ryddigere og klarere syn på hendelsesforløpet idag.

 

 

Også denne gangen startet det hele på en lørdag. Lørdag den 9 juni, 10 dager før termin. Jeg ville få mest mulig gjort hjemme før lillemann bestemte seg for og komme ut så jeg var i full gang med og vaske alle vinduer i huset. Dette var en av de tingene jeg enda ikke hadde rukket å få gjort etter at vi pusset opp hele første etasje bare noen uker tidigere.

Jeg følte meg litt urolig i magen men tenkte at det var vel på tide at jeg begynte å få noen kynnere når det ikke var lenger igjen til termin. Jeg følte jeg ble sliten og andpusten fort og måtte ta pauser i ny og ne. Jeg fortalte dette for samboeren min men sa også at jeg ikke trodde at det var noe på gang enda.

Kjæresten min skulle på jobb kl 14 og satte seg i bilen da klokken var 13:30. Jeg fortsatte og vaske vinduene. Mathias hadde våknet etter sin formiddagslur og satt og spiste.

Kl 14:30 ringte jeg kjæresten min og bad han komme hjem. Da var jeg helt sikker på at det ikke var kynnere men at det var lillemann i magen som bestemt seg for at nå ville han ut. Etter å ha ringt kjæresten min så ringte jeg til fødestuen og sa at fødselen var på gang. Jeg fikk beskjed om og følge med på hvor lenge det gikk mellom riene. Det gjorde jeg.

Da kjæresten min kjørte fra jobb så plukket han opp svigermor etter veien så at hun kunne se etter Mathias. Da de kom inn døra hjemme så kom riene med bare noen minutters mellomrom og vi satte oss i bilen og kjørte til sykehuset med engang.

Da vi kom inn på sykehuset i 15:30 tiden, så hadde jeg alt 5 cm åpning og riene ble stadig kraftigere. De ville ha meg til og spise og drikke noe jeg ikke klarte i det hele tatt. Det gjorde vondt og jeg var kvalm. Etter at vi ble skrevet inn så gikk alt egentlig veldig fort. Det føltes ikke slik akkurat da siden det var så vondt men det gjorde faktisk det.

Riene ble stadig kraftigere og da de sjekket åpningen neste gang då hadde jeg full åpning og fødselen var et faktum. Lillemann skulle ut og det fort. Jeg fikk ikke noen form for smertelindring den her gangen. Jeg vet ikke om det gikk så fort så at ingen kom på det og spørre meg eller om de tenkte at det gikk fint siden jeg ikke bad om noe. Uansett så var det fryktelig vondt!

Jeg husker at jeg lå på ryggen i førsten men at jeg måtte snu meg om og stå på alle fire. De ville fortsatt ha meg til og drikke men det resulterte kun i at jeg kastet opp.

For hver eneste rie så lå jeg og prøvde og fokusere tankene. Prøvde og bite ihop. Jeg prøvde og se for meg at jeg dykket og at jeg var på vei opp mot overflaten og sollyset. Da det gjorde som vondest så var det tanken på sollyset som traff meg i ansiktet da jeg nådde overflaten som jeg prøvde og fokusere på.

Tommy stod ved siden av og prøvde og støtte meg så mye han kunne. Han holdt meg i hånden og strøk meg over håret, tørket vekk oppkast og gjorde hva han kunne. Det var jo ikke så mye han kunne gjøre men bare det å ha han der var en trygghet for meg.

 

 

Da lillemann kom stod jeg på alle fire og jeg husker at akkurat før jeg presset den siste gangen så var jeg overbevist om at jeg ikke skulle klare mer. Vannet hadde akkurat gått. Men brått så var han ute. Jeg stod fortsatt på alle fire da de sendte han frem til meg mellom benene mine. Og der satt jeg på kne midt i sengen med det lille knøttet tett inntil brystet mitt. En liten gutt på 3640 gram og 51 cm som hvert elsked siden vi først fikk vite at han lå i magen. Da var klokken 17:20.

 

 

Jeg fikk etter en liten stund hjelp til og snu meg om og Tommy fikk klippet navlesnoret. Den lille babyen våres viste allerede da hva han ville og han begynte og søke etter brystet fra første stund. Han lå så fint og spiste fra brystet mitt imens de undersøkte meg og jeg måtte presse for og få ut morkaken.

Jeg hadde heldigvis ikke fått noen rifter til tross for at fødselen gikk så fort så denne gangen slapp jeg og bli sydd. Men jeg mistet en del blod og jeg fortsatte og blø en god stund etter fødselen. Jeg ble sjekket mange ganger for at de skulle passe på at jeg ikke mistet for mye blod. Og det å bli klemt og presset på magen så mye og så mange ganger direkte etter fødselen var ikke behagelig kan jeg fortelle. Til slutt så fikk jeg en eller annen pille som skulle hjelpe til med og stoppe blødningen og etter det så gikk det hele over.

 

 

 

Siden Mathias var hjemme med svigermor så kjørte Tommy hjem i 22 tiden og jeg og den nyfødte babyen våres la oss for nattan. Jeg husker at jeg lå lenge og bare så på han. Så på han og tenkte på hvor heldige vi var som fått enda et lite mirakel i livet våres ❤

 

 

Takk for at du tokk deg tid til og lese ❤ Ha en fortsatt fin kveld!

 

Klem Marlene 💕

 

#mamma #mammalivet #mammakroppen #mammablogg #mammablogger #pregnant #gravid #graviditet #baby #bebis #mirakel #gutt

4 kommentarer

Siste innlegg