Jeg er hverken tykk eller fet

God morgen kjære lesere! Idag har jeg hvert på ny svangerskapskontroll hos legen. Forrige uke var jeg hos legen kun for en ekstra sjekk da jeg var bekymret grunnet kraftige magesmerter. Idag var det vanlig rutinekontroll med urinprøver, blodprøver, vektmåling etc. Den lille i magen vokser som han skal og alle mine verdier er bra så det er veldig godt å vite ♥ Han ligger fortsatt med hodet nedover i bekkenet så han har gjort seg klar for hva som komme skal.

Jeg kan jo si at jeg er ikke veldig glad i stelle meg på den vekten hos legen. Hjemme veier jeg meg aldri lenger. Jeg vet veldig godt at jeg skal gå opp i vekt og at det er en del av prosessen så jeg tar det helt med ro. Men jeg liker fortsatt ikke å se at vekten blir høyere og høyere. Det har med min bakgrunn og fortid å gjøre. Har man en gang hatt en spiseforstyrrelse så har man ikke en helt normal tankegang når det kommer til sin egen vekt. Men det er ikke noe jeg gjør noe med for det plager meg ikke i den forstand, det er bare noe som underbevisstheten automatisk reflekterer over. Hvis jeg ser i journalen min så veide jeg 67 kg fullt påkledd og med frokost i magen da jeg var på den første kontrollen allerede i uke 11. Nå idag, i uke 30, så veide jeg 74,7 kg fullt påkledd men uten å ha spist (var litt trøtt på morgen idag så spiste frokost etter legetimen). Jeg har ikke gått opp så mye som 10 kilo enda og det synes jeg bare er fint så lenge legen sier at alt er bra med den lille gutten min.

 

 

Mange sier at jeg har liten mage for å være så langt på vei (6,5 måned). Jeg ser ikke på det som noe negativt, jeg synes det er flott. Jeg vet at magen mest sannsynlig vil vokse til seg en god del under de siste månedene. Men jeg synes at det er ganske fint hvis jeg ikke går opp mer i vekt enn hva som er nødvendig og hvis magen ikke blir kjempe stor. Det gjør det jo lettere for kroppen å gå tilbake til normalen etter fødselen. Jeg ser ikke på graviditeten som en periode der jeg skal spise akkurat hva jeg vil for jeg blir jo tykk uansett. Nei det er ikke jeg som blir tykk, det er barnet mitt som vokser inne i magen. Hvis jeg spiser hva jeg vil av ting som hverken jeg eller barnet mitt har godt av da blir jeg tykk. Spesielt hvis jeg setter meg til i sofaen og kutter ut fysisk aktivitet samtidig. Og da får jeg en tøff jobb da jeg vil komme meg i form igjen.  

Jeg vet at magen min er blitt større, den skal bli det. Men det gir ikke noen grunnlag for å kalle meg tykk eller fet. Dette er ord du skal være veldig forsiktig med når du snakker med noen som tidligere har slitt med en spiseforstyrrelse. Når du snakker med hvem som helst egentlig. Du kjenner ikke nødvendigvis til fortiden til den du snakker med og vet da ikke hva denne eventuellt sliter med. Bruk disse ordene på riktig måte. Jeg hater når noen sier til meg at nå har du blitt tykk og rund. Jeg mener det, jeg oppriktig hater det. Så tenk deg godt om. Jeg vet jeg ikke er tykk. Jeg har fått stor mage fordi barnet mitt vokser der inne, men jeg er ikke blitt noe større noen andre steder på kroppen. Jo brystene, men det er også naturlig. Så jeg vet jeg ikke er tykk eller fet, men det er ikke noen god følelse når noen sier sånn allikevel. Så bare la vær. Det er ikke alle som er sterke nok til å håndtere det så bare la vær. Si noe hyggelig istedenfor.

 

Klem Marlene ♥

 

#trening #PT #personligtrener #gravid #familie #kjærlighet #kosthold #healthlifestyle #helse

8 kommentarer

Siste innlegg