Jeg har ved flere anledninger skrevet om at jeg har hvert hos fotografen. Først for en gravidfotografering og deretter for en nyfødt- og familiefotografering. Jeg har også skrevet om at vi har hvert på visningstimer for å velge ut hvem bilder vi har ønsket etter hver sesjon. I disse innleggene har jeg flere ganger skrevet om et speilbilde, eller et refleksbilde som jeg har ønsket. Et før- og etter bilde. Et bilde av meg med gravidmagen sammensatt med et bilde av meg med min nyfødte sønn liggende på magen min. Dette speilbildet er endelig ferdig å jeg kunne ikke ha hvert mer fornøyd! ♥
Bildet ser ut akkurat som jeg ønsket og forestilte meg det ♥ Det er helt fantastisk og vil være et minne for livet. Det er naket ja, men det er ikke vulgært eller “pornografisk”. Det hadde ikke hvert meg. Det her er vakkert og stilfullt. Jeg har en fantastisk flott kjæreste som gav meg noe så fint i julegave ♥
Stort takk til Marion på Haslien Fotografene har gjort en enestående jobb. Hun er en kjempe flink fotograf og en veldig hyggelig og koselig dame. Veldig profesjonell og serviseinnstilt. Jeg er kjempefornøyd med alle bildene jeg har sett. Og jeg gleder meg virkelig til alle bildene vi har bestilt er ferdige og til jeg kan hente de ut.
Trenger du en flink fotograf så anbefaler jeg Haslien Fotografene på det sterkeste. Den dagen det blir dags for bryllup her i hus så vet jeg uten tvil hvem jeg vil skal være bryllupfotograf 🙂
Under min gravid fotografering så ble det tatt en miks av både akt og standard gravid bilder. “Speilbildet” er et gravid-akt bilde. Du kan lese mer om gravid-akt fotografering på Haslien Fotografene sin hjemmeside eller facebook side. Her kan du også finne masse inspirasjon til alt fra gravid-og nyfødtfotograferingen til bryllupfotograferingen. Ta en titt 🙂
Må bare dele en oppskrift med dere. Det er en oppskrift på kladdkaka, en veldig saftig type sjokoladekake. Jeg laget denne kladdkaken nå ikveld som dessert til meg og kjæresten. Oppskriften fant jeg på tidningenhembakat.se og den er veldig enkel. Du lager kun en porsjon av gangen og det tar kun 1 minutt! Test den ut du også!
Hell røren i en kaffekopp eller porsjonbolle. Fyll den ikke mer enn 3/4 ellers renner det over ved steking.
Putt koppen i mikron i ca 1 minutt. Ta da! Nyt! Server gjerne med vaniljeis og bær 🙂
Her i hus falt den virkelig i smaken! Denne oppskriften vil bli brukt flere ganger. Det er går jo så kjapt å slenge sammen. Den passer perfekt til dessert, og den går utmerket å slenge sammen hvis du får uventet besøk og ikke har noe hjemme å by på 😉 Nei den er ikke sunn. Derfor passer det perfekt at man kun lager en porsjon av gangen 🙂 Dessuten så er det lov å unne seg noe som ikke er så sunt en gang iblant 😉
Iforgårs sendte Linda meg en oppskrift hun hadde funnet. Det var en oppskrift på Chiapudding. Chiapudding er noe jeg har hørt om mange ganger men aldri testet ut selv. Chiafrønene, som er hovedingrediensen i puddingen, er fiberrike, proteinriker og fulle av omega 3. De holder blodsukkeret stabilt og mineralet magnesium bidrar til å redusere tretthet og utmattelse. De passer altså perfekt i et sunt kosthold!
Oppskriften var enkel og inneholdt kun 4 ingredienser så jeg bestemte meg for å teste jeg også. Jeg og kjæresten min spiste opp denne puddingen før jeg rakk å ta noen bilder av den 🙂 Den var frisk og god i smaken.
Ingredienser:
2,5 dl friske bringebær eller andre friske bær
2,5 dl melk
3 ss chiafrø
1-2 ss honning eller agavesirup
Friske bringebær og mynteblader til pynt
Fremgangsmåte:
Skyll bærene og hell dem i en blender med kniv.Tilsett melken og kjør til du har en fin og glatt melk. Ha melken i en bolle, rør inn chiafrøene og sett til siden i 30 min. Rør om en gang til og fordel chiapuddingen i to glass. Dekk med folie. Sett puddingen kjølig i minst 5 timer (gjerne over natten). Pynt med friske bær og mynte blader ved servering.
Jeg synes det er morsomt å eksperimentere litt på kjøkkenet så igår kveld så testet jeg å lage enda en chiapudding. Jeg brukte den samme oppskriften som base men byttet ut bringebær med banan. Jeg tilsatte også bittelitt sitron. Denne puddingen fikk stå over natten. Nå har vi spist opp også denne 😉
Denne gangen så pyntet jeg puddingen med revet, mørk kokesjokolade og litt akaziahonning. Himmelsk godt! Og så sunt på samme gang 😉
Gjerne test ut oppskriften! Hvorfor ikke gjøre din egen variant? Ikveld skal jeg teste å lage en ny runde, men da med jordbær og vaniljestang 🙂
Som dere kanskje husker, så arrangerte noen av venninnene mine en babyshower for meg mens jeg gikk gravid med Mathias. De hadde ordnet med god mat og kaker og masse fine gaver. Ikke nok med det så hadde de funnet på en hel del sprell. Jeg måtte “gjette bæsjen”. De hadde tatt fem bleier som de hadde fylt med forskjellige type sjokolade som jeg måtte smake på. Vi hadde quiz med babyrelaterte spørsmål, alle skulle gjette på hvem barnet kom til å arve fra og alle skulle gjette på når barnet skulle komme.
Jeg tok vare på arkene med alle svar på for å kunne se tilbake på da gutten våres var blitt født. For noen dager siden så fikk jeg øye på dem der de lå lengst ned i stellebordet. Igår så satte jeg meg ned og så igjennom alle svarene og det var skikkelig gøy å se hva alle hadde gjettet igjen nå som jeg vet svaret. Ihvertfall på noen av tingene. Det er fortsatt tidlig å si hvem Mathias vil arve fra. Det vil tiden vise 🙂 Men jeg vet nå hvem som gjettet riktig på når barnet mitt skulle komme. Eller ingen klarte å gjette helt riktig, men noen var ganske så nærme. Mathias ble født den 7/1 kl 18:47. Han var 51 cm lang og veide 3600 gram.
Her kan dere se hva alle jentene gjettet:
Ingen gjettet riktig på dato, klokkeslett eller vekt. Men Merethe klarte å prikke inn riktig lengde 🙂 Linda kom nærmest på klokkeslett (kl 17:00) og vekt (3550 gram) og Lill A var nærmest på dato (8/1). Bra gjettet jenter! Jeg rettet ikke så ille galt på dato men alt annet var helt feil 😉
Det var veldig morsomt å ha dette å se tilbake på. Etterhvert så skal jeg også se tilbake på hva alle gjettet når det kommer til hvem han vil arve fra 🙂 Men så langt så er det litt tidlig å avgjøre hvem han har arvet sangstemmen fra 😉
Hele dagen igår gikk i et. På formiddagen så var jeg og kjæresten min på visningstime hos fotografen. Etter dette så gikk det i et non-stopp helt frem til kl 22 på kvelden. Da var jeg altfor trøtt og utslitt for å orke sette meg ned å skrive noe her på bloggen.
Lille Mathias sov nesten ikke i det hele tatt i løpet av hele dagen. Han sov større delen av tiden imens vi var på visningstime (10-12:30). Men etter det sov han kun en time i vognen før klokken var 21:45. Men han har sovet veldig bra inatt 🙂
Det var minst like vanskelig å velge bilder den her gangen. Denne gangen fantes det så mange forskjellig type oppsett. Bilder av Mathias alene, bilder av Mathias og Tobias, bilder av meg og Tommy alene med Mathias, familiebilder av oss alle fire osv. Etter å ha gått igjennom alle bildene flere ganger og så endte vi til slutt opp med 24 bilder + det bildet som jeg skal bruke til speilrefleksbildet jeg skal ha i albumet fra gravidfotograferingen. 22 av bildene vi valgte nå skal vi ha i et eget album. 3 bilder, et familiebilde, et bilde på Mathias og Tobias og et bilde på kun Mathias, har vi bestilt forstørrelse av.
Helst av alt hadde jeg selvfølgelig vilt ha hvert eneste bilde vi fikk se på hver enkelt visningstime. Dvs både fra gravidfotograferingen og nyfødt- og familiefotograferingen. Men jeg føler at vi valgte de beste bildene. De representerer den nydelige lille gutten min og den vakre lille familien min ♥ Nå er det bare å vente på at alle bildene skal bli klare så at vi får hentet de ut 🙂 Jeg gleder meg SÅ masse ♥
Igår postet jeg et innlegg der jeg skrev at jeg hadde kjøpt en bilderamme. I denne rammen skulle jeg sette inn Mathias sitt fot-og håndavtrykk sammen med et bilde av han som nyfødt. Det fulgte med en stempelpute som man skulle bruke for å lage avtrykkene. Enkelt tenkte jeg og gjorde et forsøk igår kveld. Eller nei jeg gjorde ikke et forsøk. På tredje forsøket så fikk jeg fotavtrykket til å bli bra. Håndavtrykket ble ikke helt bra uansett hvor mange ganger jeg prøvde. Lille Mathias krøllet sammen fingrene gang på gang. Jeg trodde det skulle være en enkel sak siden han sov men det var det ikke. Ikke i det hele tatt.
Jeg tok vare på de beste avtrykkene med en plan om å gjøre et nytt forsøk idag. Jeg har prøvd idag også med samme resultat. Lillegull krøller sammen fingrene og hvert eneste håndavtrykk blir ufullstendig eller utydelig. Brått så får jeg ikke noen bedre avtrykk enn de jeg fikk til igår. Uansett det var langt fra så enkelt som hva jeg trodde at det skulle være.
Jeg skal gjøre et siste forsøk imorgen. Blir det ikke noe bedre da så får jeg bruke et av avtrykkene jeg har uansett. Men jeg satser på at det går bra på det tredje forsøket 😉
I skrivende stund så sitter jeg og følger med på lillegull på kamera. Vi fikk babycallen vi bestilt idag 🙂 Det er en Philips Avent. Så langt så er jeg veldig fornøyd.
Det er første gangen som Mathias ligger i sengen sin oppe i andre etasje uten at vi ligger i sengen våres ved siden av. Nå som vi har babycallen så kan vi legge lillegull på kvelden og fortsatt følge med på han uten å være på det samme rommet. Det forenkler innarbeidingen av en god døygnrytme veldig. Jo fortere han lærer seg forskjellen på dag og natt desto bedre for oss alle 🙂
Igår så var jeg, lill prinsen og Linda på cafe Sarpen. Det var litt godt å komme utenfor dørene faktisk. Men jeg har ikke noen særlig lyst å dra rundt med Mathias overalt da han fortsatt er så liten. Han er jo ikke mer enn 2 1/2 uke. En tur på Sarpen, som er et lite og intimt cafe var akkurat passe. Dessuten så vil jeg ikke at han skal bli syk så jeg har tenkt å unngå større butikker og kjøpesenter en stund til. I Sverige så har de gått ut i avisene og advart mot å ta med småbarn på kjøpesenter grunnet smitterisiko forbundet med RS virus. Jeg tenker det at så lenge man ikke må dra dit, hvorfor da gjøre det under de omstendighetene. Jeg venter til han blir litt større og har rukket å bygge opp litt immunforsvar.
Da vi var på Sarpen så fikk jeg en ny pose med strikketøy 🙂 Eller rettere sagt så fikk Mathias det 🙂 Et sett med jakke, bukse, lue og sokker og så to par votter. Helt nydelig! Jeg elsker hjemmestrikket! Dette settet hadde hun strikket i litt større størrelse, 9 måneder. Tanken hennes var at Mathias skulle ha noe strikketøy han kunde bruke litt lenger frem også. Sånn frem imot høsten. Jeg har noen sett som hun har strikket tidligere som fortsatt er litt store men som han snart kan begynne å bruke. Og under sommeren så er det jo begrenset hvor mye strikketøy han trenger. Så det at han fikk litt klær han kan bruke da han er blitt litt større er også gull verdt.
Jeg er heldig. Heldig som har en venninne som er en racer på å strikke! Jeg synes det er morsomt å strikke selv men jeg er langt ifra så dreven som hva Linda er. På samme tiden som det tar for meg å strikke et teppe så har hun strikket flere sett med både bukse og genser.
Lørdagen den 7/1 så våknet jeg tidlig på morgenen. Jeg trengte ikke å stå opp for jeg hadde ikke noen som helst planer den dagen. Tommy hadde alt dratt på jobb. Når klokken nærmet seg 8 så begynte jeg å kjenne sammentrekkinger i magen. Det gjorde vondt i magen og i korsryggen. Til å begynne med så var jeg ikke helt sikker på om det var kynnere eller ikke. Men ganske så raskt så skjønte jeg at det ikke var tilfelle. Sammentrekkingene kom alt mer regelmessig. Jeg prøvde å ta tiden fra hva jeg trodde var en rie til en annen. Jeg sendte en melding til kjæresten min og fortalte at jeg misstenkte at fødselen var på gang. Jeg ventet til jeg klarte å ta tiden mellom riene før jeg ringte til fødeavdelingen. Da jeg klarte å måle tiden mellom riene til 7-8 minutter så ringte jeg.
På føædeavdelingen så sa de at siden det fortsatt var ganske lang tid mellom riene og jeg ikke bodde lenger unna sykehuset så kunde jeg vente hjemme en stund til. Jeg skulle ringe opp igjen da det var mellom 2 og 4 minutter mellom riene. Jeg kunde gjerne sette meg i badekaret en stund hvis jeg hadde tilgang til det. Jeg gjorde som de sa. Imens jeg satt i badekaret så kom Tommy hjem. Ikke langt etter at han kom hjem så fikk jeg tiden mellom riene til å bli alt ifra 2 til 4 minutter. Jeg ringte til fødeavdelingen igjen. Jeg kunde vente litt til hjemme hvis jeg ville. Det ville jeg ikke. Vi var på plass på sykehuset straks etter kl 11.
På fødeavdelingen så målte de hjertelyden og frekvensen på riene. Det var 3 minutter mellom hver rie og hver rie holdt i seg i over et minutt. Etterhvert så sjekket de også hvor stor åpning jeg hadde. Jeg hadde tre cm åpning og fødselen var faktisk igang. Det var nå det skulle skje. Riene ble kraftigere og kraftigere og nå begynte det å gjøre skikkelig vondt. Jeg ble tilbudt å sette meg i badekaret da dette kunde hjelpe til å lindre smertene. Når klokken var ca 14 så satte jeg meg i badekaret. Det føltes ut som at det lindret smertene litt.
Men den følelsen var ikke langvarig. Det begynte å gjøre så vondt at jeg måtte fokusere skikkelig på pusten. Jeg klarte, så langt, fortsatt å puste meg igjennom hver rie. Jeg klarte ikke å ligge ned i badekaret, jag satt som en frosk med benene og armene på badekarkanten. Kjæresten min satt ved siden av badekaret med en klut i hånden som han brukte til å ha vann på ryggen min. Det var behagelig og godt imellom riene. Hver gang det kom en ny rie så presset jeg neglene mine inn i tommene mine så hardt jeg bare kunde. Det at jeg fikk vondt et annet sted kanskje skulle gjøre at det føltes mindre vondt når riene kom? Det gjorde det ikke (Jeg hadde røde merker etter neglene mine på tommene i to dager etter fødselen).
Imens jeg satt i badekaret så mistet jeg alt begrep om hva klokken var. Den ene jordmoren dro hjem og en annen kom på jobb. Den nye jordmoren sa at hun skulle sjekke åpningen igjen i 17 tiden. Jeg tror at det var i 15 tiden hun sa det men jeg er ikke helt sikker. Jeg husker bare at det føltes ut som at det var en hel evighet igjen til klokken var 17. Etter en liten stund så begynte det å føles ut som at jeg måtte bæsje. Når jeg sa dette til jordmor så bestemte hun seg for å måle åpningen med det samme. Hun sa at det var den følelsen jeg skulle ha da lillemann begynte å presse. Hun ble overrasket da jeg brått hadde 6 cm åpning. Jeg fikk ikke lov til å presse. Jeg måtte prøve å holde igjen uansett hvor vanskelig det var. Jeg fikk ikke lov til å presse før jeg hadde full åpning. Gutten min ville ut men kroppen min var ikke klar for det.
Bare en liten stund senere hadde jeg 7 cm åpning. Det her gikk fortere enn de hadde forventet siden jeg var førstegangsfødende. Jeg fikk beskjed om å komme opp av badekaret for at de skulle kunne måle hjertelyden igjen. Nå begynte det bli skikkelig vanskelig å holde igjen og jordmor måtte hjelpe meg gjennom å holde imot fra utsiden. Smertene ble verre og verre og jeg fikk puste inn lystgass. Når de målt hjertelyden så måtte jeg stelle meg på alle fire. Jeg pustet inn så mye lystgass jeg bare klarte. Så mye at jeg følte det som om jeg hadde bomull i hodet. Smertene var grusomme og jeg måtte holde meg fast.
Tommy stod ved siden av meg og passet på meg. Han holdt meg i hånden og fortalte meg hvor flink jeg var. Det var en enorm trygghet å føle hans nærvær. Jeg hørte at han spurte jordmor om jeg sovnet. Jeg hadde ikke det, langt ifra. Jeg hadde det bare så fryktelig vondt at jeg ikke var så veldig talefør eller lett å få kontakt med.
Brått fikk jeg beskjed om at jeg skulle gå en tur på do. Jeg tok meg inn på badet med litt hjelp. Jeg måtte holde meg fast i gåstolen mens jeg satt på toalettstolen. Ellers hadde jeg gått i gulvet. Det presset og det presset og jeg klarte rett og slett ikke å holde imot for egen maskin. Jeg fikk gå tilbake til sengen. Først fikk jeg ligge på ryggen, noe som var helt grusomt. Deretter fikk jeg snu meg til knestående igjen. Jeg pustet inn så mye lystgass jeg fikk til. I 18 tiden så var det brått som at det losset en plugg og vannet gikk. Det føltes ut som at jeg tisset på meg.
Jeg fikk enda engang legge meg på rygg i fødestolen. Tommy passet på å gi meg vann når jeg trengte det og holdt meg i hånden. Hver gang det kom en rie så skrek jeg høgt. Det kan umulig ha hvert enkelt å stå å se på. Men hver gang jeg så på han med tårer i øynene så kom han med oppmuntrende ord, strøk meg over håret eller klemte hånden min.
Nå hadde jeg full åpning og jeg fikk lov å presse. Og jeg presset så mye jeg kunde. Etterhvert så tok jordmor og pleierne som var til stede et laken som de lagde en knute på i hver ende. Jeg skulle holde i den ene knuten og trekke den mot meg hver gang jeg hadde en rie. Samtidig så stod en av dem med den andre knuten i hånden for å trekke i motsatt retting av hva jeg gjorde. Dette var for å hjelpe meg å presse. Det føltes ut som at det hele tok en evighet.
Når jordmor endelig sa at de kunde se hodet på den lille gutten min så trodde jeg at det straks skulle være over. Men det var det ikke. Jeg presset og jeg presset men han kom ikke ut. De sa at jeg kunde ta hånden min og føle at hodet hans var på vei ut hvis jeg ville. Det ville jeg ikke. Jeg ville bli ferdig. Jeg ville få ut den lille gutten min. Jeg presset alt jeg kunde. Da jordmor sa at nå kommer han i løpet av fem rier til så føltes det ut på kroppen som at det å klare hele fem rier til, det var ikke mulig. Men det var det. Og hun hadde rett. I løpet av de kommende fem riene så kom han ut.
Han ble lagt på brystet mitt og jeg kunde puste ut. Fødselen var over og både jeg og den lille gutten som akkurat kommet ut av magen min hadde det bra. Begge to var utslitt og mørbanket men begge to hadde det bra.
Kjæresten min fikk i oppgave å klippe navlestrengen og jeg måtte atter engang presse for å få ut morkaken.
Under fødselen så hadde jeg fått en innvendig rift og måtte bli sydd. Takk og lov så var jeg så heldig at riften ikke var i mellomkjøttet men innvendig. Jordmor sa at jeg ikke skulle få noen plager av dette så fort det hadde grodd.
Jordmor sa at jeg hadde hatt en rask fødsel. Som ofteset så tok det lenger tid for førstegangsfødende. Fra det at riene startet og frem til det hele var over gikk det ca 11 timer. Jeg syntes at det tok en hel evighet mens det stod på. At det var et smertehelvete uten dess like rett og slett. Men da jeg lå der i fødestolen med den lille gutten i armene mine så var det så verdt det. Jeg hadde gått med den her lille skapningen i magen i hele ni måneder å nå var han endelig her. Ingenting annet betydde noe. Jeg begynte å elske han allerede da han lå inne i magen å jeg elsket han ikke noe mindre nå. Mammas lille hjerte ♥
Jeg var helt utslitt etter fødselen men alle hormoner i kroppen, og gleden av å se den lille gutten våres holdt meg våken. Jeg sov ikke noe som helst før tidlig søndag morgen. Hele natten lå jeg og så på den vakre, lille skapningen som sov tett inntil meg i sengen. Det var mange følelser og inntrykk å ta inn. Jeg hadde blitt mamma. Gutten ved siden av meg var MIN sønn ♥
Denne dagen har hvert kjempe koselig ♥ Jeg og Mathias har koset oss hele formiddagen imens pappa Tommy har sovet ut etter nattskiftet og Tobias har hvert i skolen.
Dagen startet nokså tidlig. Klokken var straks etter syv da jeg stod opp. Samtidig som jeg stod opp kom Tommy hjem fra jobb. Han ville kjøre Tobias på skolen før han selv gikk og lade seg for at jeg skulle slippe å dra med lille Mathias. Jeg lagde matpakke og tok frem klær til Tobias allerede igår kveld for å være sikker på at jeg skulle ha tid nok til å ta meg av Mathias imens Tobias kledde seg og spiste frokost. Nå som Tommy kjørte Tobias til skolen så kunde jeg og Mathias ta det helt med ro.
Jeg skiftet på Mathias og ammet han før han sovnet lenge nok for at jeg selv skulle rekke å spise frokost. Men det var akkurat det jeg rakk, ikke noe mer. Når han våknet så koset vi oss i sofaen en stund med masse klem og kos ♥
Etter det gjorde jeg klar vognen og fikk på lillegull litt mer klær. Det så ut til å være skikkelig kaldt ute. Når Mathias lå godt i vognen så tok vi oss en lang tur. Den lengste turen jeg har gått etter fødselen. Vi gikk en strekning på 5 km med veldig varierende tempo. Dagens hverdagsaktivitet sjekk! Det var veldig deilig. Det var sol og noen minusgrader.
Jeg synes det er kjempe koselig å ta med den lille gutten min ut på tur i vognen. Han slapper så godt av at han sover større delen av tiden. Det er godt for han å komme ut å få litt frisk luft og ikke bare være innendørs hele dagene.
Etter at vi kom hjem fra turen våres så var det nesten på tide å hente Tobias på skolen. Deretter så har det gått i ett 😉
De nærmeste ukene så må jeg la kroppen få hente seg og stabilisere seg etter fødselen. Knipøvelser og turer er det som står på treningsplanen. Jeg skal se til å få gått ihvertfall en lenger tur hver dag. Jeg skal øke strekningen og tempoet alt eftersom formen kommer seg igjen. Mathias kommer til å få bli med på mange og lange turer 🙂 Han kommer å få inn det her med hverdagsaktivitet og mosjon med morsmelka, bokstavelig talt 😉
Før fødselen, allerede langt før fødselen, så var jeg spent på åssen kroppen skulle føles ut etter graviditeten. Skulle det ta lang tid for kroppen å komme seg? Skulle jeg bli kvitt alle graviditetskiloene kjapt? Skulle jeg bli kvitt dem i det hele tatt? Mange sier jo at det er vanskelig å gå ned i vekt etter graviditeten. Åssen kroppen min skulle respondere det kunde jeg umulig vite siden jeg aldri har hvert gravid før.
Jeg ble aldri veldig stor under svangerskapet. Jeg gikk opp totalt 11-12 kilo.. Utfra hva jeg har hørt så er ikke dette mye i det hele tatt. Mange går opp langt mer i vekt enn så. Jeg kan ærlig innrømme at jeg har hvert veldig glad for at jeg ikke har gått opp mer. Jeg har spist godt så jeg har ikke gjort noe for å ikke gå opp i vekt. Men jeg har ikke gjort som mange andre, brukt graviditeten som en unskylding for å spise mer og mer usunne ting. Jeg har ikke tenkt “nå skal jeg bli tykk så nå kan jeg like så godt kose meg”. Nei. Det å være gravid er ikke å bli tykk eller feit. Kroppen forandrer seg for at den lille spiren i magen skal få plass til å vokse.
Spiser du mye mer søtsaker og andre usunne ting under denne perioden så straffer det seg i lengden. Da blir det enda vanskeligere å gå ned i vekt etter graviditeten, noe som burde si seg selv. Jeg har ikke spist hverken mer eller mindre søtsaker enn vanlig. Jeg har ikke endret på mine matvaner. Jeg har spist litt mer enn ellers men ikke mye. Du spiser for to når du er gravid, ja det er sant. Men det er ikke en voksen person ekstra du spiser for men et bittelite barn. Det vil si, du trenger ikke spise kjempe mye ekstra.
Noe jeg tror har hvert avgjørende for åssen kroppen min har taklet svangerskapet er at jeg har holdt meg i fysisk aktivitet. Jeg har trent og jeg har gått turer. Gikk turer, det gjorde jeg omtrent hver dag helt frem til fødselen. Nå etter fødselen så har jeg ikke hvert så veldig fysiskt aktiv enda. Jeg har begynt å gå turer og å trene bekkenbunnen. Men så langt er det alt. Jeg har ikke gjort noe som helst for å gå ned til min normale vekt. Jeg har det ikke travet så det får ta den tid det tar. Jeg har heller ikke veid meg noen flere ganger enn den ene gangen da vi var på helsestasjon. Men jeg kan se at kroppen min er på vei tilbake. Magen er borte. Den er bare litt mer “deigete” enn hva den var før jeg ble gravid.
Bildene her under viser meg før og etter fødselen. Bildene er tatt med 2 1/2 ukes mellomrom. Gravidbildet er tatt fire dager før fødselen og de andre bildene er tatt idag 2 uker etter fødselen.
Kroppen min har taklet svangerskapet bra og nå, kun 2 uker etter fødselen så ser jeg nesten ut i kroppen som jeg gjorde før jeg ble gravid. Noe jeg er veldig fornøyd med. Jeg har større bryster men det er jo ganske så naturlig siden jeg ammer. Melken må jo få plass et sted 😉 Nå skal jeg fortsette å gå turer hver dag og å trene bekkenbunnen i noen ukers tid før jeg tar opp treningen for fullt igjen. Kroppen skal få den tid den trenger til å hente seg. Men etter det så skal det bli veldig godt å komme igang igjen.
