Treningsprinsipper – Prinsippet om kontinuitet og reversibilitet

Opprinnelig postet 12/11-2016

 

Prinsippet om kontinuitet og reversibilitet

For å oppnå ønskede treningsresultater så er det viktig å skape kontinuitet i treningen og unngå lang avbrudd. Hvis man av en eller annen grunn må avstå fra trening under en periode så må treningen startes igjen på et lavere nivå enn der den ble avsluttet. Da vi starter med for eksempel styrketrening, så øker muskelstyrken og muskelmassen raskt, men disse endringene går enda raskere tilbake hvis vi holder opp med treningen. I enkelte studier er det vist at den styrken vi bruker 18 uker på å bygge opp med et godt treningsprogram, kan vi miste i løpet av kun fire uker hvis vi holder opp med treningen. Ved for eksempel sykdom som fører til sengeleie eller ved beinbrudd da musklene bli fullstendig inaktivert reduseres både muskelstyrke og muskeltversnitt veldig raskt. Detter gjenspeiler prinsippet om reversibilitet.

For å utvikle styrke så bør vi trene samme muskelgruppe regelmessig to til tre ganger per uke. Men hvis vi kun er ute etter å vedlikeholde det fysiske nivået vi alt har så skal det være tilstrekkelig å trene hver muskelgruppe kun en gang per uke. Dette er forutsatt at vi ikke trener styrke på elitenivå. Det samme gjelder i utgangspunktet for alle andre treningsformer. Hvis vi skal bli bedre på noe så må vi trene på dette oftere enn hvis vi kun skal underholde våre ferdigheter. Man må trene på det man vil bli god på.

 

LRM_EXPORT_20161112_120149
Bilde fra før graviditeten 😉

 

Noen mosjonister begynner treningen sin med altfor ambisiøse programmer, noe som ofte leder til at de går lei og evt. slutter å trene helt da de ikke er tilstrekkelig motivert. For å opprettholde motivasjonen og skape kontinuitet i treningen er det å foretrekke å starte opp treningen med mindre omfattende og avanserte programmer som man kan klare å gjennomføre regelmessig over lang tid fremfor det å legge opp til veldig hard trening som man kun klarer å gjennomføre i perioder. Dette gjelder mosjonister, pasienter under rehabilitering og alle andre som trener for å oppnå en helsegevinst og bedre fysisk form. En tommelfingerregel bør være at du ikke trener hardere en at du gleder deg til neste trening! Det er da du gleder deg til og ser frem mot neste trening som du er på god vei til skape en god og kontinuerlig treningsrutine.

 

LRM_EXPORT_20161112_120137

 

 

Gjør dagen din fantastisk!

Klem Marlene <3

Treningsprinsipper – Få mer ut av DIN trening

Opprinnelig postet 11/11-2016

 

Treningsprinsipper

Dere som har trent en stund vet at effekten av et treningsprogram ikke kun avhenger av innholdet i hver enkelt treningsøkt, men også av hvordan hver enkelt treningsøkt henger sammen over tid. For at vi skal kunne planlegge og kontrollere den langsiktige treningseffekten og treningsutviklingen så finnes det noen generelle treningsprinsipper. Disse treningsprinsippene fungerer som overordnede retningslinjer rundt trening både på kort og lang sikt, og de fungerer like bra for mosjonister som for toppidrettsutøvere. Treningsprinsippene ligger til grunn for all type trening, styrketrenig og utholdenhetstrening så vel som trening av bevegelighet, hurtighet og spenst.

De fem grunnleggende prinsippene er: prinsippet om progresjon og intensitet, prinsippet om kontinuitet og reversibilitet, prinsippet om spesifisitet, prinsippet om variasjon og periodisering og prinsippet om individuelt tilpasset trening. Det finnes også to andre faktorer som ikke nødvendigvis ses på som treningsprinsipper men som allikevel kan påvirke treningsutviklingen i stor grad, nemlig det å trene for å unngå skade og det å trene hardt over lang tid. Det går selvfølgelig å trene uten hensyn til disse prinsippene, noe jeg tror at mange mosjonister gjør, men sjansen for å forbedre de faktorene vi trener på øker betraktelig når vi følger disse retningslinjene.

Jeg kommer til å gå igjennom hver enkelt prinsipp med dere, hva de betyr og hva de innebærer for treningen deres i teori og praksis.. Men siden alle disse prinsippene er viktige og det er mye informasjon å ta inn på en og samme gang så kommer jeg til å dele opp dette over flere innlegg. I dette innlegget kommer jeg til å fokusere på prinsippet om progresjon og intensitet.

 

IMG_20160913_160709

 

Prinsippet om progresjon og intensitet

Progressjon kan beskrives som en planlagt og systematisk  økning av antall repetisjoner eller motstand men vi kan også skape progresjon gjennom å trene flere serier per øvelse, trene flere øvelser per muskelgruppe, trene flere ganger per uke eller trene med kortere pauser mellom seriene. På samme måte kan du planlegge og styre progresjonen innenfor alle treningsformer. Hvis du løpetrener kan du justere lengde på dragene, redusere pausen mellom dragene, øke intensiteten osv.

Undersøkelser bekrefter at progresjon er viktig for å utvikle såvel muskelstyrke som utholdenhet. Men likevel så er det mange  utøvere som benytter seg av samme treningsprogram over lang, lang tid uten noen som helst planlagt progresjon. Dette ser jeg ofte i jobben min. Hvis jeg som treningsveileder lager et program til en kunde så tenker ikke kunden selv over at hvis de har utført det samme programmet over lang tid uten å øke motstanden så stagnerer utviklingen til slutt. Dette er noe jeg er nøye med å opplyse om. For da dette skjer er det mange som mister motivasjonen og rett og slett slutter å trene.

 

IMG_20160913_161415

 

Som personlig trener så er en av mine største oppgaver å hjelpe kunden å styre og planlegge progresjon i treningen for at kunden skal oppnå ønskede resultater. Hvis vi snakker om styrketrening så bør vi tenke oss at vi på valgt motstand bør trene med så høy motstand at siste repetisjon føles relativt tung å gjennomføre. Dette gjelder uansett om vi trener med lett eller tung motstand. Avslutter vi en serie uten at vi er blitt slitne så sier det seg selv at effekten av treningen ikke blir like god.

 

Håper dette innlegget kan være til nytte for deg i din egen trening 🙂 Gjerne kom med tilbakemeldinger!

 

Klem Marlene <3

 

Babyklær fra Marokko!

Opprinnelig postet 9/11-2016

 

Idag har jeg og Tommy hvert på besøk hjemme hos mamma og pappa. Kun over dagen, jeg tørr ikke være borte lenger så akkurat nå. Spesielt ikke som de bor 16 mil fra oss. Vi hadde planlagt å ta en tur dit en eller annen gang før jul og etter søndagen som var så hadde jeg ikke lyst til å vente med det til lenger frem i tid. Da alle hadde fri idag så bestemte vi oss for å gripe anledningen. Mamma og pappa skal pusse opp i andre etasje hjemme hos seg og ville gjerne ha en del smartpanel hjemkjørt og jeg ville gjerne få hentet min gamle sprinkelseng og litt babyklær så vi tok kassebilen dit og slo to fluer i en smekk 🙂

Mamma hadde plukket frem en god del  babyklær fra da jeg og mine brødre var små og dessuten så hadde hun kjøpt en hel del fint da hun var i syden. Når hun nylig besøkte venninne og arbeidskollega så fikk hun to pakker som hun skulle gi til meg. Hun fikk ikke vite hva som var i noen av dem så vi var spente på hva som gjemte seg i pakkene begge to. I begge pakkene var det nydelige babyklær <3 I den ene pakken var det en kjempe pen strikket genser og en bukse.

 

20161109_221242

 

I den andre pakken var det et helt fantastisk sett med bukse og jakke, i hva jeg tror er siden, ifra Marokko! Venninna til mamma er ifra Marokko og hun hadde kjøpt dette til meg og lillemann i magen da hun var i hjemlandet sitt. Tenk så morsomt, dette er jo klær som ingen andre her har maken til 🙂 Det er jo det jeg syns er så gøy med alle hjemmestrikkede ting jeg har fått også, at ingen andre like.

 

LRM_EXPORT_20161109_221040

LRM_EXPORT_20161109_221057

 

Jeg ble helt fascinert av alle detaljer. Spesielt som det er så mye detaljer på så små og søte klær <3

 

LRM_EXPORT_20161109_221112

LRM_EXPORT_20161109_221129

 

Det var godt å se mamma og pappa igjen og vi hadde en koselig ettermiddag sammen. Vi fikk med oss sprinkelsengen da vi kjørte hjemover så nå skal den kun bæres opp på barnerommet og skrus sammen. Den mangler madrass og sengekant siden den ikke har hvert i bruk på over 20 år så det må vi gå til innkjøp av. Men da det er på plass så har vi faktisk det meste vi trenger nå. Det er herlig å se at ting sakte men sikkert kommer på plass og det i god tid før lille knyte sin ankomst (forutsatt at han holder seg der inne så lenge som det er meningen).

Det har hvert en lang dag med mange timer i bilen så nå skal det slappes av på sofaen litt før det er dags å krype til sengs.

 

Nattaklem Marlene <3

Trening og fysisk aktivitet er for ALLE!

Opprinnelig postet 8/11-2016

Trening det er noe som er for ALLE. Det er ihvertfall min mening. Uansett hvem du eller jeg er så har vi godt av noen form for fysisk aktivitet. Det spiller ikke noen rolle om man er frisk eller syk. Alle trenger å holde kroppen i bevegelse for å vedlikeholde dess grunnleggende funksjoner. Vi trenger muskler i kroppen for å klare å bevege oss fra A til B og vi trenger muskler for å kunne utføre hverdagslige gjøremål. Jeg mener ikke at alle skal trene tung styrke eller trene som om de skulle løpe maraton. Langt ifra.

Alle trenger å bevege kroppen. Har man hvert skadet trenger man trening for å rehabilitere og bygge opp kroppen. Har man hvert syk så kan man trenge trening for å bygge opp kroppen igjen. Sliter man med angst og depresjon så er det bra med fysisk aktivitet. Er du fullt frisk og vil ha en kropp som fungerer i mange år da trenger du fysisk aktivitet. ALLE har godt av det å bevege seg. Man må bare tilpasse treningen/den fysiske aktiviteten til den enkelte. Tilpasse treningen til hver enkelt individ sine behov, forutsettinger og ønsker.

 

 

Hvorfor kommer det seg da at langt ifra alle gjør det? Det finnes mange årsaker og unnskyldninger selvfølgelig. Det kan være sånn at man er alvorlig syk og ikke skal trene av medisinske grunner. Men de aller fleste har uansett godt av å holde kroppen i bevegelse på en eller annen måte. Jeg jobber på et treningssenter, som personlig trener, instruktør, trenings veileder og resepsjonist og er i kontakt med mange forskjellige mennesker daglig. Noe jeg ofte får høre er at man skal vente med å gå på senter til formen er bedre. Hvorfor skal man det? Er det ikke for at formen skal bli bedre, eller for å underholde formen, vi oppsøker et treningssenter? Må man være på et vist nivå for å bli akseptert på et treningssenter? For å ikke bli sett ned på? Hvis jeg har tatt et aktivt valg om å forandre livsstilen min og ta grep for å gå ned i vekt for eksempel, skal jeg da føle at jeg ikke kan oppsøke et treningssenter før at jeg ikke passer inn? NEI!

En annen ting jeg ofte hører fra folk som kommer til oss etter å ha hvert medlem andre steder er at de ikke følte seg vel der de trente tidligere. At de følte de ikke var spreke nok, ikke trente hardt nok og sist men ikke minst at de ikke kledde seg godt nok. Dette forundrer meg like mye hver gang og det får meg til å se rødt. Hva man har på seg skal vel ikke være en avgjørende faktor for hvor vi trener? Skal man være nødt til å ha det seneste innenfor treningstøy for å kunne trene på nærmeste treningssenter, for har man ikke det så føler man seg ikke god nok? Det at folk føler slik gjør at jeg blir lei meg. Det skal ikke være slik. Hvis jeg vil trene i mine joggebukser og en helt vanlig t-shirt så skal jeg kunne gjøre det uten å bli sett ned på. Jeg kjøper meg nesten aldri treningstøy, det får jeg i julegave av kjæresten min og mamma og pappa hvis jeg har flaks. Og skulle jeg ha kjøpt meg noe selv hadde det ikke hvert noe dyrt for jeg har ikke økonomi til å kjøpe meg en tights til nesten 1000 kr. Hvis jeg har dårlig råd men allikevel har klart å fått skaffet med et medlemskap på et treningssenter skal jeg da føle press på at jeg i tillegg må kjøpe nye, pene klær for at jeg skal tørre å møte opp på trening? Jeg synes dette er helt feil.

 

 

Du får like god effekt av treningen uansett om du har på deg tights fra Kari Traa eller tights fra HM. Selvfølgelig kan det være gøy med nytt treningstøy, det syns jeg og, men det viktigste er ikke hvem merke det er eller hva det kostet, det viktigste er at DU føler deg komfortabel i det. Innsatsen du gjør på trening blir ikke noe mindre verdt for at du har på en helt vanlig t-shirt og ikke en det står NIKE på. Ikke er DU noe mindre verdt fordi du ikke klær deg etter siste mote, ikke har de dyreste skoene, den mest veltrente kroppen eller det mest fancy innenfor pulsklokker eller aktivitetsarmbånd. Kom som DU er! Trening skal være for ALLE. Uansett alder, kjønn, fysiske forutsetninger, sykdom, kostholdsvaner, økonomi, klær, vekt og hva annet det kan være.

Og til dere som faktisk skaper dette presset og som faktisk ser ned på de som ikke klær seg etter siste mote, ikke er veltrente fra før av, som har noen kilo ekstra å bære på, som ikke har de samme fysiske forutsetningene og som ikke har spandert en time foran speilet for å få sminken på plass før trening, skjerp dere!

 

Klem Marlene ♥

 

Svangerskapsuke 32 – Nå er det ikke lenge igjen!

Opprinnelig postet 8/11-2016

 

Termin: Jeg er nå i svangerskapsuke 32 (31+2). Jeg er i trimester 3, graviditetsmåned 8 og hele 77,7% av svangerskapet er overstått. Det vil si at jeg nå har 63 dager igjen til termindato den 10 Januar 2017. Formen er egentlig forholdsvis fin, men jeg ble skikkelig satt ut da jeg var redd at vannet hadde gått for tidlig i dagen før igår. Men takk og lov så var det falsk alarm. Jeg har fortsatt vondt i bekkenet og nedre del av korsryggen. Korsryggen plager meg mer og mer og jeg blir veldig fort sliten i ryggen.

Denne uken har jeg ikke fått til å trene så mye som jeg ønsket. Det har blitt mest gåturer med bikkja. Igår turte jeg rett og slett ikke å gjøre noe annet enn å gå tur. Jeg vet jeg må få trent mer for å holde rygg og skulderplagene i sjakk så det får bli målsettingen også denne uken. Det føles fortsatt godt for kroppen å holde seg i bevegelse og det er jeg veldig glad for. Det å sette seg til er ikke aktuelt. Absolutt ikke. Jeg står fast ved at fysisk aktivitet er bra både for meg og for babyen min så lenge jeg gjør ting med måte, ikke overanstrenger meg og lytter til kroppen og de signaler den gir.

 

LRM_EXPORT_20161108_073802
svangerskapsuke 32

 

Ukens aktivitet i magen: Magen vokser og det gjør den lille gutten våres også ♥♥ Magen har vokst veldig fort de siste ukene. Spesielt i forhold til hvor mye den har vokst under svangerskapet totalt sett så langt. Det begynner sikkert å bli litt trangt der inne. Jeg føler alle bevegelser veldig godt og det er helt klart en aktiv liten gutt som vokser der inne. Jeg gleder meg så masse til jeg får holde han i armene mine <3 Men han får gjerne bli der inne helt frem til termin.

 

LRM_EXPORT_20161108_073715
Svangerskapsuke 32

 

Ukens tanker om fødselen: Nå begynner det virkelig å føles ut som at det nærmer seg. Spesielt etter mandagen som var. Da ble det skikkelig påtagelig at nå kan det skje fort. Egentlig er det ikke lenge igjen til termin i det hele tatt, jeg er tross alt i svangerskapsuke 32. Tiden har gått veldig fort så langt så jeg kan tenke meg at tiden som gjenstår går ganske fort den også. Spesielt som jul og nyttår og alt hva det innebærer kommer akkurat før termin. Da jeg var hos jordmor om torsdagen så ble jeg meldt på til et fødselforberedende kurs. Dette er ikke før i starten av desember og jeg håper at lille knyte holder seg i magen så lenge at jeg får hvert med på det kurset før han bestemmer seg for å komme ut. Det hadde hvert fint å hvert litt bedre forberedt. Nå ligger ihvertfall alle papirer ferdig utfylt i mappen min og mappen ligger klar i fødebaggen. Nå skal bare fødebaggen pakkes ferdig så er jeg litt bedre forberedt hvis det skulle skje noe for tidlig.

 

LRM_EXPORT_20161108_073849
Svangerskapsuke 32

 

Cravings?: No cravings so far. Jeg lever fortsatt i håpet om at jeg ikke skal få noen for så langt så er det ikke noe spesielt jeg har lyst på. Ikke i det hele tatt. Og jeg håper fortsatt at jeg får det etter et eller annet sunt hvis jeg får det 😉

Marlene ♥

Svangerskapsuke 31

Opprinnelig postet 1/11-2016

 

Termin: Jeg er nå i svangerskapsuke 31 (30+2). Jeg er i trimester 3, graviditetsmåned 8 og hele 75,2% av svangerskapet er overstått. Det vil si at jeg nå har 70 dager igjen til termindato den 10 Januar 2017. Formen er forholdsvis fin, men jeg har fortsatt vondt i bekkenet og nedre del av korsryggen. Korsryggen plager meg mer og mer og jeg bli sliten i ryggen fort da jeg står opp hele dagene på jobb. Jeg må bli flinkere til å sette meg ned å slappe av litt oftere for å avlaste ryggen litt, både på jobb og hjemme. Grunnet ryggplagene så ble jeg sykemeldt på 50 % fra og med igår.

Denne uken har jeg ikke fått til å trene så mye som jeg ønsket. Siden korsryggen har hvert plagsom og jeg har hvert skikkelig trett i ryggen etter å ha hvert en hel dag på jobb så har jeg ikke hvert i form til å trene noe særlig. Jeg har fått til noen få økter men det har blitt mest gåturer med bikkja. Jeg vet jeg må få trent mer for å holde rygg og skulderplagene i sjakk så det får bli målsettingen denne uka. Det føles fortsatt godt for kroppen å holde seg i bevegelse så det er jeg veldig glad for. Det å sette seg til er ikke aktuelt. Absolutt ikke. Jeg står fast ved at fysisk aktivitet er bra både for meg og for babyen min så lenge jeg lytter til kroppen.

LRM_EXPORT_20161101_081450

Ukens aktivitet i magen: I magen er det mye liv og røre. Magen vokser og det gjør den lille gutten våres også ♥♥ De siste to, tre ukene syns jeg at magen har vokst veldig fort. Spesielt i forhold til hvor mye den har vokst under svangerskapet totalt sett så langt. Det begynner sikkert å bli litt trangt der inne. Jeg gleder meg så masse til jeg får holde han i armene mine og den lille familien min får møte han for aller første gang ♥♥♥

LRM_EXPORT_20161101_081721

Ukens tanker om fødselen: Nå begynner det å føles ut som at det nærmer seg. Egentlig er det ikke lenge igjen i det hele tatt. Tiden har gått veldig fort så langt. På torsdag skal jeg til jordmor og det skal bli litt spennende. Så langt så har ingenting blitt sagt om hverken fødsel, amming eller slike ting så jeg er litt spent. Jeg vil gjerne være så forberedt som jeg kan bli, på de tingene som det er mulig å være forberedt på.

LRM_EXPORT_20161101_081513

Cravings?: Jeg lever fortsatt i håpet om at jeg ikke skal få noen cravings for så langt så er det ikke noe spesielt jeg har lyst på. Ikke i det hele tatt. Og jeg håper fortsatt at jeg får det etter et eller annet sunt hvis jeg får det 😉

Marlene ♥

Babyshower – for en overraskelse!

Opprinnelig postet 29/10-2017

Idag etter jobb så skulle jeg og kjæresten min hjem til et vennepar for å spise lunsj. De har pusset opp hele andre etasje og vi skulle komme dit å se åssen det blitt nå som alt nesten står klart å spise mat og hygge oss. Tommy måtte bli igjen en time ekstra på jobb så jeg kjørte hjem og skiftet og kjørte deretter i forveien. Når jeg kom frem så fikk jeg den overraskelsen. Jeg møttes av hundene så fort jeg kom inn døren, de er alltid like glade over å få besøk, så jeg måtte jo hilse ordentlig på dem. Jeg tok av meg jakke og sko og ble deretter med venninna mi og kjæresten hennes inn i stua å ble bare stående i døråpningen. Der var det duket langbord. Og det satt kjente ansikt overalt. Jeg ble helt satt ut for dette var jeg ikke forberedt på i det hele tatt. Jeg viste ikke helt hva jeg skulle si eller hvor jeg skulle gjøre av meg selv. Jeg skulle ikke dit for å spise lunsj, jeg skulle dit i min egen babyshower!  Jeg hadde ikke forventet at noen skulle styre opp med noe slikt for min skyld men her satt de en hel haug med venninner. Jeg ble skikkelig tatt på sengen, virkelig.

De hadde styrt sammen med mat så vi satte oss for å spise og hygge oss. Etter en stund kom Tommy og også han ble stående i døråpningen, helt satt ut og viste ikke helt hva han hverken skulle si eller gjøre. Godt det ikke kun var meg 😉 Når vi begge var på plass så fikk vi åpne alle gaver sammen. Lillegutt i magen fikk kjempemasse fint! Vi fikk en hjemmelaget bleiekake, sokker, frotekluter, bleier, luer, smekker, badekåpe, et halssmykke, en helt fantastisk kake, to heldresser og den ene av dem var hjemmestrikket. Alle gaver var kjempe fine <3

 
 

 

 
 

 

 
 

 

 
 

 

 
 

 

 
 

 

 

Etter at vi åpnet alle gaver så kjørte Tommy og kameraten hans for å finne på noe sammen mens vi jentene hygget oss videre. Vi hadde babyquiz, gjetting av fødselsdato, vekt og lengde på babyen, og flere andre leker relatert til babyer. Toppen var da jeg brått skulle “gjette hva babyen hadde spist”. Jeg fikk fem forskjellige bleier som alle var fylt med et eller annet som skulle ligne på bæsj og som jeg måtte smake på “bæsjen” i for å finne ut av hva babyen hadde spist. Noen av de bleiene så skikkelig skremmende ut kan man si og det ble en hel del grimaser og latter av dette. Hjelp sier jeg bare! Men jeg klarte å gjette riktig på tre av fem og “bæsjen” i alle bleiene var smeltet sjokolade av et eller annet slag så det var bare å fokusere på det og ikke tenke for mye på hva det så ut som 😉

LRM_EXPORT_20161030_002641

20161030_003142

Vi skulle også spise av den fantastiske kaken. Jeg ville ikke helt dele den opp for den var jo så fin. men vi måtte jo finne ut av om den smakte like bra som den var fin og se på, og det var den. Flere av jentene hadde bakt kake og vi spiste så mye kake at nå føles det ut som at jeg ikke trenger å spise noe mer på flere dager.

 
 

 

 

Det var en fantastisk hyggelig ettermiddag og kveld og jeg setter veldig stor pris på at venninnene mine gjorde dette for meg, og for Tommy. Vi setter virkelig pris på alle de fine gavene vi har fått og er veldig takknemlig.

Klem Marlene <3

Fødeavdelingen – langt fra planlagt besøk

Opprinnelig postet 7/11-2016

 

Når jeg stod opp hadde jeg ikke en anelse om at vi skulle ende opp på fødeavdelingen bare noen timer senere. Dagen startet som hvilken søndag som helst egentlig. Tobias var våken tidlig men satte seg for å se på barnetv en stund. Når jeg stod opp så gikk jeg ned på kjøkkenet for å lage rundstykker til frokost. Jeg virkelig elsker varmt og nybakt brød på morgenen. Tommy skulle sove noen timer til siden han jobbet natt og ikke sluttet på jobb før kl. 06 på morgenen. Tobias ville ikke vente med å spise frokost frem til rundstykkene var klare uten ville ha frokost så fort han kom ned. Når baksten endelig var ferdig stekt så spiste jeg frokost i stillhet mens Tobias satt i pysjen og koset seg i sofa kroken.

Men denne søndagidyllen varte ikke så veldig lenge. Da klokken var 11:30 gikk jeg opp for å vekke Tommy, han skulle tilbake på jobb igjen kl 14 og pleier å ville ha litt tid sammen med guttungen før han skal dra. Jeg satt på sengekanten og snakket med han da plutselig det føltes ut nesten som at jeg tisset på meg. Jeg reiste meg opp og løp inn på badet. Jeg gikk fortsatt i morgenkåpen og da jeg kom inn på badet hadde, hva det enn var, rent helt ned til kanten av sokkene på begge benene.

Det gikk over like fort som det begynte. Jeg satte meg med mobilen og søkte på hva det kunde være og om noe var galt. Jeg bestemte meg ganske raskt for å ringe fødeavdelingen og spørre dem der. Da jeg fortalte hva som skjedd så fikk jeg klare beskjed om å legge meg ned så fort som mulig og ikke reise meg noe mer før ambulansepersonell var på plass. Hun jeg snakket med misstenkte at vannet hadde gått. Jeg sa at jeg skulle legge meg så fort jeg fått gått og tatt på meg noen klær, men fikk klare beskjed om at det skulle jeg ikke. Jeg skulle legge meg ned NÅ. Så jeg gjorde som hun sa og la meg på sofaen. Guttungen satt i sofaen ved siden av så jeg sendte han opp til Tommy for å hente noen klær til meg. Jeg ville ikke bli hentet av ambulansen iført kun morgenkåpe!

Tommy skjønte ikke mye og kom seg fort ut av sengen og ned med klær til meg.  Jeg rakk akkurat å få på meg en joggebukse og en topp før de kom i ambulansen (vi bor veldig nærme sykehuset). Jeg har såvidt jeg kan huske aldri hvert i en ambulanse før og hele situasjon føltes helt uvirkelig. I ambulansen målte de blodtrykk og sjekket fosterlyder for å sjekke om alt var bra med lille gutten min i magen. Det var det takk og lov. Da vi kom frem til sykehuset så ble jeg kjørt inn på fødeavdelingen og plassert på et rom der jeg ble koblet opp til en monitor som fulgte med på hjertelyder og puls. Jeg fikk også en liten sak å holde i hånden med en liten knapp på som jeg skulle trykke på hver gang jeg følte fosterbevegelser.

Tommy og Tobias kjørte etter ambulansen og kom opp på rommet like etter at jeg selv kommet inn. Vi fikk vente en stund men da legen kom så ble det tatt gynekologisk sjekk og innvending og utvendig ultralyd for å faststelle om det var fostervannet som gått eller ikke. Takk og lov så fant de ikke noen tegn til at det skulle være dette. Det var ikke noen tegn til lekkasje og det var godt om fostervann inne hos gutten min. Det eneste de kunde se var veldig tyntflytende utflod. Jeg fikk klarsignal om å dra hjem men hvis det skjedde igjen i løpet av dagen så måtte jeg komme tilbake til fødeavdelingen direkte.

 

LRM_EXPORT_20161106_235104

 

Det har ikke skjedd noe mer siden jeg kom hjem. Men jeg har holdt meg i ro hele dagen. Jeg har ikke hverken hatt lyst til eller turt å gjøre så mye. Men lillegutt i magen han har det bra. Det er full aktivitet i magen og det føles beroligende. Akkurat nå er jeg bare veldig glad at det var falsk alarm. Jeg syns det er litt for tidlig for han å komme ut nå, ingen av oss er helt forberedt på det enda. Han får veldig gjerne bli i magen helt frem til termin. All personell på fødeavdelingen tok godt vare på meg og akkurat det føltes veldig bra. Men denne opplevelsen fikk meg til å skjønne hvor raskt det kan gå. Så imorgen skal jeg pakke fødebaggen og fylle ut alt av papirer jeg ikke har fylt ut helt enda.

 

Nå er det kvelden!

Klem Marlene <3

La rotet begynne

Nå starter det. Rotet som kommer til og oppstå her på bloggen da jeg begynner å importere innleggene fra den andre bloggen min. Den bloggen som jeg har hvert aktiv på de siste fem månedene. Jeg har spurt blogg.no om det finnes noen bedre måte å løse dette på men det gjør det ikke. Jeg må kopiere hver enkelt innlegg for å så poste det på nytt på denne bloggen.

Det kommer til å bli rotete jeg vet 🙁 Men da jeg sletter den andre bloggen så vil jeg ikke gå glipp av noe. Blant annet så vil jeg spare på alle gravid oppdateringene som jeg postet. De vil jeg kunne se tilbake på ved en senere anledning. Men nå kommer det brått bli postet gravidoppdateringer til tross for at gutten min allerede er blitt født… Jeg hadde håpet at det gikk å endre dato på innleggene men det går ikke det heller. Men, men sånn må det bare bli.. Jeg håper dere står ut med meg og dette rotet i en liten periode.

 

Klem Marlene ♥

Babyshower og bleiekake

En av mine beste venninner, Anja, skal ha barn i slutten av Juni. Idag så overrasket jeg og noen venninner henne med en babyshower. Hun ble veldig overrasket og det hele ble veldig vellykket. God mat, god kake, morsomme leker og hyggelige folk 🙂 Jeg koset meg masse og det tror jeg at hovedpersonen også gjorde 🙂 Hun fikk mange pene gaver til den lille jenta ho har i magen. Jeg gleder meg masse på hennes vegne for jeg vet jo akkurat hva hun går i møte ♥

Lille Mathias var med på babyshoweren han også 🙂 Han oppførte seg eksemplarisk den lille godingen min. Alltid like blid og fornøyd og en glede å ha med på ting. Men han var trøtt og sliten etter en lang dag og sovnet fort da vi kom hjem.

 


 

 

Jeg bestemte meg for å lage en bleiekake til Anja allerede da jeg bestemte meg for å så arrangere babyshoweren. Jeg synes at det er en veldig morsom gave. Og det går å gjøre den ganske så personlig også siden det går å lage den akkurat slik man selv vil. Og hva man putter oppi “kaken” bestemmer man jo helt selv:) 

 

 

Jeg tror at jeg brukte mellom 6 og 7 pakker med bleier til denne kaken. Men de kommer til å få bruk for hver eneste en 😉 I tillegg til bleier så puttet jeg en rangle, en bilderamme å putte hånd- og fotavtrykk i, en kosebamse, smokker og babyolje oppi kaken. Jeg tror og håper at det falt i smak 🙂

 

 

Det var veldig morsomt å lage denne kaken. Jeg elsker å lage ting selv og til dette formålet så var det kjempegøy 🙂 Skikkelig kos å ordne med rosa sløyfer, og cellofan 🙂

Anja fortjente den her dagen. Hun fortjente å bli gjort stas på snill og god som hun er. Nå gleder jeg meg til vi får treffe den lille jenta hennes og til Mathias får en ny lekekamerat 🙂

 

Klem Marlene ♥