Opprinnelig postet 11/1-2017

 

Nå har det hvert veldig stille her på bloggen i noen dager. Jeg har ikke skrevet så mye som en setning siden fredag. Og det med veldig god grunn. Lørdag den 7/1-2017 kl 18:47 ble jeg og kjæresten min foreldre til verdens vakreste lille gutt. Da han kom til verden så veide han 3600 gram og var 51 cm lang. Han er den vakreste og mest velskapte lille gutten jeg noen gang har sett. Han er helt fantastisk ♥ Han er perfekt ♥ Han er mammas lille hjerte ♥

 

 

Kjæresten min var med meg gjennom hele fødselen og det setter jeg veldig stor pris på. Spesielt med tanke på at jeg vet hvor mye han mistrives på sykehus. Det må ha hvert vanskelig for han å stå ved siden av meg å se meg ha det så vondt uten å kunne hjelpe. Han følte seg nok både liten og hjelpeløs. Det var jo ikke mye han kunde gjøre utenom å komme med oppmuntrende ord og en hånd å holde. Men hans nærvær betydde utrolig mye. Bare det at han var der var betryggende, jeg var ikke alene om å gå igjennom det hele. Han var der hos meg. Han stod ved siden min og det var en stor trøst i det å kunne få øyekontakt med han da jeg hadde det som mest vondt.

Direkte etter fødselen så var vi ganske medtatte alle tre. Jordmødrene og legene på barselavdelingen syntes at gutten våres pustet litt raskt til tider. De trodde at dette skulle gå over i løpet av natten og at det kun var grunnet at han svelget en del fostervann under fødselen. Dagen etter hadde gutten våres fortsatt litt rask pust og dessuten litt feber. De tok blodprøver for å finne ut av om han hadde noen infeksjon i kroppen. Han hadde litt høyere verdier enn hva han burde ha, noe som ikke var helt unormalt. Men i tillegg til den raske pusten så syntes legene at verdiene var så pass høye at de valgte å begynne å gi han antibiotika på søndag kveld. Egentlig så skulle vi ha fått lov til å dra hjem på mandag formiddag men isteden så ble lillegutt lagt inn på nyfødtintensiven for overvåking.

 

 

I skrivende stund så er vi fortsatt på sykehuset. Den lille gutten våres er blitt litt piggere og de avsluttet antibiotikakuren på formiddagen idag. Vi skal bli igjen her på sykehuset ihvertfall frem til imorgen. Fremst for at de skal se om han klarer å spise nok på egen hånd. Men også for å se på responsen på at antibiotikaen er blitt tatt vekk. Kroppen trenger mer væske og næring under en slik antibiotika kur en ellers for at den skal kunne håndtere og bryte ned medisinen. Grunnet dette så har han fått mat på sonde i tillegg til det han har ammet og har da ikke trengt å jobbe så mye for maten som hva han kommer til å bli nødt til da vi kommer hjem.

Planen er at om han er flink til å spise å få i seg nok næring på egen hånd så får vi dra hjem imorgen. Det hadde hvert veldig godt å få komme hjem. Hjem og begynne det nye livet og den nye hverdagen våres. Men både jeg og kjæresten min er enige om at vi heller blir på sykehuset en dag ekstra eller to. Det viktigste er at gutten våres har det bra.  Så lenge vi er på sykehuset så bli han holdt under oppsikt og godt tatt vare på. Det er en trygghet for oss at de heller beholder han her en dag ekstra en at de sender oss hjem i usikkerhet. Igår kveld og idag så har vi fått ha han med oss inn på rommet våres igjen og det gjør at alt føles mye lettere, uansett om vi fortsatt er kvar på sykehuset.

 

 

Det er ikke helt enkelt å være nybakt mamma og ikke få ha det lille barnet hos seg hele tiden. Nå vet jeg virkelig åssen det føles ut å være mamma og være bekymret for barnet sitt. Jeg er veldig takknemlig for at han ikke er alvorlig syk. En infeksjon er en bagatell i forhold til mye annet. Og den lille gutten min blir godt passet på av både meg, pappaen sin og all sykehuspersonell. Vi kommer til å gjøre alt for at han skal ha det bra. Nå og for all fremtid. Jeg elsker det lille hjerte mitt ♥♥♥

Klem fra en lykkelig nybakt mamma ♥

Opprinnelig postet 6/1-2017

 

Idag har jeg og kjæresten min hvert på visningstime for å få se bildene som ble tatt da jeg var på gravidfortografering forrige uke. Under dagens visningstime så fikk vi en gjennomgang av hvilke type produkter fotografen tilbyr. Det var alt fra enkeltbilder i forskjellige størrelser, til collager og fotoalbum. Det finnes mye fint å velge på men både jeg og kjæresten min hadde tenkt oss et album i første omgangen.

Men selvfølgelig så finnes det ikke kun en type album. Nei, det finnes album med alt fra 10 til 40 bilder. Det finnes album der man kun har enkeltbilder og det finnes album der man har en variasjon av enkeltbilder, collager og tekster. Det skal ikke være enkelt å velge. Vi begge tenkte at 10 bilder ikke var nok men at det var bedre med et album med 22 bilder. Da er et bilde forside på albumet, et bilde bakside og de resterende 20 bildene er de bildene man finner inne i albumet.

Det var spennende å endelig få se alle bildene. På selve fotograferingen så viset fotografen meg noen av bildene underveis men det her var noe helt annet. Fotografen hadde plukket ut de bildene som var best fra fotograferingen. Alt i alt hadde hun tatt nærmere 1000 bilder og nå hadde vi 259 bilder å velge på. 259 bilder skulle bli til 22! Vi gikk igjennom hvert eneste bilde. Det var veldig mange pene bilder. Det syntes både jeg og Tommy. Men jeg må si det føltes litt rart å se seg selv på den måten. Det er lissom ikke sånn som jeg opplever at jeg ser ut da jeg ser meg selv i speilet.

 

 

Det var ingen enkel oppgave å plukke ut 22 bilder av så mange. Mange bilder var snarlike men da var det vanskelig å avgjøre hvilket bilde man likte best. I første runden klarte vi å plukke ut 58 bilder. Bare det var vanskelig. Deretter så vi igjennom alle de 58 bildene en gang til for å så plukke ut de 22 vi likte aller best. Vi prøvde å plukke ut bilder fra forskjellige vinkler og positurer for å få en fin variasjon på bildene. Og da vi endelig hadde valgt ut de bildene vi ville ha så følte jeg meg veldig fornøyd. Det føltes ut som at vi hadde valgt de riktige bildene. Og det føltes veldig fint at vi hadde sett alle bildene sammen og valgt de vi begge likte aller best.

Siden det kun var en visningstime idag så har ikke fått med meg noen av bildene hjem enda. Jeg har derfor ikke noen bilder fra fotograferingen å vise frem for dere idag. Bildene skal redigeres og albumet skal lages. Et av bildene kan ikke ferdigstilles før etter det at babyen er blitt født. Det skal nemlig bli et før/etter bilde. En refleksjon der man på det ene bildet ser meg med gravidmagen og på det andre med den nyfødte hvilende på magen. Så i løpet av noen dager etter fødselen så skal jeg altså tilbake til fotografen for å ta ihvertfall et bilde til. Jeg gleder meg veldig til å få se det ferdige resultatet! Dette albumet og disse bildene vil bli et minne for livet. Jeg er heldig som har en så snill og god kjæreste som gav meg en så fantastisk fin julegave ♥

 

Klem Marlene ♥

Opprinnelig postet 5/1-2017

 

Jeg har enda ikke født og vil derfor ta opp dette tema før den dagen kommer. Jeg har et flertall ganger lest på Facebook om foreldre som som er blitt skuffet da de ikke har fått være de første til å annonsere for omverden at deres barn er blitt født. Det har noen andre rett og slett har tatt seg friheten å gjøre før de har fått gjort det selv. Jeg sier ikke at det har hvert vonde hensikter bak det folk har skrevet. Men at det har hvert lite gjennomtenkt. Det å legge ut noe som helst som avslører at en fødsel har skjedd før barnemor og barnefar selv har gått ut med dette er respektløst etter min mening. Jeg mener at det er en foreldrerett å få være den som forteller omverden om dette.

 

 

Ingen skal ta seg friheten å legge ut et bilde på mitt barn før jeg selv eller barnefar har gjort det. Ei heller en tekst om hva som har skjedd. Dette er forbeholdt mor og far. Ikke engang en gratulasjon vil jeg se før vi selv har valgt å gå ut med at fødselen er overstått og at alle mår bra. Ikke fra besteforeldre, svigerforeldre, søsken, familie, venner, bekjente eller noen andre for den sakens skyld.

 

 

Vi selv kommer til å gå ut med dette da vi er klare for det. Ingen andre skal komme oss i forkjøpet. Jeg tror og håper at ingen i vår nærhet ville ha gjort dette. Men jeg tar det heller opp i forkant av fødselen enn da det brått alt har skjedd. Jeg håper at alle rundt oss respekterer dette. Og at alle tenker seg om en ekstra gang  før de poster noe som rører fødselen og barnet våres i sosiale medier. Sjekk om vi har gått ut med det offentlig før dere skriver noe som helst!

 

Hva gjør du deg for tanker om dette? Synes du at det er en foreldrerett eller synes du at det er greit at hvem som helst sprer nyheten? Har du opplevd dette eller vet om noen som har gjort det? Gjerne kommenter! 🙂

 

På forhånd takk 🙂

Klem Marlene

Opprinnelig postet 4/1-2017

 

Idag har jeg hvert hos jordmor på svangerskapskontroll. Jeg tror at dette var den siste kontrollen men jeg har uansett fått satt opp en ny time for enda en svangerskapskontroll den 10 januar, samme dag som jeg har termin. Hvis jeg ikke har født før den kontrollen så vil det bli satt opp en time på sykehuset for videre sjekk en uke etter termin.

På sjekken idag så var blodtrykk og urinprøver helt fine. Jordmor var dokk ikke helt fornøyd med vekten min. Siden forrige kontroll, som var for ti dager siden, så har jeg gått ned 0,4 kg. Så egentlig har jeg ikke gått opp noe i vekt de siste fire ukene. Idag veide jeg 78,1 kg, på forrige kontroll så veide jeg 78,5 kg og gangen før der igjen så veide jeg 78,0 kg. Jeg har ikke noen god forklaring på dette. Jeg har  ikke spist hverken mer eller mindre enn vanlig. Det eneste jeg kan tenke meg er at det kan være et resultat av at jeg ikke har fått trent slik som jeg pleier og at muskelmassen rett og slett har begynt å minke.

 

 

Det hørtes ikke ut som at det var noe direkte unormalt at vekten stagnerte i slutten av svangerskapet. Det var nok mer det at jeg faktisk veide mindre en sist gang som gjorde henne litt bekymret. Hun skulle kontakte fødeavdelingen i løpet av dagen og forhøre seg med dem hva de tenkte om saken. Om de ville at jeg skulle komme inn til dem på kontroll. Det kunde jo hende at jeg mistet fostervann. Hun prøvde å ringe dem flere ganger i løpet av tiden jeg var der men kom ikke frem. Før jeg fikk dra hjem så tok hun en kopi av verdiene mine. Hun sa også at hun skulle ringe meg hvis de på fødeavdelingen ville at jeg skulle komme inn. Jeg har ikke hørt noe mer så da var det nok ikke noe å bekymre seg for.

Fødselen nærmer seg uansett og jeg tror at jeg kommer til å få ta turen til sykehuset i løpet av de nærmeste dagene. Jeg tror ikke at jeg kommer til å gå over termin. Jeg tror heller ikke at jeg kommer til å rekke enda en svangerskapskontroll.

Fødeavdelingen og nyfødtintensiven på Sykehuset Østfold er fortsatt stengt for besøkende. Grunnet både influensa og omgangssyke. Jeg leste så sent som i ettermiddag at det kun er far og medmor som har lov til å være på sykehuset sammen med mor og barn. Jeg håper selvfølgelig at Tobias skal få lov til å komme å hilse på lillebroren sin på sykehuset. Og at han skal få møte broren sin sammen med kun meg og Tommy da han møter han for aller første gang. At alle i den lille familien min skal få treffes uten noen andre til stede for aller første gang ♥(sykehuspersonalet teller ikke).

Jeg hadde gjerne vilt ha mamma og pappa på besøk på sykehuset. Men med tanke på at de bor langt vekk og at det ikke er bare å stikke avgårde fra jobb så kommer de helt sikkert ikke til å komme før vi alt er hjemme. Utenom min egen og Tommy sin familie så vil jeg ikke ha besøk på sykehuset. Jeg ønsker at foreldrene våres skal få mulighet til å treffe barnebarnet sitt før noen andre gjør det. Alle andre kan vente til dess at vi er kommet oss hjem. Gjerne kall meg sær, det bryr jeg meg veldig lite om 😉

 

Marlene ♥

Opprinnelig postet 4/1-2017

 

Vil du starte dagen med en skikkelig energi og vitamin boost? Da bør du teste ut denne smoothien! Det gjorde jeg idag 🙂 Jeg har begynt å bli ordentlig forkjølet de siste dagene og jeg håper at litt ekstra c-vitaminer skal gjøre sitt 🙂 Dette er en smoothie som er rik på proteiner og c-vitaminer og den metter bra. Det vil si den passer utmerket som frokost og gir en bra start på dagen 🙂 At den dessuten er super god er også et stort pluss!

 

 

Dette trenger du:

• 200 gram mager vanlje kesam
• 1/2 dl melk
• 1/2 dl eplejuice
• 2 ss havregryn
• 2 dl frosne jordbær
• 1 banan

 

 

Bland sammen alle ingredienser i en mixer eller med en handmixer. Hell deretter opp smoothien på glass eller i en bolle. Gjerne tilsett en eller annen form for topping i form av for eksempel fersk frukt eller forskjellige typer av frø for å gjøre din smoothie enda litt “matigere”.

 

 

Idag brukte jeg litt ekstra havregryn og chiafrø som tooping 🙂 Bruk det DU liker best, det er kun fantasien som setter grensene 😉

Gjerne test ut oppskriften og gi meg en tilbakemelding 🙂 Ønsker dere flere oppskrifter på bloggen?

Jeg ønsker dere alle en fantastisk vinterdag ♥

Klem Marlene ♥

Opprinnelig postet 3/1-2017

 

Nå er det en liten stund siden jeg delte noen oppskrifter med dere. Motivasjonen på kjøkkenet har ikke hvert til stede i det siste og jeg har rett og slett hvert litt matlei. Men idag så bestemte jeg meg for å så lage muffins. Ikke søte og usunne muffins men proteinrike matmuffins. Disse er fylte med cottagecheese, kokt kalkun, paprika og chili. De er smakrike, saftige og mettende og passer perfekt i matpakka! Mums!

 

 

Oppskrift:

Oppskriften gir ca 15-20 st matmuffins

 

Ingredienser:

• 2 dl havremel
• 2,5 dl havregryn
• 1 ts bakepulver
• 1/2 ts sukrin
• 1/2 ts salt
• 2 ts pizzakrydder
• 3 egg
• 200 gram kesam
• 2 dl melk
• 40 gram smeltet smør

 

 

Fyll:

• 250 gram kokt kalkun
• 100 gram cottagecheese
• 1/2 paprika
• chili etter ønske

 

Fremgangsmåte

 

♦ Sett ovnen på 200 grader. Bland sammen alle de tørre ingrediensene i en bolle.

 

 

♦ Bland deretter inn egg, kesam, melk og smør, gjerne i en mixer eller med en handmixer.

 

 

♦ Bland sammen ingrediensene til fyllet i en annen bolle.

 

 

♦ Vend inn fyllet i røren og fordel i muffinsformer. Sett inn i midten av ovnen i ca 20-30 min.

 

 

♦ Avkjøl på rist og oppbevar deretter i kjøleskap.

 

 

 

Pass på at muffinsene er ordentlig avkjølet før du prøver å ta dem ut av formene, ellers sitter de gjerne litt fast. Noe som er kjempebra med disse muffinsene er at det går helt fint å fryse dem 🙂 Putt noen i fryseren og ta opp så mange du ønsker når du trenger noe sunt og godt i matpakka!

Gjerne test ut oppskriften og gi meg en tilbakemelding på hva du synes 🙂

Ha en fortsatt fin kveld ♥

Klem Marlene ♥

Opprinnelig postet 3/1-2017

 

Termin

Jeg er nå i svangerskapsuke 40 (39+2). Jeg er i trimester 3, graviditetsmåned 10 og hele 97,5% av mitt svangerskap er overstått. Det vil si at jeg nå har 7 dager igjen til termin den 10 Januar 2017. 7 dager! Det er ikke mer en 1 uke! Det er helt utrolig at tiden har gått så fort. Den har egentlig gått altfor fort. Jeg synes ikke det var lenge siden jeg tok den positive graviditetstesten. Men det er det. Det er nesten 9 måneder siden. Jeg gleder meg veldig, men jeg gruer meg samtidig litt. Dette blir noe helt nytt for meg. Jeg har aldri hvert mamma før. Ikke på riktig. Jeg har hvert “ekstra mamma” i mange år men jeg har aldri hvert mamma. Jeg gleder meg så veldig til jeg får holde de lille barnet mitt i armene mine ♥ Barnet mitt ♥ Barnet våres ♥

Jeg tror at dette blir den siste svangerskapsoppdateringen. Jeg tror ikke at jeg kommer til å gå over tiden. Jeg har hørt fra mange at det er vanlig at førstegangsfødende går over tiden men jeg har på følelsen at jeg ikke kommer til å bli en av dem. Men det vil tiden vise.

Denne uken har jeg ikke fått trent i det hele tatt,  jeg har kun gått turer med Eroc. Turene blir ikke like lange og raske som hva de har pleid å være. Kroppen sier ifra hvis jeg går for fort eller tar for lange skritt. Jeg bli også tungpustet og sliten veldig mye fortere en vanlig. Jeg må ta det mye roligere nå men det føles fortsatt godt for kroppen å holde seg i bevegelse. Og jeg kommer til å holde meg i fysisk aktivitet helt frem til fødselen så lenge det lar seg gjøres.

 

 

 

Ukens aktivitet i magen

Magen den vokser. Den har også sunket en god del. Det lille barnet der inne er stadig i bevegelse og jeg synes til tider at han beveger seg mer nå enn hva han har gjort tidligere. Det er sikkert ikke tilfelle, men det føles slik ut siden bevegelsene er langt kraftigere nå som han er større. Jeg er veldig glad at jeg føler så mye bevegelse som jeg gjør. Hadde jeg begynt å føle mindre bevegelse nå så hadde jeg blitt bekymret og redd.

 

 

Ukens tanker om fødselen

 

I slutten av forrige uke og i helgen som var så tok jeg det veldig rolig siden jeg ikke ville risikere å påskynde fødselen. Det er ikke sikkert at det hadde noe som helst å si, men jeg ville ta det sikre før det usikre. Vi kom oss igjennom hele nyttårshelgen uten minste tegn til at fødselen skulle være nær. Nå som vi har kommet oss inn i det nye året så er den lille gutten velkommen til verden hvem dag han vil. Om han blir født den 5, 10 eller 15 januar det har ikke noen som helst betydning.

Jeg er fortsatt ikke spesielt redd eller nervøs for selve fødselen. Jeg er mer nervøs for akkurat det tidspunktet da det hele starter enn for selve fødselen. At jeg skal være alene da det drar igang, for det vil jeg ikke.

Hver natt de siste ukene så har jeg slitt med sure oppstøt både da jeg skal legge meg og da jeg har våknet i løpet av nettene. Jeg har våknet flere ganger hver natt i løpet av den siste uken. Mye pga sure oppstøt og at jeg har hvert nødt til å gå på do for å tisse. Men de siste to nettene så har jeg også våknet av at jeg har hatt kynnere. De har kommet hyppigere og hvert kraftigere enn de jeg har følt tidligere.

 

 

Fødebagen står ferdig pakket inne på barnerommet. Det er bare noen småting som mangler (tannbørste, mobil lader etc… ). Nå kan det jo egentlig skje når som helst og jeg tror jeg er så godt forberedt som jeg kan få blitt. Svangerskapet er snart overstått og det gjenstår å se om det blir noen flere svangerskaps oppdateringer 😉

Marlene ♥

Opprinnelig postet 2/1-2017

 

Sett deg mål! Det er det beste du kan gjøre hvis du vil oppnå dine drømmer. Sett mål og delmål, langsiktige og kortsiktige mål. Det er viktig å sette seg et mål hvis man vil gjennomføre noe. Innenfor trening er det viktig å sette seg klare og tydelige mål hvis man vil oppnå resultater. Dette gjelder ikke kun for toppidrettsutøvere uten også for vanlige mosjonister. Hvis du vil oppnå resultater så må du jobbe målrettet. Hvis du ikke har et klart og tydelig mål åssen skal du da legge opp treningen for å så jobbe målrettet? Når du skal sette deg et mål så er det viktig at dette målet oppfyller visse krav. Det skal være et SMART mål. Målet skal være Spesifikt, Målbart, Ambisiøst, Realistisk og Tidsbestemt.

 

 

 

Lag deg et SMART mål

1. Hvis du skal sette deg et spesifikt mål så er “komme meg i bedre form”ikke godt nok. Det er ikke spesifikt. Hvis du derimot setter deg et mål som innebærer at du skal bli bedre på en viss aktivitet så begynner du å nærme deg. For eksempel så kan det være at du ønsker til å bli sterkere i øvelsen markløft. Dette er spesifikt.
2. For at et mål skal være målbart så må du kunne måle prestasjonen din. For eksempel så kan målet ditt innebære att du skal løfte et vist antall kg eller at du skal øke i styrke med et vist antall prosent.
3. Målet ditt må være ambisiøst. Du kan ikke sette for lave forventninger til deg selv. Du må sette deg et mål som krever at du legger inn en innsats for å så nå det. Ellers blir ikke målet attraktivt nok, og du kommer til å miste motivasjonen.
4. Målet må være realistisk. Målet ditt skal være ambisiøst men det skal fortsatt være mulig å oppnå det du ønsker. Hvis du setter deg et mål som ikke er realistisk så kommer du til å bli skuffet da du ikke kommer deg hele veien frem. Ikke sett forventningene til deg selv på et høyere nivå enn hva som er fysisk mulig å oppnå.
5. For at du skal vite om du har nådd målet ditt så må du lage et tidsbestemt mål. Hvis du ikke setter noen tidsramme åssen skal du da vite når du har kommet deg i mål? Hvis du setter deg som mål at du skal øke en viss prosent i styrke i øvelsen markløft så bør du sette en tidsramme. Ellers er ikke målet ditt ambisiøst nok. Det er ganske stor forskjell på om du klarer å oppnå målet ditt i løpet av 12 uker eller 12 måneder.

 

Et eksempel på et SMART mål kan være at man ønsker å øke sin styrke i øvelsen markløft med 20% i løpet av 10 uker. Dette målet er spesifikt, det er målbart, det er ambisiøst, det er realistisk og det er tidsbestemt.

 

 

Hvis du går inn for at alle dine mål, uansett om det er langsiktige eller kortsiktige, skal oppfylle de her kraven så forenkler du mye for deg selv. Har du et SMART mål så har du en et klart og tydelig mål. Et mål som gir deg muligheten til å lage en detaljert plan for hvordan du skal jobbe målrettet for å oppnå akkurat det du ønsker.

 

Lykke til med treningen!

Klem Marlene ♥

Opprinnelig postet 1/1-2017

 

Da er dagen her. Den første januar 2017. Den første dagen på det nye året. 2016 har, på mange måter, hvert et innholdsrikt år. Vi har jobbet og stått på for fullt, begge to. Og dette året har på lik linje med alle andre år inneholdt både opp- og nedturer. Men i det store hele så har det hvert et bra år.

Vi hadde noen koselige turer på fjellet i begynnelsen av året, både en familietur og en kjærestetur. Vi fikk stått på ski, lekt masse i snøen og vi koset oss foran peisen etter lange dager utendørs.

 

 

I april fant vi ut av at vi ventet et nytt familiemedlem. Noe som egentlig ikke burde ha kommet som en overraskelse da vi sluttet å bruke prevensjon sent på høsten i 2015. Men vi sluttet ikke med prevensjon for å “prøve” å få barn. Nei, vi sluttet med prevensjon dels fordi at legen trodde at min stadig åtterkommende hodepine kunde ha med p-pillene mine å gjøre. Og dels grunnet det faktum at jeg ikke viste om jeg i det hele tatt kunde bli gravid siden jeg hadde brukt hormonell prevensjon i en eller annen form helt siden 15 årsalderen (p-piller, minipiller, p-stav, p-ring etc).

Jeg hadde alt fylt 30 år og skulle jeg ha noen barn så ville jeg gjerne få det før jeg ble 35. Etter å ha brukt hormonell prevensjon i så lang tid så kunde det jo ta lang tid før kroppen å gjøre seg fri fra alle ekstra hormoner og bli klar for å bli gravid. Vi var altså veldig klare over at jeg mye mulig kunne bli gravid, men vi hadde aldri trodd at det skulle gå så fort.

 

 

Vi kjøpte også en båt, en snekke, tidlig på sommeren og fikk testet ut båtlivet. Det var veldig koselig og vi hadde flere fine turer, der vi overnattet i båten. Det var ikke alltid helt enkelt å ha med Eroc siden han ikke klarer å holde seg rolig, men vi fikk det til. Vi var på flere plasser der vi ikke hadde hvert tidligere. Bland annet så hadde vi med mamma og pappa på en båttur da vi besøkte min mormors barndomshjem og badestranden der mamma og hennes søster pleide å bade da de var små.

 

 

Under høsten så fikk vi hjelp til å bygge om og pusse opp i andre etasje. Vi fikk gjort om til tre soverom istedenfor to, så at vi også fikk laget et lite barnerom. Hele etasjen ble forandret til det bedre og fikk en langt koseligere atmosfære i hele huset.

 

 

Vi avsluttet året, 2016, med å feire jul og nyttår sammen med nære og kjære. Jeg fikk en fantastisk julegave av kjæresten min i form av gravidfotograferingen. Fotograferingen som har foreviget den siste tiden av graviditeten og gitt meg et minne for livet. Nå venter jeg bare på å få se bildene.

 

 

I løpet av året som gått så har vi skapet mange nye og fine minner. I takt med at magen min har vokst seg alt større og større. Nå er det ikke mange dagene igjen til termin og til livet våres tar en helt ny vending. 2017 kommer til å bli et år fylt av forandringer. I likhet med året 2016 så vil 2017 bli et innholdsrikt år. Det er opp til oss å gjøre det aller beste ut av det.

 

God fortsetting på det nye året!

Klem Marlene ♥

Idag er jeg en aning frustrert. Egentlig ikke bare en aning men ganske så mye. På formiddagen idag så hadde jeg time hos legen før å få sjekket opp høyre hånden min. Den har plaget meg skikkelig i mange uker nå og smertene kommer alt hyppigere og blir kraftigere før hver gang. Da jeg var og trente sist gang så gjorde det så vondt at jeg skrek til da jeg skulle løfte opp joggesko mine fra gulvet.

Smertene kan starte helt utav det blå og det er ikke hele tiden det er like vondt. Det kommer helt an på bevegelsen. Og jeg kan ikke sette fingret på hva det er som trigger det eller hva jeg kan gjøre for å så unngå det.

Jeg håpet at legen skulle kunne hjelpe meg med dette idag. Men først så bare så han på hånden å sa at han kunne ikke se noe som helst og heller ikke skjønne hva det skulle kunne være. Alt så jo bra ut. Og selvfølgelig så hadde jeg jo ikke vondt akkurat da. Det er jo typisk… Etter å ha sett på hånden en stund så konstaterte han at senene som går over knokene mine så ut til å forflytte seg frem og tilbake over knokene langt mer enn hva som er normalt. Dette mente han skulle kunne være årsaken. At det oppstår en form for senebetennelse da senene “gnikker” frem og tilbake over knokene.

Men han var ikke sikker. Og heller ikke sikker på hvordan det evt skulle behandles. Om det må opereres eller om det går å behandle på annen måte. Så nå har jeg fått en ny henvendelse. Til Sykehuset østfold. Så nå får jeg fortsette å vente.

Det som er aller mest frustrerende er at det begrenser meg så veldig. Jeg vil jo ikke bruke den hånden så altfor mye da jeg vet at det brått hugger til å gjør kjempe vondt. Men det er jo helt umulig å ikke bruke den hånden da jeg er høyrehendt. Nå bærer jeg jo mye på Mathias også og bruker hendene enda mere en før egentlig.

Ikke tørr jeg å ta i så veldig på trening heller da jeg ikke vil at det skal bli verre. Jeg får rett og slett fortsette og trene fremst beinene. Løpe tørr jeg ikke å gjøre for mye enda. Sist gang jeg løp fikk jeg nemlig vondt i magen etterpå. Brått er ikke kroppen helt klar for det enda. Jeg må trene de dype magemusklene mere før å så styrke kjernen litt til før neste joggetur så får jeg se om det føles bedre.

Jeg håper jeg får brev fra sykehuset så fort som mulig. Men regner med at jeg blir nødt til å vente en god stund før noe blir gjort med saken dessverre 🙁

Klem Marlene ❤

#trening #frustrert #mamma #legebesøk #operasjon