Idag startet dagen med en treningsøkt. Jeg synes det er herlig å trene på formiddagen. Det å få treningen unnagjort tidlig på dagen gjør at det ikke rekker å komme noen uforutsette ting i veien så at treningen uteblir.
Men idag må jeg innrømme at styrkeøkten var alt annet enn effektiv. Mathias ville ha mat før vi begynte å trene, akkurat som han pleier. Men idag ville han ha mat også underveis. Egentlig var han mest trøtt men ville plent ikke sove. Men med litt ekstra mat i magen så var han like blid som alltid.
Oftest så trener vi på senteret der jeg jobber, det gjorde vi også idag. Alt som oftest så treffer vi både kollegaer og medlemmer som gjerne vil slå av en prat og spørre åssen det går og når jeg er tilbake på jobb. Dette er egentlig kjempe koselig 🙂 Men det gjør det litt vanskelig å få til en effektiv treningsøkt. Idag så ble det mange slike “prater” og da flyr tiden ivei 😉 Totalt sett så tror jeg at vi fikk trent ca 1 time og 20 minutter (ikke sammenhengende). Resterende 2 timer gikk med til mating, skifting og snakking.
Uansett så fikk vi til en grei økt. Dessuten så avsluttet vi økten med en hel haug burpees for og så kompensere for at vi ikke var fult så effektive ellers 😉
Dagens økt:
15 min oppvarming på tredemølle 6% stigning og hastighet 6 km/h
Pull ups med strikk, omvendt grep 4×12 reps
Utfall 3×15 reps per bein
kryssutfall 3×10 reps per bein
Booty Builder 4×12 reps
Mageøvelse (trekk navlen inn mot ryggraden) 3×12 reps
Burpees pyramide: 10+15+20+20+15+10+10 reps = totalt 100 reps
Trøtte og slitne etter 100 burpees! Det var ikke igår sist gang 😉
Vi fikk ikke gjort noen av de øvelsene som manuellterapeuten har gitt meg så de skal jeg passe på og få gjort ikveld da guttene er kommet seg i seng. Men nå skal jeg og gutta på fotballkamp. Tobias skal spille og jeg og Mathias heie på fra sidelinjen 🙂
På søndagen som var så kjøpte jeg meg nye løpesko. Noe jeg virkelig trengte nå som jeg skal begynne å løpe litt igjen. Siden jeg veldig ofte får vondt i knærne når jeg løper så ville jeg ikke kjøpe hvem som helst sko. Jeg ville finne et par sko som passer føttene mine og løpesteget mitt. Et par sko som støtter og stabiliserer der det trengs og som demper bra når man løper på asfalt.
På Intersport i Karlstad så fikk jeg hjelp til å finne ut av hvordan jeg belaster føttene mine når jeg løper. Hvor på foten jeg legger mest belastning og hvor jeg trenger støtte. Jeg fikk løpe en liten stund på en tredemølle for at de skulle kunne filme hvordan jeg setter ned foten når jeg løper. Når jeg fikk se den lille filmsnutten så var det veldig tydelig at jeg har en innovervending av foten i det jeg lander. Dette kalles for pronasjon. Pronasjon er den rullende bevegelsen fra yttersiden av foten over til innsiden. Det er kroppens naturlige støt demping. Siden jeg faller innover i ankelen i det jeg setter ned foten blir denne innovervendingen større enn naturlig. Det betyr at jeg overpronerer.
Når man har overpronasjon så trenger man sko som er stabile og støtter foten. Jeg fikk hjelp til å finne et par stabile og gode løpesko som skal fungere bra til å løpe på både asfalt og andre underlag. Et par Asics gt 2000 5.
Hvis jeg fortsatt skulle føle at jeg har problemer med knærne så er det også mulig å få støpt egne såler til skoene så at de blir enda mer tilpasset føttene mine.
Jeg fikk innviet skoene dagen etter da jeg og Linda tok en løpetur inneholdende både intervaller og bakkeløp. Det var den første løpeturen min på veldig lenge så jeg tok det ganske så rolig under intervallene.
Økten så slik ut:
6 x 4 minutter løping (jogging) med 2 min aktiv pause (gåing)
3 bakkeløp opp lang og bratt bakke ? tempo opp og rolig ned
Hele økten tok ca 55 min å gjennomføre. Det var herlig å løpe i skogen og skoene føltes veldig behagelige. Jeg følte at knærne begynte å gjøre vondt på slutten av økten men det håper jeg kommer seg av at jeg ikke har løpt på lenge og at det rett og slett er uvant.
Mandag. Idag kom Tobias hjem til oss igjen. Det er 14 dager siden han var hos oss sist gang. Nå skal han være hjemme hos oss de kommende 14 dagene. Nå er alle guttene mine i hus. Eller straks, Tommy har ikke kommet hjem fra jobben enda. Det er godt å ha hele trekløveret samlet.
Ikveld etter at begge guttene var badet og etter at de hadde spist kveldsmat så satte vi oss i Tobias sin seng og så på Bamse. Det er kjempekoselig å kunne gjøre noe sammen med guttene til tross for at aldersforskjellen er så stor. Det å se på film sammen fungerer fint 🙂 Mathias så ikke så veldig mye av filmen da han sovnet imens jeg ammet han, men allikevel. Vi hadde en koselig stund sammen alle tre før det var dags for Tobias å legge seg.
Bamse så jeg mye på da jeg selv var liten. Jeg vet at jeg likte de filmene veldig godt og det gjør jeg fortsatt. Det er faktisk kjempekoselig å se på de filmene igjen. Nå sammen med min egen sønn og bonus barnet mitt ♥ Det trodde jeg virkelig aldri at jeg skulle komme til å gjøre. Jeg trodde jo ikke jeg noensinne skulle bli mamma. Men livet tok en litt annerledes vending enn hva jeg hadde forventet. Nå kan jeg stå og bare se på de tre guttene mine og lure på hva jeg skulle ha hvert og hva livet hadde hvert verdt foruten dem ♥
Nå har jeg og kjæresten min endelig fått på plass både en barneforsikring og en sparekonto til Mathias. Jeg skrev et innlegg ang forsikringer ved en tidligere anledning og etter mange om og men så endte vi opp med Frende sin barneforsikring. Jeg tror at dette er et godt valg for oss og at det er denne forsikringen som har best dekning på de punkter vi synes er aller viktigst.
Jeg har akkurat fylt ut helseerklæringen så nå skal alt være i orden. Det føles trygt og godt ut å ha denne biten på plass. Nå er lillemann godt forsikret uansett om han skulle råke ut for en ulykke eller om han skulle bli syk,
Tobias har en sparekonto fra før av og nå har vi fått opprettet en til Mathias også. Det har tatt litt tid å få ordnet med denne kontoen siden det måtte sendes inn kopi av fødselsattesten for at jeg skulle få opprette en konto i hans eget navn. Men nå endelig er også denne kontoen oppe og går. Han fikk en del penger i dåpsgave og disse ville vi få satt inn på en konto så fort som mulig. Denne kontoen skal ikke noen ha tilgang til før den dagen Mathias selv blir 18 år. Da skal det finnes litt kapital på denne kontoen som kan brukes til førerkort og/eller bolig etterhvert.
Jeg synes det er viktig å spare til barna sine. Det gir dem en litt bedre start på voksenlivet. Eller kanskje ikke en bedre start, men en litt enklere start. Det er ikke billig med førerkort og det er hverken billig eller enkelt å komme seg inn på boligmarkedet som det er idag. Det kanskje ikke er så mye man får spart men alt er bedre enn ikke noe. Det kan være et fast lite beløp eller det an være penger som barna får i gaver for eksempel.
Minst like viktig, om ikke enda viktigere enn å spare til barna sine, er å lære de å spare selv da de blir store nok til det. Jeg tror at det å lære seg å spare er viktig for at man skal lære seg verdien av saker og ting. Men enn så lenge så er det en god stund igjen til guttene blir så store 😉 Eller ihvertfall til Mathias blir så stor.
For ca 2 uker siden så var det en jente fra SF kino i Moss som etterlyste bikinimodeller. De ville ha en liten catwalk på premieren før Baywatch filmen. Jeg har gått bikinimodell en gang før og tenkte at dette kunne være en morsom opplevelse så jeg meldte meg på.
Tirsdag denne uka så var jeg på Lindex i Moss og fikk prøvd ut en bikini. Hver modell skulle kun ha et skift da vi kun skulle ha en liten visning etter reklamen i starten av filmene som begynte kl 20:00 og 20:30. Damen som jobbet på Lindex var nøye med at jeg skulle vise en bikini jeg selv likte siden jeg skulle få bikinien som takk for at jeg stilte opp.
Vi var fem jenter som skulle vise badetøy fra Lindex og vi kunne jo ikke vise de samme bikiniene. Noen av de andre jentene hadde alerede hvert der og prøvd ut badetøy så jeg var litt spent på hva jeg skulle få vise frem. Damen som jobbet på Lindex tok frem en bikini som de gjerne ville få vist frem og som jeg også likte så vi ble begge fornøyde. I tillegg til bikinien skulle jeg ha en strandhatt og en kimono jeg kunde ha over skuldrene.
Igår var kvelden før premieren. Vi var mange jenter og også en gutt som viste opp forskjellig badetøy fra flere forskjellige butikker. Dessverre har jeg ikke noen bra bilder fra visningene. Men jeg har bilde av bikinien jeg viset frem 🙂
Det er ikke en bikini som jeg kanskje hadde valgt selv hvis jeg kun hadde sett den hengende i butikken. Men jeg likte den veldig godt både i utseende og passform da jeg prøvde den.
Som takk for at vi stilte opp som modeller så fikk vi ikke kun bikinien vi viset opp men også et par fribilletter på SF Kino 🙂 Så nå får kjæresten min og jeg ta oss en tur på Kino etterhvert 🙂
Igår var jeg hos manuellterapeuten. Denne gangen skulle ikke bare Mathias dit men nå hadde jeg bedt om å få en time selv også. Jeg har slitt med vond skuldre/nakke/rygg til og fra i mange år. Det er bedre til tider men er aldri helt bra. Jeg har hvert hos legen, jeg har hvert på røntgen og jeg har hvert hos naprapat og flere kiropraktorer uten å ha blitt bra. Uten og egentlig ha fått noe svar på hvorfor jeg har vondt eller hva som er årsaken. Dette fikk jeg svar på igår.
Det første manuellterapeuten ville at jeg skulle gjøre var å stå rett opp og ned og bevege armene rolig fremover og deretter ut til siden. Hun så direkt at den ene skulderen “hengte igjen”. Jeg skjønte ikke helt hva hun mente. Hun bad meg deretter å stelle meg mot veggen og gjøre en triceps push up med en arm av gangen. Da jeg gjorde dette så kunde hun se at min venstre skulder holdt seg helt i ro mens på den høyre siden så klarte jeg ikke å holde skulderen nede. Den “spratt” opp. Da hun sa det så kunde jeg faktisk selv føle forskjellen.
Hun forklarte at dette kommer seg av at jeg ikke er stabil nok, ikke sterk nok rett og slett, i den nedre delen av trapezius på høyre side. Jeg har ikke god nok kontroll på denne delen av muskulaturen hvilket gjør at jeg kobler inn andre muskler for og kompensere for denne svakheten. Dette gjør at jeg får vondt. Ikke bare i skulderen og ryggen men også i nakken.
Hun syntes ikke det var rart i det hele tatt da jeg fortalt at jeg synes at jeg aldri blir noe sterkere i ryggen. At jeg ikke ser noen fremgang. At hvis jeg trener mye rygg under en periode så må jeg heller gå ned på vektene istedenfor å bli sterkere og klare av å løfte tyngre. Så lenge “feil” muskulatur kobles på så får jeg vondt. Den riktige muskulaturen blir ikke koblet på, blir ikke trent riktig og blir da heller ikke noe sterkere. Ganske logisk ikke sant?
Eneste måten å få behandlet dette er å jobbe aktivt med å trene opp denne muskulaturen. Men før og gjøre det så må jeg koble inn riktig muskulatur og ikke de musklene jeg bruker for og å kompensere. Jeg må bruke lett motstand og jobbe med rolige og kontrollerte bevegelser. Og hele tiden huske på å senke skuldrene godt og ikke la de”skli opp”.
Jeg fikk fem forskjellige øvelser jeg burde gjøre. To av dem skal jeg gjøre hver dag, de andre tre da jeg er på trening. Jeg fikk også noen øvelser jeg skulle unngå. Nedtrekk, pull ups med bredt grep og enarmsroing. Dette fordi det er øvelser der jeg er før svak for og kunne utføre øvelsene kontrollert uten å kompensere.
Jeg fikk en ny time om tre uker. Nå som problemet endelig er identifisert så skal jeg være flink og huske på å gjøre de øvelsene jeg har fått. Hver dag. Kanskje noe så enkelt som å gjøre de her øvelsene hjelper meg å bli kvitt plagene jeg har slitt med til og fra i over fire år? Det hadde faktisk hvert helt fantastisk!
Dette blir en liten oppfølgere på et av innleggene jeg postet igår, “Er det du eller jeg som er mamma til barnet mitt?” Opprinnelig så postet jeg det innlegget før snart to måneder siden og siden dess så har jeg tenkt en god del mer på akkurat det her med hvilke råd man får av andre mammaer. Mer “erfarne” mammaer. Er det alle råd vi nybakte mødre bør høre på? NEI! Alle råd er ikke gode råd!
Jeg har to veldig gode eksempler på dette. Da jeg og min mamma har snakket litt rundt det her temaet så har hun fortalt meg at da jeg var liten da skulle alle barn sove på magen. De skulle ligge mest mulig på mage egentlig. Hvorfor? Jo fordi de ikke skulle sette i halsen hvis de gulpet eller spydde. Idag så anbefales det at alle barn sover på rygg, IKKE på mage. Hvorfor? Jo av flere grunner. Dels så har det med temperatur regulering å gjøre. Et barn som ligger med halve ansiktet ned i madrassen blir naturlig varmere og får ikke kvittet seg med all overskuddsvarme. En baby sover også dypere på mage enn på rygg noe som ikke er naturlig for så små barn. De trenger å våkne litt med jevne mellomrom. Jeg vet ikke om dette er sant, men jeg har lest at risikoen for krybbedød øker med hele seksti prosent hvis du lar barnet ditt sove på mage. Seksti prosent! Det er mye!
Et annet eksempel har med amming å gjøre. Da jeg var liten skulle man kun amme barnet sitt hver fjerde time. Det høres helt tullete ut enligt meg men sånn var det den gangen. Det har jeg hørt flere si. Nå blir man anbefalt å gi barnet sitt så mye mat det vil ha så ofte som det vil. Et spedbarn regulerer matinntaket sitt selv.
Dette er to eksempler av mange på at alle råd ikke er gode. Jeg mener ikke at noen med vilje gir dårlige råd. Absolutt ikke. Noen som ble mamma da de “gamle” anbefalingene gjaldt kanskje ikke har fått med seg de nye anbefalingene? Det kan være så enkelt. Min oppfordring til DEG er å lytte til magefølelsen din. Lytte til magefølelsen og spørre helsepersonell hvis det er noe du føler deg usikker på. Gjerne spør flere ganger og gjerne spør forskjellige folk. Og viktigst av alt gjør det som føles riktig ut for deg og barnet ditt ♥
Dette er et innlegg som jeg tror at mange nybakte mødre vil kjenne igjen seg i. Og som helt sikkert vil vekke irritasjon hos en del mennesker. Men akkurat det sistnevnte bryr jeg meg veldig lite om. Som nybakt mamma så er det mye som er nytt det er sikkert og vist. Hvis du ikke har noen barn fra før av så sier det seg selv. Men betyr det at du er en dårligere mamma enn noen som har flere barn og har erfaring med det å være mamma? Nei. Hvis du er en frisk og oppegående person så vil du alltid barnets beste og det synes jeg er det aller viktigste.
På sykehuset får man hjelp til å komme igang med ammingen, det finnes ammehjelp og det finnes helsestasjoner å henvende seg til hvis det er noe man føler seg usikker eller utrygg på. Det kan også hende at man har familie og venner man kan spørre hvis det er noe man lurer på. Mye synes jeg personlig har gått av seg selv. Jeg tror at man har det morsinstinktet i seg så at man automatisk “vet” litt om hva man skal gjøre som mamma. Det er ikke alt som kan eller må læres.
Noe jeg som nybakt mamma IKKE liker det er når andre skal “ta kommandoen”. Når andre skal fortelle meg hva som er best for barnet mitt. Hva jeg skal og ikke skal gjøre. Hva jeg burde gjøre. Og det uten at jeg har gjort noe som er feil eller galt. Jeg kjenner vel barnet mitt best? Eller? Venner og familie og utenforstående for den sakens skyld ser ikke Mathias i nærheten av så mye som jeg gjør. Hvorfor skal de da synes og mene på en masse ting? Hvor ofte jeg ammer min sønn det er faktisk ikke noe som noen andre har noe som helst med å gjøre. Jeg har lært av helsepersonell og jeg har selv lest at da jeg ammer skal jeg gi barnet mitt så mye mat han vil ha så ofte som han vil. Og det er akkurat det jeg gjør. Ferdig diskutert. Om det er 5 eller 20 ganger om dagen det er ikke noe som noen andre har noe som helst med å gjøre. Sønnen min spiser ikke noe som helst om nattan for han sover 11 timer i strekk. Da mener jeg at det sier seg selv at han spiser mer i løpet av dagen enn hva noen som er våken flere ganger i løpet av nattan for å spise gjør. Er ikke det ganske logisk?
Jeg ammer når jeg vil og hvor jeg vil. Jeg går ikke å setter meg inne på et toalett og ammer fordi det forstyrrer noen eller fordi noen synes at det ikke passer seg. Er sønnen min sulten så har han like mye rett til å spise som alle andre. At jeg viser brystet samtidig det er bare sånn det er. Det at en baby spiser mat fra mammaen sitt bryst det er det mest naturlige som finnes. Har du et problem med det så foreslår jeg at du tenker over hvordan du selv fikk mat da du var baby. Hvis ikke det hjelper så kan du jo alltid forlate stedet.
Jeg liker heller ikke når andre tar seg altfor mye til rette. Det er jeg som er mamma og det er jeg og pappaen til barnet som har ansvaret. Det er vi som bestemmer hva som er lov og ikke lov. Vi kjenner barnet våres best. Ingen har lov til å gi barnet mitt noe som helst uten å spørre om det er greit. Hva vet vel du om hva mitt barn tåler eller ikke? Kanskje barnet mitt er allergisk mot noe. Det finnes mye man kan være allergisk mot. Forskjellig mat, kremer, parfyme, vaskepulver for å bare nevne noen ting. Barnet mitt får kanskje ikke får lov til å spise alt mulig. Kanskje det kun er lov med godteri og is på lørdag. Hva du mener om den saken og om meg som forelder er uinteressant for det er våres regler som gjelder, ikke dine. Spiller du ikke etter de reglene så mister du respekten min fullstendig. Enkelt og greit. Hva du velger å gjøre med dine barn og hvem grenser du setter det er opp til deg. Men du skal ikke ta deg rettigheten til å bestemme hva mitt barn får lov til. Uansett om vi som er foreldre er til stede eller ei.
Jeg har hørt flere si ting i stil med “når du blir så stor at du kan spise mat så skal du få en is/sjokolade/kake”. Når barnet mitt blir så stor at han kan smake på forskjellige typer mat så er det mat han skal smake på ikke søtsaker. Jeg er interessert av at barnet mitt skal få et sunt forhold til mat. Sunn og næringsrik mat. Ikke is, kaker og godteri. Det er noe han kan få etterhvert og da som lørdagsgodt, ikke når som helst og hvor mye som helst. Det er fordi jeg vil det beste for barnet mitt. ikke fordi jeg ikke unner han å få spise noe godt.
Om barnet mitt sover la han da sove. Ikke vekk han og løft han opp bare helt uten videre. Ingen andre en vi som er foreldre har rett til det. Hvis du vil holde han så spør, det er det de aller fleste gjør og det som er normalt. Hvorfor? Jo fordi det er ikke barnet ditt.
La meg være mamma på mitt vis. Alle er vi forskjellige og det er sånn det skal være. Det som er riktig for noen andre er ikke nødvendigvis riktig for meg og barnet mitt. Jeg kjenner barnet mitt best og jeg gjør mitt ytterste for at han skal ha det så bra som mulig. Det å sørge for at sønnen min har det bra det er den viktigste oppgaven jeg som mamma har.
Jaha. Det var jo ikke helt det jeg hadde tenkt meg. Men så er det altså. Jeg har fått navelbrokk. Jeg oppdaget at det var et eller annet annerledes med navlen min da jeg dusjet etter treningen igår. Det var som en liten kul på ene siden. Den var ikke stor men det var nok for at jeg skulle legge merke til at noe ikke var som det pleier. Da jeg presset på den så gikk den tilbake inn i magen men da jeg strammet magen så kom den tilbake. Det føltes veldig rart ut og navelbrokk var den første tanken som slo meg.
Etter å ha sjekket litt på nettet så var jeg enda mer sikker på at det var akkurat det. Jeg bestilte time hos legen tidlig på morgenen idag og fikk komme inn på en sjekk i løpet av dagen. Legen var enig i at det var navelbrokk og han sendte en henvisning til sykehuset angående operasjon. Siden jeg arbeider bland annet som treningsinstruktør og ved siden av det trener mye selv så mente han på at dette burde gjøres noe med.
Navelbrokk innebærer at et område rundt navlen på magens innside er svekket. Den indre bukveggen er tynn og muskulaturen beskytter ikke dette området skikkelig. Dette er en medfødt svakhet og navelbrokket utløses ofte av forskjellige faktorer. I mitt fall så er det graviditeten som har hvert den utløsende faktoren.
Legen sa at hos barn som får navelbrokk så tilbakedannes brokket oftest av seg selv. Men at hos voksne så kan tarmslynger presses ut i brokksekken. Dette kan gjøre at det blir trang i brokksekken og at tarmen klemmes av og man får noe som kalles for et inneklemt brokk. Et inneklemt brokk kan være hardt og ømt og føre til at man bli kvalm og kaster opp. Inneklemte navelbrokk hos voksne må opereres.
Jeg er glad at jeg får en henvendelse til operasjon så tidlig. Spesielt siden ventelistene på slike operasjoner er lllaaannnngggggeeeee her. Jeg vil jo helst ikke at dette skal forverres og at jeg skal få plager av det. Graviditeten har hvert den utløsende faktoren. Men jeg må si at det å få et brokk er et bittelite pris å betale for den fantastisk lille gutten min. Så uansett om brokket blir større og jeg får vondt av det så er det helt klart verdt det 🙂
Idag var det siste gangen på babysvømmingen. Og det var nære på at vi ikke rakk det! Mathias våknet 06:30 og ville ha mat. Jeg tok han opp i senga våres og han spiste litt før han sovnet om igjen. Kl 09:00 sov han fortsatt. Jeg syntes det var deilig å bare ligge ved siden av han å slappe av. 09:15 så fløy jeg opp av sengen, først da husket jeg nemlig babysvømmingen. Siden den startet kl 10:30 så ble det brått litt travelt. Frokost det rakk jeg ikke, det fikk bli en banan i bilen på vei dit.
Siden Mathias hadde både sovet og spist så var han på skikkelig godt humør og han svømte og dykket som en liten fisk 🙂 Det er veldig moro å se. Han har hatt veldig stor fremgang siden den første gangen på kurset. Da begynte han å gråte veldig fort og virket veldig usikker på alt som var nytt og fremmende. Ikke vær han glad i å bade hjemme heller på det tidspunktet. Nå storkoser han seg både i badekaret hjemme da jeg og han bader sammen og i bassenget på kurset. Han har gått fra å være veldig usikker til å bli en skikkelig badeentusiast 🙂
Egentlig synes jeg det er litt trist at kurset er slutt. Det har gått veldig fort. Men vi får være flinke til å vedlikeholde hans interesse for å bade under sommeren og frem til neste kurs begynner til høsten 🙂
