Er det du eller jeg som er mamma til barnet mitt?

Dette er et innlegg som jeg tror at mange nybakte mødre vil kjenne igjen seg i. Og som helt sikkert vil vekke irritasjon hos en del mennesker. Men akkurat det sistnevnte bryr jeg meg veldig lite om. Som nybakt mamma så er det mye som er nytt det er sikkert og vist. Hvis du ikke har noen barn fra før av så sier det seg selv. Men betyr det at du er en dårligere mamma enn noen som har flere barn og har erfaring med det å være mamma? Nei. Hvis du er en frisk og oppegående person så vil du alltid barnets beste og det synes jeg er det aller viktigste.

På sykehuset får man hjelp til å komme igang med ammingen, det finnes ammehjelp og det finnes helsestasjoner å henvende seg til hvis det er noe man føler seg usikker eller utrygg på. Det kan også hende at man har familie og venner man kan spørre hvis det er noe man lurer på. Mye synes jeg personlig har gått av seg selv. Jeg tror at man har det morsinstinktet i seg så at man automatisk “vet” litt om hva man skal gjøre som mamma. Det er ikke alt som kan eller må læres.

 

 

Noe jeg som nybakt mamma IKKE liker det er når andre skal “ta kommandoen”. Når andre skal fortelle meg hva som er best for barnet mitt. Hva jeg skal og ikke skal gjøre. Hva jeg burde gjøre. Og det uten at jeg har gjort noe som er feil eller galt. Jeg kjenner vel barnet mitt best? Eller? Venner og familie og utenforstående for den sakens skyld ser ikke Mathias i nærheten av så mye som jeg gjør. Hvorfor skal de da synes og mene på en masse ting? Hvor ofte jeg ammer min sønn det er faktisk ikke noe som noen andre har noe som helst med å gjøre. Jeg har lært av helsepersonell og jeg har selv lest at da jeg ammer skal jeg gi barnet mitt så mye mat han vil ha så ofte som han vil. Og det er akkurat det jeg gjør. Ferdig diskutert. Om det er 5 eller 20 ganger om dagen det er ikke noe som noen andre har noe som helst med å gjøre. Sønnen min spiser ikke noe som helst om nattan for han sover 11 timer i strekk. Da mener jeg at det sier seg selv at han spiser mer i løpet av dagen enn hva noen som er våken flere ganger i løpet av nattan for å spise gjør. Er ikke det ganske logisk?

Jeg ammer når jeg vil og hvor jeg vil. Jeg går ikke å setter meg inne på et toalett og ammer fordi det forstyrrer noen eller fordi noen synes at det ikke passer seg. Er sønnen min sulten så har han like mye rett til å spise som alle andre. At jeg viser brystet samtidig det er bare sånn det er. Det at en baby spiser mat fra mammaen sitt bryst det er det mest naturlige som finnes. Har du et problem med det så foreslår jeg at du tenker over hvordan du selv fikk mat da du var baby. Hvis ikke det hjelper så kan du jo alltid forlate stedet.

 

 

Jeg liker heller ikke når andre tar seg altfor mye til rette. Det er jeg som er mamma og det er jeg og pappaen til barnet som har ansvaret. Det er vi som bestemmer hva som er lov og ikke lov. Vi kjenner barnet våres best. Ingen har lov til å gi barnet mitt noe som helst uten å spørre om det er greit. Hva vet vel du om hva mitt barn tåler eller ikke? Kanskje barnet mitt er allergisk mot noe. Det finnes mye man kan være allergisk mot. Forskjellig mat, kremer, parfyme, vaskepulver for å bare nevne noen ting. Barnet mitt får kanskje ikke får lov til å spise alt mulig. Kanskje det kun er lov med godteri og is på lørdag. Hva du mener om den saken og om meg som forelder er uinteressant for det er våres regler som gjelder, ikke dine. Spiller du ikke etter  de reglene så mister du respekten min fullstendig. Enkelt og greit. Hva du velger å gjøre med dine barn og hvem grenser du setter det er opp til deg. Men du skal ikke ta deg rettigheten til å bestemme hva mitt barn får lov til. Uansett om vi som er foreldre er til stede eller ei.

Jeg har hørt flere si ting i stil med “når du blir så stor at du kan spise mat så skal du få en is/sjokolade/kake”. Når barnet mitt blir så stor at han kan smake på forskjellige typer mat så er det mat han skal smake på ikke søtsaker. Jeg er interessert av at barnet mitt skal få et sunt forhold til mat. Sunn og næringsrik mat. Ikke is, kaker og godteri. Det er noe han kan få etterhvert og da som lørdagsgodt, ikke når som helst og hvor mye som helst. Det er fordi jeg vil det beste for barnet mitt. ikke fordi jeg ikke unner han å få spise noe godt.

Om barnet mitt sover la han da sove. Ikke vekk han og løft han opp bare helt uten videre. Ingen andre en vi som er foreldre har rett til det. Hvis du vil holde han så spør, det er det de aller fleste gjør og det som er normalt. Hvorfor? Jo fordi det er ikke barnet ditt.

 

 

La meg være mamma på mitt vis. Alle er vi forskjellige og det er sånn det skal være. Det som er riktig for noen andre er ikke nødvendigvis riktig for meg og barnet mitt. Jeg kjenner barnet mitt best og jeg gjør mitt ytterste for at han skal ha det så bra som mulig. Det å sørge for at sønnen min har det bra det er den viktigste oppgaven jeg som mamma har.

 

Marlene ♥

 

Opprinnelig postet 11/4-2017

 

#mamma #baby #mother #kjærlighet #familie #kunnskap #magefølelse #helse

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg