Jaha. Det var jo ikke helt det jeg hadde tenkt meg. Men så er det altså. Jeg har fått navelbrokk. Jeg oppdaget at det var et eller annet annerledes med navlen min da jeg dusjet etter treningen igår. Det var som en liten kul på ene siden. Den var ikke stor men det var nok for at jeg skulle legge merke til at noe ikke var som det pleier. Da jeg presset på den så gikk den tilbake inn i magen men da jeg strammet magen så kom den tilbake. Det føltes veldig rart ut og navelbrokk var den første tanken som slo meg.
Etter å ha sjekket litt på nettet så var jeg enda mer sikker på at det var akkurat det. Jeg bestilte time hos legen tidlig på morgenen idag og fikk komme inn på en sjekk i løpet av dagen. Legen var enig i at det var navelbrokk og han sendte en henvisning til sykehuset angående operasjon. Siden jeg arbeider bland annet som treningsinstruktør og ved siden av det trener mye selv så mente han på at dette burde gjøres noe med.
Navelbrokk innebærer at et område rundt navlen på magens innside er svekket. Den indre bukveggen er tynn og muskulaturen beskytter ikke dette området skikkelig. Dette er en medfødt svakhet og navelbrokket utløses ofte av forskjellige faktorer. I mitt fall så er det graviditeten som har hvert den utløsende faktoren.
Legen sa at hos barn som får navelbrokk så tilbakedannes brokket oftest av seg selv. Men at hos voksne så kan tarmslynger presses ut i brokksekken. Dette kan gjøre at det blir trang i brokksekken og at tarmen klemmes av og man får noe som kalles for et inneklemt brokk. Et inneklemt brokk kan være hardt og ømt og føre til at man bli kvalm og kaster opp. Inneklemte navelbrokk hos voksne må opereres.
Jeg er glad at jeg får en henvendelse til operasjon så tidlig. Spesielt siden ventelistene på slike operasjoner er lllaaannnngggggeeeee her. Jeg vil jo helst ikke at dette skal forverres og at jeg skal få plager av det. Graviditeten har hvert den utløsende faktoren. Men jeg må si at det å få et brokk er et bittelite pris å betale for den fantastisk lille gutten min. Så uansett om brokket blir større og jeg får vondt av det så er det helt klart verdt det 🙂
Klem Marlene ♥
#mamma #graviditet #navelbrokk #legebesøk #gravid #brokk
Det har jeg hatt siden jeg var liten, husker mange reagerte på det på stranden osv. Merkelig tenker jeg, for hvem ser på andres navler.. Fikk alltid beskjed om at jeg hadde “utover” navle, haha. Ventelistene på operasjoner er lange mer eller mindre overalt, bra det ordnet seg for deg!
Thea Mariel: Hahha ja det er jo ikke det første man ser på hos folk 😉 Ja like greit å havne på den lange ventelista så fort som mulig 😉 🙂
Jeg er en godt voksen mann som har hatt navlebrokk siden jeg var to år. Har prøvd å få operasjon. Ikke noe å bry seg om , ufarlig sier de legene jeg har spurt. Navlen står to cm ut fra magen og hullet er lett å kjenne under huden. Men har aldri hatt vondt med brokket
Sveinung: Fikk beskjed om detsamme da jeg fikk komme inn til legen på sykehuset. Så lenge jeg ikke har vondt av det så gjør de ikke noe med det. Så lenge det ikke er vondt eller farlig så er går det bra 🙂
Jeg er født like etter krigen og fikk navlebrokk som treåring. Da fikk jeg plaster på navlen
Jeg blar i gammel helsebok for småbarn om plastring av navlebrokk.skal en ta mageskinn fra begge sider av magen og legge de to hudfoldene godt over navlen før en la på plasteret. Når dette er riktig gjort skal det være en godt synlig fure under og over plasteret, slik at en var sikker på at hudfoldene dekket navlen og holdt den inne. Dette har de sluttet med for det virker ikke.Men det som er rart er at jeg kan lukke øynene og tenke meg tilbake i tiden kjenne fingeren som trykket inn navlen min , og plastret som ble limt på, ja til og med lukten av plasteret kjenner jeg..
Nå burde jeg la navle være navle. Men vil gjerne avslutte med følgende:
Det er ikke bare bare å ha en sensitive navle. Dette skjedde for en drøy mannsalder siden. Jeg var i tenårene og skulle til kontroll av navlebrokket og om det måtte opereres. Husker ikke detaljer, men det jeg skal fortelle står levende for meg den dag i dag. Selve undersøkelsen husker jeg lite av. Men legen hadde assistanse av en sjukepleierstudent som var i praksis og det ble spurt om jeg kunne stille navlen til disposisjon så hun fikk praksis i å diagnostisere et navlebrokk
Jenta var pen hun, men fryktelig gammel. I alle fall minst 20 år. Jeg ble lagt på en benk med magen bar og hun trykket forsiktig på navlen. “Jo jeg kjenner brokket,” husker jeg hun sa. Så slapp hun og hun konstaterte forbauset at navlen spratt ut igjen, så hun trykket på nytt og slapp og slik holdt hun på litt. Det var da “katastrofen” inntraff. Det var jo så fantastisk godt at noe litt nede på kroppen begynte å reagere. Jeg hadde ikke noe særlig klær på kroppen så det ble jo akk så synlig.
Legen stod med ryggen til. Men hun så det garantert. Hun trykket et par ganger ekstra på navlen, sendte meg et strålende smil , takket pent for lånet av navlen og vekk var hun.
Desverre så jeg henne aldri igjen.
Hvorfor behandler en ikke navlebrokk med plaster lenger Og hvorfor er det ikke lenger anbefalt å operere? Riktignok har jeg aldri hatt vondt i navlen. Men den , navlen altså stikker ca, to cm ut fra magen og når jeg trykker på den kjenner jeg et fint lite hull med diameter en cm sånn sirka.
Det synes jeg er rart at bukinnhold ikke tyter ut av magen.
Med hilsen en (som tross alt liker navlen sin , men har alltid vært flau over navlen og aldri vist den fram frivillig og går om sommeren med badebukselinninga godt over utovrnavlen).