Sitter her ved kjøkkenbordet, i morgenkåpen med frokosten min. Skal straks gjøre meg klar for å dra på jobb men nyter av stillheten når jeg er våken før alle andre i huset så sitter her så lenge jeg kan. Eroc ligger med hodet oppe på føttene mine å sover og det er helt stille.
Tenker litt på 3D ultralyd og gravid fotografering. Mange som velger å gjøre begge deler helt sikkert, men det koster jo en del og det har ikke jeg økonomi til skal vi bli klare med barnerommet og andre etasje før det lille knyte kommer. Derfor tenker jeg at vi får gjøre antingen eller og at jeg må prioritere hva som er viktigst for meg og oss. I førsten så tenkte jeg at det er klart at jeg vil ha 3D bilde av babyen, men nå er jeg ikke like sikker. På de 3D bilder jeg har sett syns jeg jo egentlig at de aler fleste babyer ser ganske så like ut. Alle gravide damer, og babymager å andre siden ser ikke likedane ut. Er det ikke da mer moro og personlig å ha noen fine gravid bilder? Jeg tenker ihvertfall i de banene. Har sett SÅ mange fine bilder av både gravide mødre alene og sammen med far og tidligere barn. Det luter mot at det er dette jeg vil gjøre. Er jo moro å ha litt bedre bilder av magen en dette 🙂
Nyfødt bilder vil jeg jo selvfølgelig også ha. Men det er ikke noe jeg lurer på om jeg skal, det er noe jeg SKAL ha. Det er jo blant de første ordentlige bildene du får tatt av den nyfødte og er fine minner å ha både for meg selv og Tommy, men også for barnet selv å ha når det blir større. Å tenk, så moro å få sette opp noen fine bilder av lille knyte på veggen <3 Dette tror jeg bestemt at jeg skal ønske meg i julegave 🙂 Gravid fotografering er vel litt sent å ønske seg til jul da jeg har termin 10 Januar, men nyfødtfotografering det kan man jo alltid ønske seg da 🙂
Nå har jeg glemt klokka og grublet altfor lenge så nå må jeg løpe skal jeg rekke gjøre meg klar for jobb! Får bli no make-up og trollsveis idag og 😉 😀 Sminkeveska får følge med i baggen 🙂
Hva tenker dere om 3D ultralyd, Gravid fotografering og nyfødtfotografering?
Ha en fantastisk dag der ute! Og husk jeg setter fortsatt veldig pris på alle navnforslag jeg får fra dere <3
Termin er satt til 10 Januar 2017. Det vil si at jeg idag er 21 uker på vei (20+1). Jeg er i graviditetsmåned 6 og akkurat 50% av graviditeten er fullgått. Jeg har dvs. 141 dager igjen til termin og magen den vokser.
I helgen har jeg gått å hvert litt usikker på om jeg har faktisk har begynt å føle noen bevegelser fra knyte i magen. Har ikke merket noe som helst da jeg har hvert i bevegelse og hatt fullt opp selv. Men tidlig på morgen og på kvelden da jeg har lagt meg på sofaen eller i sengen og kroppen har fått roe ned da har jeg lurt på om “dirringen” jeg har kjent litt vagt til og fra har hvert babyen som beveger seg der inne. Idag når jeg våknet så lå jeg lenge i sengen, og flere ganger var jeg helt sikker på at jeg følte bevegelser der inne. La hendene på magen å syntes at jeg kunde føle bevegelsene med dem også. Men ikke helt sikker. Det at jeg følte de innvendig kan jo gjøre at det føles ut som at jeg føler det med hånden også. Bad Tommy å legge ene hånden på magen min også. Han merket ikke noe først, men etter bare en liten stund så følte jeg det bevege seg der inne igjen og han følte det klart og tydelig han også <3 Jeg syns det er kjempe koselig, å enda koseligere at han følte det han også. Det blir så mye mer virkelig for oss begge to nå <3 Gleder meg masse til tiden fremover <3
Igår måtte jeg kjøpe en boks til å forvare alle små babyklær i <3 Har jo ikke noen mengder enda men allikevel. Mye mer praktisk å ha alt samlet på et og samme sted enn at det skal ligge i poser og presang esker litt her og der i hele huset. Denne uka skal vi fortsette med prosjekt barnerom og idag så har vi hvert ute og kjøpt nytt gulv til alle rommene i andre etasje. Skal bli herlig når alt kommer på plass, men må si jeg syns det er moro mens det står på også 🙂 Det å se åssen utgangspunktet sakte gjennomgår en forvandling til å bli noe helt annet. Gleder meg til å fortsette 🙂 Og gleder meg til alt er klart så at vi kan kjøpe inn stellebord, sprinkelseng etc uten å måtte ha alt stablet i esker et eller annet sted.
Kan starte det her innlegget med å fortelle at det her innlegget er ikke sponset på noen som helst måter. Det jeg skriver her er min egen mening utfra hva jeg selv har erfart idag.
Litt tidligere idag så satt jeg og ordnet med designet på bloggen min. Har funnet ut av at det ikke er helt enkelt å lage et eget design og få det akkurat som jeg vil. Kom til å tenke på en konkurranse på facebook som jeg deltok i forrige uke der de gav bort et bloggdesign fra Mdesignet til vinneren. Søkte opp Mdesignet på facebook og fant ut at de selger forskjellige bloggdesign. Sjekket litt og fant så et design som jeg likte og tenkte ville passe meg og bloggen min. Bestillte dette og fikk kodene med en eneste gang. Følgte så instruksene og vips så så bloggen min helt annerledes ut 🙂
Det var bare en ting som ikke stemte. Når jeg skulle endre logo til navnet på bloggen min så ble navnet for langt og la seg over linkene til andre ting. Det så helt rart og tullete ut. Prøvde å få det til noen gangen men gav til slutt opp. For 2 nesten 3 timer siden så fant jeg frem innlegget fra konkurransen og spurte der om noen der kunde hjelpe meg å få det til. Fikk svar fra Mike Andrew Alfredsen, daglig leder i Mdesignet på noen få sekunder. Jeg skrev og forklarte mitt problem og han hjalp meg å finne ut av det der og da. Han hjalp meg også å endre på noen flere ting i designet for at det skulle bli mer tilpasset innholdet i bloggen. Jeg skrev hva jeg ville ha annerledes å han hjalp meg endre på det, en ting av gangen. Ikke nok med det, han foreslo også noen forandringer som gjorde at hele oppsettet så mye ryddigere og renere ut!
Dette kaller jeg SUPER SERVICE! Ikke mange som hadde tatt seg tid til å hjelpe en kunde å ordne å styre med slike ting en søndag kveld. Stort takk for hjelpen! Jeg er kjempe fornøyd med designet og kan varmt rekommandere andre å kjøpe sitt design hos Mdesignet. Sjekk ut deres facebooksiden: https://www.facebook.com/Mikkaldesignfoto/?fref=ts
Jeg heter Marlene Hagberg, og er jenta bak denne bloggen. Jeg er en glad og hardtarbeidende jente på snart 33 år, som bor og arbeider i Sarpsborg. Jeg bor i en liten enebolig sammen med min lille familie bestående av kjæresten min, Mathias (våres felles sønn) og Tobias (min bonus sønn). Til sommeren vil familien våres utvides med enda et mirakel ♡ Enda en liten godgutt ♡
Jeg arbeider som Personlig trener, resepsjonist og instruktør på et treningssenter og har en minst sagt aktiv hverdag da treninger er et av mine største interesser også på fritiden. Utenom familie og trening så er jeg også veldig interessert av helse, kost, hudpleie, hår og dyr.
Her på bloggen min vil dere får et innblikk i min hverdag, graviditeten og familielivet. Dere vil kunne lese om trening, jobb, skjønnhet, kost, helse og andre ting jeg interesserer meg for. Du er mer enn velkommen til å følge meg, og dersom du lurer på noe – ikke nøl med å spørre 🙂
Det er alltid gøy å bli med å se på når guttungen spiller kamp eller cup. Igår spilte de cup på Navestadbanen i Sarpsborg. De spillte tre kamper i løpet av dagen, men jeg fikk kun med meg de to siste siden jeg var på jobb frem til kl 14. Det er moro å følge med på utviklingen å se Tobias bli flinkere og flinkere. Motorikken og koordinasjon blir bedre jo mer han trener og vokser å han begynner å bli skikkelig rask. De tapte de 2 første kampene men vant den siste. Og som hører med når man er på cup så fikk alle medalje og diplom for god innsats da alle kamper var over 🙂
Tobias er hos sin mamma den her uken så vi har “barnefri” den her helgen. Hadde ønsket at vi kunde ha Tobias hele tiden men det regner jeg med at det hadde mamman hans helst hatt hun og.
Igår kveld så tok vi en tur hjem til en felles venninne for å ta noe godt i glasset (Coca cola for min del) og kose oss litt. Det var Stille og rolig og vi hadde en veldig hyggelig kveld. Det trengs ikke mer enn hyggelige folk, god stemning, snakks og noe godt å drikke for å ha det hyggelig. Jeg synes at det overstiger byturer på alle måter. Men så har jeg vel alltid synts at det å dra på byen er oppskrytt 😉
Bytur eller hjemmefest, litt pynter man seg jo uansett 😉 Men syns det er vanskeligere nå som magen vokser. Litt vanskeligere å vite hva man skal ha på seg. Ikke alle klær i garderoben som passer så bra lenger og ikke alt man føler det er behagelig å gå i heller. Å akkurat nå så vil jeg helst at det jeg har på av klær skal sitte behagelig og ikke stramme så veldig over magen.
Vi fikk en hyggelig overaskelse da vi kom hjem til venninna våres. Ho hadde kjøpt gave til oss og babyen i magen som vi fikk da vi kom dit ♡
Kjempe snillt! Å så bra og fint med mer babytøy ♡ Nå må jeg snart finne frem en eske/skuff eller et eller annet å legge ting oppi frem til barnerommet er klart. Da får vi få på plass en kommode eller et skap til alle fine klær. Takk igjen Nina ♡
Tror faktisk jeg har sterkere negler akkurat nå enn hva jeg har hatt noen gang tidligere. Vet ikke om det er grunnet hormonelle forandringer i kroppen nå som jeg er gravid. Har hørt og lest at hår og negler, bland annet, kan forandre seg da. Jeg har nemlig ikke gjort noe som helst for å gi dem ekstra pleie. Og til vanlig pleier de å gå av eller skive seg ganske så fort. Så igår måtte jeg jo bare bruke anledningen til å gjøre de litt festfine innfor helgen 😉
Hvis jeg ikke husker feil så kjøpte jeg det blå glitterpulveret i den lille esken på bildet på danmarksbåten for noen år siden. Siden mine negler som oftest er korte og jeg sjeldent bruker så veldig mye farge på neglene så har det ikke blitt brukt mange gangene. Hur som helst, her har jeg tatt på et lag med gjennomsiktig lakk og før den har tørket så har jeg duppet og presset neglen ned i pulveret i boksen. For at ikke neglelakken skulle rekke å begynne tørke så har jeg gjort detsamme på en og en finger. Blir litt klin siden det blir mye glitter som setter seg rundt om neglene også. Men det må man jo bare tåle 😉 Når alle negler var dekket med glitter så fikk de tørke orntlig før jeg tok vekk øverflødig glitter og malte alle neglene med topplakk 🙂 Artig med litt farge og glitter 🙂
Min telefon, en Smasung S6 ble ødelagt for noen uker siden. Fikk etter en ukes tid kjøpt meg en ny telefon og passet på å oppgradere til en Samsung S7 i samme slengen for jeg har lest og hørt at den skal være så mye bedre (gjenstår jo å se). Dekselet til min gamle telefon gikk jo selvfølgelig ikke an å bruke uten at AUX inngangen ble dekket over. Når jeg var i butikken og hentet ut den nye telefonen så prøvde en av selgerne å få meg til å kjøpe et deksel der, for de hadde jo så mange fine som han sa. Han viset meg hva de hadde å velge imellom og det var vel 4-6 stykk som alle sammen så prikk like ut unntatt fra fargen (grå, brun, lyse brun, sort, hvit…). Alle like kjedelige! Sa jeg ville ha noe som så litt morsommere ut å han i butikken så ut som et spørsmålstegn å syntes ikke å skjønne hva jeg mente i det hele tatt. Dro hjem og sjekket Ebay istedenfor og der fant jeg kjempemange fine etter bare noen klikk 🙂 Og til en fjerdedel av prisen 😉 Kan hende det ikke er like god kvalitet men allikevel. De jeg syntes var penest/søtest kostet HELE 67 kr stykk så jeg bestilte to forskjellige 🙂 Og idag ca 3 uker senere så kom de i posten. Så langt kjempefornøyd, de ser ut akkurat som på bilde i annonsen. Det er plass for bankkort/førerkort etc å det er et pluss. Får bare håpe at de holder en stund og at ikke all bling detter av med en gang.
God morgen! Fikk overraskende mye positiv feedback på innlegget jeg postet igår ♡ Var forberedt på at det ikke skulle falle i god jord hos mange. Ikke alle som liker at man deler så personlige ting åpent på nett. Men jeg tenker at hvis min historie kan være til hjelp for noen eller hjelpe til å skape forståelse for problemet med spiseforstyrrelser så hvorfor ikke dele den? Takk for fine kommentarer og meldinger både her og på Facebook ♡
Igår kveld brukte jeg litt tid på å endre litt på designet på bloggen min. Jeg er ikke noe dataproff kan man trygt si og det tok mange forsøk og lang tid for jeg fikk det som jeg ville. Men nå er det mulig for dere å gå direkte til Facebook og Instagram gjennom å klikke på linkene under headeren min 🙂 På Facebook siden kommer jeg til å poste alle innlegg som legges ut på bloggen. Koselig hvis dere har lyst å like siden og følge meg der ♡
Rakk en lenger morgentur i solskinnet sammen med Erocen min før jobb idag. Herlig start på dagen!! 🙂 Nå er det dags for noen timer på jobb før vi skal se på guttungen spille fotballcup i ettermiddag 🙂 Ha en fantastisk lørdag!
Jeg har tenkt lenge på å publisere det her innlegget så det har leget ferdigskrevet en god stund. Jeg vet godt at når man er gravid så går man opp i vekt og får mage. Det vet alle. Det hører jo med 🙂 Men det ikke alle vet eller tenker over er at det ikke er helt lett for alle å gjennomgå den prosessen. Selvfølgelig skjer det ting med kroppen fysisk som gjør at du føler deg annerledes og du kan få en del plager. Så langt er jeg helt fri fra plager så det er ikke det jeg skal inn på. Jeg har ikke veid meg en eneste gang siden jeg ble gravid, unntatt fra når jeg har hvert på svangerskapskontroll. Dette er veldig bevist. Jeg har en badevekt, tom på batterier forsåvidt men de er bare å bytte. Jeg har tenkt på å veie meg flere ganger for å følge litt med på om jeg går opp mye eller lite. Men så har jeg ombestemt meg. For egentlig så vil jeg ikke vite om jeg har gått opp i vekt. Hvorfor? Jeg takkler det dårlig. Eller det gjør at jeg får en mindre god følelse i kroppen.
Dere syns helt sikkert at det her er teit. Det bryr jeg meg veldig lite om. Det er lett for noen som ikke vet hvem jeg er og ikke heller kjenner til min bakgrunn å si at det der det er bare for dumt. Når jeg var 14 år og gikk i svenske versjonen av ungdomsskolen så fikk jeg som så mange andre, for meg at jeg ikke var bra nok. Jeg så ikke bra nok ut og jeg veide for mye. Jeg gjorde egentlig ikke det med ca 67 kg til mine 174 cm men jeg følte det sånn. Mye grunnet at jeg alltid hadde hvert veldig slank og nå begynte jeg å få former. Jeg begynte få hofter og pupper og det gjorde at jeg gikk opp fra å ha veid under 60 kg opp til å veie 67 kg på ganske kort tid og det likte jeg ikke. Brått veide jeg mer enn hva mange av mine kamerater gjorde. De var lavere enn meg men det tenkte jeg ikke spesielt mye over den gangen. Uansett, fra å ha hvert en ganske så inaktiv person så begynte jeg å trene. Først begynte jeg å jogge. Jeg sluttet på rideskolen fordi jeg syntes ikke det var like gøy lenger å jeg kunne ikke fordra synet av meg selv i ridebukser. Syntes det så ut som at jeg hadde DE store lårene. Etterhvert så begynte jeg å spille håndball også. Men det skjedde ikke noe med vekta, jeg gikk ikke ned. I samme slengen så gjorde kjæresten min siden 5 mnd tilbake det slutt, og en gutt i klassen slengte noen gloser om at jeg var blitt bred over rava. Det var på en måte det eneste som skulle til for at jeg, som alt var en person som var veldig sjenert og usikker på meg selv, skulle ta til mer drastiske metoder. Jeg begynte å trene enda mer. Jeg trente brått håndball 2 ggr per uke pluss kamper, og jeg begynte trene judo mellom 2 og 3 ggr per uke. Men det stoppet ikke der. Nei, jeg begynte å kaste opp maten. Hver gang jeg hadde spist, utenom når jeg hadde spist frokost, så kastet jeg opp. Frokosten kastet jeg aldri opp, viste vel et sted langt der inne at jeg egentlig trengte næring. Det spillet ikke noen rolle om jeg var hjemme, på skolen, eller hos venninna mi. Hadde jeg spist hva jeg selv mente var for mye så kastet jeg opp. Spiste ikke godteri, sa nei til alt av kaker og bakverk som ble servert i selskaper og syntes at nå burde jeg gå ned. Men gjorde egentlig ikke det da heller. I denne perioden av livet mitt så var det egentlig synd på både familien min og beste venninna min. Jeg sa ikke sannheten om mine problemer til mamma og pappa og de prøvde jo bare å hjelpe meg. Venninna mi fikk klare beskjed om at om ho fortalte noen om åssen jeg holdt på så var vi ikke venner mer. Jeg var ikke spesielt snill kan man vel konkludere med. Etter en periode på flere måneder så konfronterte mamma meg og jeg lovet å stoppe opp med engang.
Det gjorde jeg vel også på en måte. Jeg sluttet å kaste opp, det gjorde jeg. Men jeg spiste mindre og mindre istedenfor. Jeg bytte på en måte en spiseforstyrrelse mot en annen. Jeg sa at jeg hadde spist mat på skolen, noe jeg sjeldent gjorde, så at jeg ikke orket noen middag da jeg kom hjem. Fortsatte trene like mye og spiste kun en liten yoghurt på kvelden etter trening. Jeg begynte å rase i vekt, å jeg mistet mensen. Mamma ordnet så at jeg måtte gå til “skolesyster” og veie meg en gang i uken for at jeg ikke skulle gå ned enda mer. Noe som var ganske så pinlig egentlig. Når jeg var 15/16 år og sluttet ungdomsskolen så veide jeg ikke mer enn 50 kg. Det er 16 kg mindre enn hva jeg anser være min normalvekt nå og jeg har ikke vokst en cm i høyden siden den gangen. Jeg veide fortsatt veldig lite første året på videregående, et sted mellom 53 og 57 kg, noe som fortsatt er aldeles for lite. Jeg husker ikke om det var i ungdomsskolen eller på videregående, men jeg hadde mye problemer med magen og i da ble jeg sendt på undersøkelser for å finne ut av hvorfor mensen var vekk osv. Når jeg var 17 eller 18 år så fikk jeg scannet hode, de fant ikke noe galt, utenom det at jeg hadde en hormonnivå tilsvarende den hos en 10 åring.
Ikke så langt etter dette så begynte jeg å treffe han som var kjæresten min i ungdomsskolen igjen og da var det et eller annet som skjedde. Brått så begynte vel hormonene å fungere som de skulle, mensen kom tilbake og jeg begynte også å gå opp i vekt. Men brått veide jeg hele 72 kg istedenfor, noe jeg ikke var veldig happy med. Men kjæresten min likte meg jo uansett og alt ettersom nivåene i kroppen stabiliserte seg så gikk jeg ned til normalvekten min igjen og der har jeg holdt meg sånn ca siden den gangen. Jeg begynte å spise normalt og fikk et mer sunt forhold til både mat og trening med tiden. Det tok lang tid før jeg spiste søtsaker eller ikke tenkte veldig mye på hva jeg stoppet i meg. Og det tok lang tid før jeg sluttet å må dårlig og føle meg kvalm etter at jeg hadde spist mye.
Ikke så mange som kjenner meg så godt eller vet så veldig mye om meg, for jeg slipper sjeldent folk veldig nære innpå livet. Dette er ikke meg idag, og har ikke hvert på mange, mange år. Men det er en del av meg og jeg kommer nok alltid til å tenke litt mer enn andre på hvor mye jeg spiser og hva jeg veier. Jeg bryr meg egentlig ikke i den forstand, men hvis jeg brått går opp til 69 kg da syns jeg ikke det er noen god følelse. Sånn kommer det nok alltid til å være. Men så lenge jeg vet at jeg ikke er feit, spiser forholdsvis sunt og holder meg i bevegelse så har jeg det helt fint. Men jeg liker uansett ikke når tallene på vekta begynner å klatre. Nå vet jeg godt hvorfor de klatrer og jeg vet at de skal det. Men det er en rar følelse og jeg tenker helst ikke på hvor mye jeg evt vil gå opp i løpet av graviditeten. Jeg tenker ikke gjøre som mange andre å tenke at så lenge jeg er gravid så kan jeg spise hva jeg vil for jeg blir feit uansett, for det er ikke tilfelle. Spiser du normalt og holder deg i bevegelse så skal det fint være mulig å kvitte seg med graviditets kilon når babyen er kommet til verden 🙂 Jeg trives med kroppen min og jeg liker å holde meg i form og det tenker jeg fortsette med. Det er det som gjør at jeg mår bra, ikke de eksakte tallene på badevekta. Det er viktigere at klærne passer og at du føler deg bra enn hva som står på den vekta, det har jeg lært den harde veien 😉 Til dere som sliter med en eller annen spiseforstyrrelse og prøver å finne veien ut av det: Stå på det er mulig og det er så verdt det!
Ringeklokke begynte å ringe kl 05:10. Den slo jeg av, orket ikke stå opp så tidlig. 05:45 ringte alarmen på nytt. Da var det bare å hoppe ut av senga, få på klær, sette i linsene, vaske trynet, slenge i seg en banan og et glass melk å så sette seg bilen for å dra på jobb. Morgenspinning kl 06:30. Kan jo med handen på hjertet si at jeg ikke liker å stå opp SÅ tidlig, men når du vel er oppe og igang da er det deilig. Etter morgenspinning så tok jeg meg en runde i gymmet for å trene litt styrke i samme slengen :). Rygg, bryst, skuldre, armer, og litt mage og bekken. Jeg syns det er viktig å fortsette trene styrke for å holde kroppen sterk og funksjonell nå som jeg er gravid.
Mange sier at det å ha en trent kropp kan underlette graviditeten og forebygge en del av de plager som kan oppstå. Det tror jeg stemmer. En svak kropp tåler ikke like mye belastning, og det å være gravid er jo helt klart en belastning for kroppen. Du blir større og tyngre jo lenger frem i graviditeten du kommer. Hvis du er svak i ryggen for eksempel så er det helt sikkert en ting som du merker av mer og mer. Hvis du er gravid og aldri har trent for så er det ikke noe i veien for å begynne nå, det har du bare godt av. Bare hold treningen på en lav nivå i starten og lytt til kroppen. Gå turer, jogge, styrketrening med egenvekt er ting du kan gjøre på egen hånd uten å oppsøke et studio.
Bekkenhev er en fin øvelse du kan gjøre uten noe som helst utstyr. Legg deg ned på gulvet. Plasser armene lengst med siden av kroppen. Bøy knærne og sett føttene i gulvet. Skuldrene ligger rolig mens du løfter hoften og bekkenet opp mot taket og samtidig strammer rompa alt du kan. Hold 2-3 sekunder på toppen og senk rolig tilbake ned. Gjør 10-15 repetisjoner uten å hvile imellom. Ta en liten pause og gjør det samme 2 ganger til. Det blir da totalt 10-15 rep x 3.
Nå er det på tide for en skikkelig frokost! Mager vanilje kesam, appelsin og valnøtter med litt kanel på. Et knekkebrød med skinke og ost. Og sist men ikke minst et glass melk 🙂 Deretter blir der tur med bikkja før en etterlengtet dusj!
Som jeg skrev i forrige innlegg, gjerne kom med forslag på navn til babyen i magen. Alle forslag er velkomne♡ Ha en riktig fin fredag! ♡
