Som jeg skrev for noen dager siden så er det dags å begynne planlegge innfør oppstarten av neste Minus+ kurs. Vi har satt oppstart til tirsdag 13 september og håper jo at så mange som mulig melder seg på til kurset før den tid. Siden jeg skal gå i permisjon litt før jul (hvis planene går som tenkt og jeg holder meg i form) så er det litt begrenset med tid. Kurset skal i utgangspunktet gå over 14 uker men jeg må mest sannsynlig justere det litt for at vi skal rekke bli ferdige tidsnok. Alternativt at kurset får gå over jul og at en annen instruktør tar over når jeg går i permisjon. Må finne ut av slike ting før oppstart.
Mange av deltagerne på tidligere kurs trener fortsatt sammen med meg en gang i uken i en PT-gruppe. Det har blitt en form av oppfølging for at de ikke skal skli tilbake inn i gamle rutiner så fort kurset er overstått. Så langt så virker det som at de syns at det er en bra måte å jobbe videre på. Hvis de ikke har nådd målet de satte seg ved kursstart så har vi kunnet jobbe videre mot det. Og bare det at de vet at de har en fast time i uka å møte opp til gjør at de hvertfall møter opp til trening minimum en gang i uka for den timen er ikke like lett å skulke fra ubemerket.
Minus+ er et kurs som passer for deg som vil gå ned i vekt og/eller forandre livsstil. Konseptet er utviklet for Family SportsClub og du finner det kun på senter innenfor kjeden. For mer info klikk HER
Idag var det vanskelig å motivere seg til å stå opp. Hadde ikke lyst i det hele tatt. Har nesten ikke sovet inatt. Så hadde mest lyst å dra dyna over hode å bare sove, og sove og sove. Men det kan man ikke, skal man på jobb. Klokka den ringte og jeg stilte den frem 5 minutter av gangen ihvertfall fem ganger før jeg faktisk stod opp. På med treningstøy, ned å spise frokost (3 knekkebrød og en bolle… det var alt som fantes hjemme), sette i linsene, vaske trynet, slenge opp håret i en slurvete hestehale, sette på kaffekokeren for at det skal finnes kaffe på termosen da snekkeren kommer og så ut med bikkja så at han får gjøre ifra seg. Mye å rekke på 40 minutter, men det gikk. Jeg skulle være på jobb kl 06 og var på plass 06:01. Morgenspinn kl 06:30 for å så “kikke” igang fredagen. Jeg er sikkert den eneste som fortsatt er like trøtt…og forkjølet. Det svir bak øynene og nesen renner. Hadde jeg ikke hatt hodepine hadde jeg følt det som om at jeg var helt tom oppe i hodet. Dette kommer til å bli en lang dag. Men det er noe positivt allikevel 🙂 Alle hyggelige mennesker som kommer innom jobben for å trene å slå av en prat får en til å tenke på annet. Og så gleder jeg meg til å komme hjem å se om barnerommet er blitt ferdig. Eller ihvertfall nesten ferdig 🙂
Ikveld er en sånn kveld da jeg sitter hjemme ihopkurad i soffaen og ønsker at jeg var ei lita jente igjen. At jeg kunde krype opp i fanget på mamma og sovne der. At jeg ikke hadde et eneste problem i verden og ikke trengte å ta ansvar for noe som helst. Der var det trygt. Men sånn er det ikke, så det går jo ikke. Dels fordi jeg ikke er ei lita jente lenger og dels for at mamma og pappa bor 16 mil bort. Det er ikke sånn at man setter seg i bilen og kjør dit bare for å si hei når det er 2 1/2 time en vei. Noen ganger ønsker jeg at det var det. Noen ganger ønsker jeg at vi bodde mye nærmere. At vi såg hverandre ofte og ikke bare snakket i telefon og skrev meldinger. Sitter her og føler meg ensom. Jeg er ikke alene. Jeg har babyen som beveger seg i magen og Eroc som holder meg med selskap. Men jeg føler meg ensom. Jeg savner mamma og pappa <3
Idag kom endelig hjelperen våres på besøk igjen, så at vi fikk fortsatt med barnerommet. Har ventet og gledet meg til idag og imorgen hele uka for å få se fortsettelsen. Det er jo fortsatt en del igjen men nå syns det virkelig at det skal bli et rom 🙂
All isolering i skråtaket er på plass 🙂
Smartpanel er på plass på veggene og i skråtaket. Ikke helt lett å få alt perfekt i et gammelt hus der utgangspunktet er alt annet rett, men med god hjelp så får vi alt gjort ordentlig og så bra som det er mulig.
Imorgen så skal det ordnes med gulvet og i helgen så skal jeg kjøpe inn listverk så at alt kan bli helt ferdig i dette rommet i starten av neste uke. Å så skal vinduet selvfølgelig på plass 🙂 Nå er det ikke lenge igjen til barnerommet står ferdig <3
Idag var første dagen på svømmekurset. Ikke for meg (jeg kan svømme), men for guttungen. Han har gledet seg i flere uker og idag så var da endelig dagen her. Når jeg hentet han hos hans mamma så var han spent på om han måtte ha badehette på for det stod nemlig det i eposten vi hadde fått fra de ansvarlige for kurset. Sa jeg ikke trodde det var nødvendig men at det skulle vi finne ut av da vi kom frem. Han har hatt mange funderinger rundt kurset. Hva hvis jeg gjør feil? Hva hvis jeg ikke klarer å gjøre som de sier? Jeg og Tommy har prøvd å fortelle han at det er jo fordi man ikke kan helt som man går på kurs for å lære, så at de som er lærere ikke forventer at man skal kunne alt da man starter. Man må få feile for å lære seg.
Når vi kom frem og han ikke trengte ha badehette uten kun svømmebriller så kom neste bekymring. Tenk om alle andre barn hadde badehette og ikke han? Han blev litt roligere da vi kom inn i bassenget å han så at det var kun en av fire som hadde badehette på. Etter å ha slått av en prat med instruktørene så gikk jeg litt lenger bort i bassenget for at han skulle ha fokus på instruktørene og ikke lure på hva jeg gjorde. Jeg holdt meg i det samme bassenget men svømte hele tiden på motsatt side. På den måten så så jeg dem hver gang jeg snudde og svømte mot dem. Siden det var første gangen idag og allesammen var på alderen til Tobias (6-7 år) så sjekket de fremforalt hva de kunde fra før av og hva de turte å gjøre i vannet. De fikk gjøre masse forskjellig. De dykket, dykket gjennom ringer i vannet, prøvde det å ligge å flyte på ryggen og mye mye mer. Var moro å følge med på hva de gjorde å det syntes lag vei at Tobias storkoset seg.
For meg var det ikke helt behagelig å svømme idag. Halsbrann og hans vondt samtidig er ikke noen fin kombinasjon. Har lest at mange sliter med halsbrann og surere oppstøt under graviditeten. Siden jeg ikke pleier å være plaget av dette så vil jeg tro at det er det som er tilfelle for meg også. Men fikk svømmetur litt iaf, måtte bare stoppe opp imellom da det ble for ille.
Etter kurset, i dusjen så fortalte han at han lært at hvis man puster ut med nesen under vann så synker man fortere. Det var veldig morsomt tydeligvis 🙂 Han sa også flere ganger at instruktørene var snille og at han alt gledet seg til neste onsdag, så dette var populært. Kjempe fint at han syns det var gøy siden det er så nyttig for han å lære.
Etter å ha kjørt han tilbake til mamman hans så blev det den vanlige runden herhjemme. Ordne noe mat, lufte bikkja og ta tak i klesvask og oppvask… Men nå er det kvelden. En varm kopp te i sofaen å sen rett i seng for å prøve sove vekk forkjølelsen som ikke er noe som helst bedre idag.
Utover dagen idag så har formen blitt dårligere og dårligere. Følte alerede på morgen idag at jeg begynte få vondt i halsen. Gikk greit på jobb å gikk fint på styrkeøkten etter jobb også. Begynte å bli sliten da jeg kom hjem i 15:30 tiden, men spiste litt mat og tok en tur med Eroc. Når jeg kom tilbake fra turen så dro vi for å se Tobias spille fotballkamp. Han er hos mamman sin denne uka men vi liker å følge med på alt vi kan av kamper når vi har mulighet uansett hvem uke det er. Etter kampen var jeg enda mer sliten og hadde begynt å fryse. Følte meg skikkelig risig å satte meg i bilen med setevarmeren på.
Når vi kom hjem så skulle Tommy kjøre å hilse på en kamerat. Jeg har hverken tid eller lyst til å bli syk så jeg tok å tappet opp et varmt bad og brukte litt tid på å slappe av å pleie meg selv litt. Vil ikke bli syk hverken for min egen eller babyen sin skyld. Slipper gjerne alt av medisiner å greier akkurat nå.
Det var deilig å ligge i badet med en kopp te på badekarkanten 🙂 Fikk besøk på badet av Mimmi, den ene ouser våres. Ho er veldig nyssjerrig men forsvant like fort da ho skjønnte det var vann i hele badekaret 🙂 Jeg brukte litt tid på hårkur og bodyscrub. Etter badet brukte jeg olje til å smøre inn hele kroppen. Har blitt litt flinkere til det enn hva jeg pleier å være. Blir veldig fort tørr i huden på bena så det trengs. Litt av SP sin hårolje i håndkle tørt hår som prikken over i for at den gjør håret så mykt og lett å gre. Nå skal jeg krype ned under varmepleddet i sofaen å håpe at det gjør underverk så at jeg føler meg bedre imorgen igjen 🙂
Termin: Jeg er nå i svangerskapsuke 22 (21+2). Jeg er i graviditetsmåned 6 og hele 52,8% av svangerskapet er overstått. Det vil si at jeg nå har 133 dager igjen til termindato den 10 Januar 2017. Det føles som at det begynner å nærme seg nå! Er jo fortsatt lenge igjen men med travle uker fremover så kommer tiden til å gå fort.
Ukens aktivitet i magen: Som jeg har skrevet noen ganger i løpet av den siste uken så kan jeg nå føle babyen bevege seg i magen. Til tider så er det fjærlette bevegelser som jeg nesten ikke legger merke til. Andre stunder er det kraftigere og langt tydeligere bevegelser som jeg umulig kan unngå å merke. Nå er det ikke lenger kun da jeg sitter eller ligger rolig på morgenen eller kvelden som jeg føler bevegelsene men litt mer spredt over hele dagen. Jeg kan merke det da jeg er på jobb, da jeg spiser, da jeg er ute og går tur… Det er helt klart MYE aktivitet der inne, og det er jo et godt tegn 🙂
Ukens tanker om fødselen: Så langt så har jeg faktisk ikke tenk så mye på selve fødselen. Noe jeg kanskje burde ha gjort. Det er jo fortsatt en god stund igjen så det er nok derfor.Jeg håper jo selvfølgelig at jeg får en relativt rask fødsel. Ønsker jo ikke at den skal ta mange, mange timer. Men det er jo noe man ikke kan bestemme selv. Nå er jeg mest opptatt av å tenke på hva jeg trenger å kjøpe inn av utstyr og tilbehør før den lille kommer. En del ting er jo alt på plass men det mangler fortsatt mye. Så per dags dato så sirkulerer tankene mine mer rundt hva jeg trenger å ordne før fødselen enn selve fødselen.
Cravings?: Grunnen til at jeg skriver det med spørsmålstegn er at så langt så har jeg ikke har merket av noen cravings i det hele tatt. Jeg har hørt fra flere at dette kommer først lenger frem i svangerskapet så jeg får bare vente å se 😉 Å håpe på at hvis jeg får cravings etter noe så får jeg det etter noe sunt 😉
Kom å tenke på en morsom ting. Eller iaf så syns jeg det var morsomt. Her om dagen da vi skulle gå til sengs å jeg la meg tilrette i sengen så la jeg begge hendene på magen. Ble helt sjokkert når magen min føltes veldig annerledes ut. Jeg måtte løfte dyna å se selv og deretter vise Tommy. Magen så nesten flat ut på ene siden og kjempestor på andre siden! Må ha hvert babyen som flyttet på seg der inne og la seg mer over på ene siden men det så kjempe komisk ut. Dette var noe jeg ikke tenkt på var mulig å se, uten bare noe man kanskje følte på bevegelsene. Den lille krabaten der inne gjør det klart og tydelig at han er der inne oftere og oftere <3
I helgen så fikk jeg kjøpt meg mine første mamma klær. Noe jeg trodde at jeg aldri skulle gjøre. Jeg har vel aldri hatt så veldig mye tro på at jeg selv noensinne skulle bli mamma for å være helt ærlig. Når jeg var ynger, dvs da jeg var tenåring, så var jeg fast bestemt på at jeg ikke skulle bli det. Jeg husker veldig godt at venninner og familiemedlemmer begynte å få barn da jeg var i 18 års alderen. Siden jeg hadde hatt selskap i en lenger periode som kom selvfølgelig maset om at nå skal du se nå er det snart din tur. Jeg likte ikke slike kommentarer i det hele tatt. Jeg ble rett og slett forbanna og de som sa det fikk som regel svar på tale. Jeg skulle aldri ha noen barn, å hvis jeg skulle ha det så var jeg ihvertfall ikke så dum at jeg gikk å ble gravid før jeg var klar med skolen. Jeg bet ifra så fort noen så mye som nevnte saken. Husker veldig godt den gangen mormor sa at nå er det vel din tur, etter det at mitt søskenbarn fått sitt første barn. Jeg freste til at jeg skal ALDRI ha noen barn for jeg var så trøtt på å høre slike ting. Mormor ble så lei seg så at tårene kom og jeg måtte bare forte meg å si at ihvertfall ikke før jeg blir eldre å jeg er ferdig med skolen.
Har aldri følt savnet etter barn eller hatt noen ønska om å skaffe barn i noen av de tidligere forholdene jeg har hatt. Mitt første ordentlige forhold varte i over 5 1/2 år og jeg var ikke interessert av å tenke tanken på å skaffe barn. ikke heller i mitt andre forhold, det varte forsåvidt ikke lenger enn 1 1/2 år, men det er lenger enn hva mange andre som skaffer barn har hvert sammen. Det er først etter at jeg og Tommy ble sammen som ønsket om barn har sneket seg på. Hadde samme innstilling da vi ble sammen egentlig. Jeg hadde ikke noen planer på å bli mamma da heller, jeg klarte meg fint uten barn så hvis han ikke ville ha flere så var ikke det noe problem for meg. Kan vel si at jeg har snudd på det punktet. Jo lenger vi var sammen og jo mer jeg hadde å gjøre med Tobias desto oftere slo tanken meg at jeg hadde kunnet tenkt meg å ha et barn jeg også. Hver gang guttungen kom løpende inn på soverommet våres og ropet “pappa, pappa, pappa!!” så smøg seg følelsen på at det var noe jeg også ønsket. Samtidig som det var vondt de ganger guttungen kom å ropet på pappa og Tommy var på jobb og man kunde se skuffelsen i øynene hans når man fortalte at pappa er ikke hjemme og kommer ikke hjem på flere timer.
Jeg har alltid sagt og tenkt at hvis jeg blir 30 og fortsatt ikke er blitt mamma da er det heller ikke meningen at jeg skal bli det. Når jeg så fylte 30 år så måtte jeg flytte den grensen noen år lenger frem for det var jo først nå jeg egentlig følte på det at jeg ikke hadde noen egne barn og at jeg egentlig kanskje ville ha det. 35 ble den nye grensen. Hadde jeg ikke blitt gravid nå så er jeg helt sikker på at den grensen den hadde ikke blitt flyttet noe lenger. Hadde jeg blitt 35 uten å ha blitt mamma så hadde jeg aldri blitt mamma, enkelt og greit. Jeg vil kunne føle at jeg klarer å følge opp barnet mitt, og ikke bli betraktet som en bestemor istedenfor en mamma så den grensen hadde jeg ikke endret på. Men, jeg hadde gått på prevensjon helt siden jeg var 15 år så det hadde ikke hvert vanskelig å ikke bli gravid. I november ifjor så sluttet jeg helt med prevensjon. Dels fordi at legen sa at det kanskje kunde hjelpe på hodepinen min og dels for at man vet jo aldri hvor lang tid det eventuelt tar før man kan bli gravid har man gått på prevensjon konstant i over 15 år. For alt jeg viste var det ikke sikkert jeg kunde få barn i det hele tatt. Så vi ble enig om at jeg skulle slutte så fikk det som skjedde bare skje.
I begynnelsen av april så følte jeg meg veldig rar i magen og det var ikke vanlige mens smerter. Jeg tok en test og viste ikke helt hva jeg forventet. Jeg husker jeg ble rimelig satt ut da testen var positiv. Jeg tok en til og den var positiv den også. Det var svake streker på begge to, men det var streker det var ikke tvil om. Viste ikke helt åssen jeg skulle reagere selv. Jeg sendte bilde til Tommy og fikk et “Oi” tilbake. Jeg bestilte time hos legen fredagen etter for å få sjekket om det var riktig. På torsdagen før legetimen så begynte jeg å blø. Legen sa at det var så tidlig så det kunde være antingen forsinket menstruasjon eller en festeblødning. Jeg tok en ny test hjemme uka etter, den var negativ. Jeg ringte legen og fikk komme for å ta blodprøver, også blodprøvene var negative.
Det gikk fire uker før jeg begynte å føle meg rar i kroppen enda en gang. Kom frem til at det måtte vare forsinket eggløsning. Følelsen gav seg ikke og sex dager for jeg skulle forvente menstruasjon, hvis blødningen jeg hadde sist gang var en forsinket menstruasjon, så tok jeg en ny test. Den var negativ. Men to dager senere var jeg overbevist om at her var det noe på gang så jeg tok en ny test. Den var positiv. Jeg tok en ny test og den også var positiv. Jeg snakket med Tommy om saken og han sa han syntes vi skulle beholde hvis det var sånn at jeg faktisk var gravid. De følgende ukene så tok jeg nye tester innimellom for å sjekke at de fortsatt var positive. Jeg booket også ny legetime i, hva som utfra mine beregninger burde bli, uke 8. På ultralyden kunde de kun se plommesekken, men det var ikke tvil om at jeg var gravid. Legen sa vi skulle komme tilbake om 3 uker. Det gjorde vi og da gikk det å se det lille underverket i magen. Det var første gangen det føltes som at det var virkelig. Det her skjedde virkelig.
Nå sitter vi da her og over halvparten av graviditeten er over. Jeg føler bevegelsene inne i magen og den lille krabaten har tydeliggjort sitt nærvær enda mer. Nå kan jeg ikke bare se han da jeg er hos legen, nå kan jeg selv føle at han er der og det hver eneste dag <3
Mandag. Da starter enda en ny uke. Tommy har akkurat kjørt Tobias til skolen og jeg sitter i sofaen ikledd morgenkåpe og tøfler. Jeg begynner ikke jobb før klokka 14:30 idag så kan ta det med ro og la frokosten synke litt til.
Denne uka er det fullt opp på skjema. Jeg jobber full uke og har dessuten lørdagsvakt til helgen. Tobias skal være hos mammaen sin denne uka men han har kamp både idag og imorgen og på onsdag så starter svømmekurset som jeg har meldt han på til. Kampene er moro å følge med på, men idag har jeg ikke mulighet da jeg jobber kveld. Prøver å få blitt med imorgen isteden. Jeg skal bli med han på svømmekurset, det skal bli spennende både for han og for oss. Han er ille flink til å svømme under vann, men det er jo flott kan han lære seg å svømme ordentlig med hodet over vann også 🙂 Tenkte være med å svømme litt selv imens han har kurset. Vi har fått beskjed om at det er kjempebra hvis vi som voksne holder oss i nærheten; men ikke for nærme. Dette pga at da kanskje barna fokuserer mer på hvor foreldrene er hen og hva de gjør enn på å faktisk lære. Tror han har lettere for å ta seg til informasjon hvis det er noen utenforstående som viser og forteller hvordan ting skal gjøres i denne sammenhengen, for de ganger vi har hvert på badeland så er det ikke så veldig interessant å prøve å svømme uten det skal lekes hele tiden. Jeg tror det her blir bra.
Flere av PT kundene mine er nå igang med treningen igjen så jeg har fått satt opp en del avtaler med dem i løpet av uka noe jeg syns er kjempe gøy. Gleder meg til å begynne å se fremgang hos dem igjen nå etter ferien! Om noen uker så skal vi starte opp et nytt vektnedgangs- og livsstilsforandrings kurs, Minus+. Jeg har holdt 2 slike kurs tidligere, et forrige høst og et nå i vår. Vi regner med at vi kommer å sette startdato i nærheten av den 20 september. For at jeg skal rekke å få fullført kurset før jeg skal gå hjem i mammaperm så kreves litt nøye planlegging og kurset kommer nok til å bli en aning mer intensivt enn hva som egentlig er tanken. Kurset skal i utgangspunktet gå over 14 uker, men hvis vi starte opp først i midten/slutten av september så har ikke jeg mer enn 12 uker igjen å jobbe. Så denne uka må jeg bruke litt tid på å lage en ordentlig plan på gjennomføringen av kurset.
I slutten av uka så skal vi jobbe videre med barnerommet, noe jeg gleder meg noe sinnssykt til! <3 Forhåpentligvis så blir det rommet ferdigstilt denne uka å da kan vi gå videre å begynne med det rommet som etterhvert skal bli Tobias sitt nye rom. Kommer jo ikke til å kunne innrede og gjøre klart barnerommet før hele 2 etasje står ferdig siden vi må flytte rundt møbler fra rom til rom. Men bare det å vite at det er klart for å begynne å stelle istand så fort alt annet er kommet på sin plass er en tilfredsstillende tanke <3
Å så skal jeg skrive klagen ang boligen våres. Det gruer jeg meg litt til. Men det må bare gjøres. Vi har ikke noe å tape på det.
Nå er det på tide å få på seg noen klær å ta tak i dagen. Ha en fantastisk dag der ute! Carpe Diem <3
Klage. Ordet i seg selv er negativt. Det å skrive en klage gjør man jo ikke grunnet noe positivt. Imorgen skal jeg sette meg ned å skrive en klage. En klage som rører huset våres. Ikke noe moro men jeg ser det nødvendig. Det er over 4 år siden vi kjøpte huset så litt sent å klage nå tenker kanskje noen. Ja man kan jo tenke det. Men det kommer jo helt an på hva man skal klage på og hvorfor.
Sånn her ligger det til: I april 2012 så kjøpte jeg og Tommy huset våres. Vi hadde hvert å sett på huset flere ganger. Vi falt for det allerede da vi så det på finn.no. Det var et eller annet som var tiltalende med huset til tross for at det ikke var så stort (kun 2 soverom) og at det var furu i hvert eneste rom. Det stod i takst rapporten at det fans noe tegn til råte i noen få bjelker i bjelkelaget i kjeller. Selgeren viset oss under visningen hvem bjelker det var som de sett dette på. Vi tok også ved et tilfelle med oss en kollega som tidligere arbeidet som snekker. Han mente på at hvis vi tok drenering på huset så ville vi slippe at det var noe som spred seg siden rapporten sa at det kun var tegn på råte. Så vi kjøpte huset i god tro. Det var jo kun noen få bjelker som var problemet og de kunde vi jo evt få byttet hvis det skulle bli nødvendig.
Men, å dette er et stort MEN. På andre siden av kjelleren var hele taket dekket av panel. Man begynner jo ikke å rive ned taket er man på visning, men det ønsker jeg at vi hadde gjort. Etterhvert så fikk vi tatt dreneringen rundt huset. Når vi gjorde dette så fant vi ut av at det ikke hadde hvert noen ordentlig drenering rundt huset noensinne så det var ille godt at vi fikk tatt det sjappt. Nå for ikke så lenge siden så bestemte vi oss for å så rive ned en del av panelen i kjeller taket. Dette grunnet at det er veldig gulv kaldt på kjøkkenet. Er kaldt i de andre rommene også men kjøkkenet er desidert verst. Fremforalt under vinterhalvåret, nå i vinter så målte jeg temperaturen forran kjøkkenbenken til 12 grader. Det er kaldt på gulvet resten av året også men ikke SÅ kaldt. Man fryser på føttene går man i vanlige sokker sp man må nesten ha tøfler på føttene skal man ikke fryse veldig. Så vi tenkte i første omgangen rive ned panelen for å se åssen det var med isolering i kjeller taket.
Det var ikke isoleringen som var det største problemet når den panelen kom ned. Den panelen så ikke veldig gammel ut og jeg lurer akkurat nå på om det var en grunn til at det var panel i taket på akkurat det rommet. Der er det ikke tegn til råte i de bjelkene. Det er ikke tvil om at det er råte i de bjelkene. Det kan jeg se selv, uten å ha noen som helst kunnskaper om dette. Så skal vi gjøre noe for å få bedre inneklima og bedre varme i gulvet så må vi vel mest sannsynlig bytte hele bjelkelaget i hele kjelleren. Det var ikke noe vi så komme utfra takst rapporten der det stod det var oppdaget tegn til råte i noen få bjelker. Ikke i det hele tatt. Så nå skal jeg skrive klage. Jeg vet ikke helt åssen jeg skal gå frem eller åssen jeg skal formulere meg. Men dette mener hvertfall jeg er en skjult feil. Jeg får ringe noen forskjellige instanser imorgen og forhøre meg om åssen vi skal gå til veis. Jeg vil helst slippe fryse om føttene enda en vinter.
