Dere husker kanskje at jeg skrev noen innlegg angående valg av barneforsikring for en tid siden. Hvis ikke så gjorde jeg hur som helst det da vi vurderte hvilket forsikringsselskap vi skulle velge.
Jeg synes det å forsikre barnet sitt er super viktig! Men det er mange ting man skal huske på å sjekke opp. Fremforalt dekningsgrad i forhold til sykdom og uførhet.
Mathias har hvert forsikret helt siden han lå inne i magen min. Men då han var tre måneder og den gratis spedbarnsforsikringen som vi fikk gjennom Storebrand utløp så valgte vi å forsikre han i Frende. Dette var det selskap som jeg følte passet oss best.
For bare noen uker siden stilte jeg opp på en intervju rundt hvorfor jeg synes at det er så viktig at Mathias er forsikret. Les hele intervju HER!
Tiden går akkurat nå fryktelig fort. Egentlig ikke kun akkurat nå. Nei helt siden jeg først fikk vite at jeg hadde lille Mathias i magen så har tiden bare raset avgårde. Mathias blir hele 10 måneder om bare noen få dager! Om 2 måneder er han 1 år alt! Hvor blir det av tiden? Den lille babyen min begynner jo å bli en stor gutt!
Kan jo ærlig innrømme at det er på godt og vondt at Mathias vokser og blir stor. Selvfølgelig er det bra at han vokser og utvikles, ikke misforstå. Men jeg hadde ønsket at babytiden hadde hvert mye lenger. Mye, mye lenger 🙈
Men selvfølgelig er det morsomt å se at han vokser og stadig lærer seg nye ting. Han krabber ikke helt enda men han drar seg hit og dit og kommer seg akkurat dit han vil. Og rask er han blitt!
Han ler og smiler og er i stort sett blid og fornøyd. Han har lært seg å si mamma ❤ Og nå begynner han å få til å si pappa også ❤ Han har lært seg å vinke og han vinker til omtrent alle han ser. Et riktig charmtroll er han blitt. Mammas lille lykketroll. Jeg er skikkelig stolt over å være mammaen til en så fin liten gutt ❤
I det siste har jeg hvert veldig fraværende her på bloggen. Når jeg sjekker arkivet så ser jeg at det siste innlegget jeg skrev ble publisert den 7 september. Det er faktisk nesten 2 måneder siden. Jeg har ikke hatt ork, energi eller lyst til å dele noe spesielt i det siste. Jeg har hvert mye plaget med ekstrem hodepine og kvalme de siste månedene. Av den anledningen så har jeg ikke fått gjort så mye. Jeg har ikke trent i det hele tatt på snart to måneder. Jeg har hatt nok med meg selv og familien min og hjemmet våres. Da jeg ikke har hatt noe spesielt å dele så har jeg heller latt være å skrive da jeg ikke har hatt lyst til å poste klage og syteinnlegg.
Til tross for at jeg ikke har gjort noe spesielt under den her tiden så har mye likevel skjedd og jeg kommer til å oppdatere bloggen og dere fortløpende.
Jeg skal starte det her innlegget med å be om unnskylding før at jeg ikke har holdt bloggen oppdatert i det siste. De siste dagene/ukene har jeg hatt litt før mye å tenke på for at jeg skal ha hatt tid/ork og fremfor alt fokus nok til å skrive et vettig innlegg. Jeg har fortsatt litt mye å tenke på akkurat nå men jeg skal prøve å holde bloggen up to date alikevel.
Imorgen er det dags å løpe KK-mila. Jeg har tidligere skrevet at jeg tenkte løpe 10 km men det har blitt en del forandringer i planene. Jeg har ikke løptrenet langt nær så mye som jeg hadde planlagt og derfor har jeg bestemt meg for å så løpe 5 km istedenfor. 5 km er en distanse som jeg vet at jeg klarer uansett om jeg ikke har fått trent så mye. Det kommer sikkert ikke til å gå veldig fort men denne distansen vet jeg at jeg klarer å gjennomføre uten å måtte gå en del av strekningen.
Planen for morgendagen er at jeg, Linda og Mathias skal ta toget inn til Oslo. (Tommy er på jobb så da får Mathias være med 😉 ). Vi skal få hentet ut startnummer før kl 13. Da jeg løper 5 km ser Linda etter Mathias og deretter så heier jeg og Mathias på Linda imens hun løper 10 km 😊
Idag er det hviledag for å så lade opp batteriene litt til imorgen. Jeg tror at dette kommer til å bli en morsom opplevelse. Nå håper jeg bare på at vi får bra vær hele dagen 🌞🌞
Nå har det hvert veldig stille her på bloggen i noen dager. I over en ukes tid faktisk. Ikke fordi jeg ikke har nok å skrive om. Nei heller omvendt. Det er ikke hver dag tiden strekker til. Og som dere helt sikkert skjønner så prioriterer jeg det å leve livet mitt og det å ta vare på familie og venner forran det å holde bloggen oppdatert. Det har blitt sent på kvelden før jeg har følt at jeg har gjort alt jeg skal og før jeg har følt at jeg har hatt ro i kroppen til å sette meg ned i lugn og ro. Og da har jeg faktisk heller gått og lagt meg.
I løpet av de dagene jeg ikke har blogget så har jeg begynt med det nye treningsprogrammet mitt (jeg og Linda skulle få program fra en av mine kollegaer), vi har hvert i bryllupet til et vennepar, vi har hvert på innflyttingsfest hos et annet vennepar og vi har omrokert i andre etasje, bare for å nevne noen av de viktigste hendelsene.
Vi er ikke helt ferdige med omrokeringen enda. Eller, egentlig er vi det men alle ting er ikke helt kommet på plass enda. Imorgen skal jeg prøve å så få ordnet med det siste. Deretter skal jeg poste noen bilder så at dere får se resultatet. Så langt er jeg ihvertfall veldig fornøyd og det virker som at både Tommy og Tobias også er det 🙂
Jeg vil også poste et innlegg med en treningsuppdate imorgen 🙂 En update på åssen det går med det nye treningsprogrammet og hvordan formen føles.
Jeg gruer meg. Jeg gruer meg til dagen da jeg må begynne å jobbe igjen. Jo det er faktisk sant.
Det har ikke noe med jobben min å gjøre. Nei absolutt ikke, jeg liker jobben min. Jeg liker å jobbe med trening. Jeg liker å ha en jobb der jeg treffer mange forskjellige mennesker og der jeg har muligheten til å hjelpe mennesker til bedre helse.
Grunnen til at jeg gruer meg er jo selvfølgelig at jeg ikke vil være vekk fra sønnen min. Den lille vakre gutten min. Jeg er blitt like avhengig av han som hva han er av meg og jeg vil ikke være vekk fra han. Det er stor forskjell på å være vekk fra han noen få timer en gang iblant og det å være vekk fra han mange timer, hver dag, hver uke. Dette gruer jeg meg veldig til og det er det jeg ligger i sengen å tenker på istedenfor å sove.
Egentlig så har jeg kun mammaperm til slutten av september. Men jeg skal ikke begynne å jobbe da. Nei jeg har tenkt å ta ut min ferie og noen ukeer ulønnet permisjon da. Alternativt jobbe velig lite. Jeg har ingen planer på å begynne jobbe fult med deg første. Heller ikke på å sette Mathias i barnehavem enda. Det synes jeg er altfor tidlig. Da Mathias blir 1 år skal jeg søke om kontantstøtte for å så kunne ha han hjemme fra barnehage en stund til. Gjerne frem til han er 2 år.
Den dagen jeg skal begynne å jobbe så vil det gå bra, det vil jo det. Det blir jo en tilvenning for oss begge. Og vi må jo bare gjøre det beste utav det. Sånn er det bare. Men akkurat nå så føles det ikke sånn. Det føles ut som at jeg må gi slipp på gutten min altfor fort. At jeg må overlate han til noen andre når jeg ikke vil noe annet enn å finnes der for ham selv. Derfor gruer jeg meg.
Lillemann har brått sluttet å sove godt om natten. Han sover veldig urolig og våkner flere ganger. Han har gjort det i ca en ukes tid. Tidligere har han sovnet i åtte tiden på kvelden og sovet helt frem til halv syv på morgenen uten problem. Men nå gjør han altså ikke det.
Men jeg er ganske sikker på at jeg vet grunnen til det. Lille Mathias har begynt å få tenner. Det er en bitteliten tann på vei opp som sikkert lager litt ubehag og forstyrrer søvnen hans. Men den lille gutten våres våkner ikke å skriker å gråter. Nei han våkner og ligger i sengen sin å prater litt. Først før seg selv, sen for å så få oppmerksomhet og deretter for å så få litt mat. Så fort han blir lagt til brystet og får litt mat og kos så sovner han som regel om igjen ♥
Mathias begynner å bli så pass stor nå at han trenger litt fast føde i tillegg til brystmelken og det kan også være en faktor som gjør at han ikke sover like lenge av gangen lenger. Kroppen trenger å fylle på med mer mat. Vi begynte med smaksprøver for noen uker siden og han virker å like det å prøve forskjellige ting veldig godt. Det er ikke alt som faller like godt i smak, men har har ikke funnet på å spytte ut eller nekte å smake. Det han liker best så langt er gulerot pure som jeg lager selv gjennom å koke gulerøtter og deretter kjøre de i mixeren. Banan, potet, søtpotet, havregrøt og maisgrøt har vi også testet ut. Jeg håper at det å få i han litt grøt eller annen fast føde på kveldingen vil hjelpe han og få sove ordentlig på nettene igjen.
Hei dere! Som dere vet så tok jeg med meg begge guttungene og kjørte hjem til familien min i helgen. Tommy jobbet hele helgen så han fikk dessverre ikke blitt med denne gangen. Men vi har koset oss hele helgen uansett, og som dere sikkert skjønner så har jeg prioritert å bruke tid på guttene og familien min istedenfor å holde bloggen oppdatert.
På lørdag formiddag så stod vi opp tidlig og kjørte til Mariebergskogen. Det er en park i Karlstad der de blant annet har en liten dyrepark med dyr som er vanlige på gårdene i Sverige (kuer, hester, griser, geiter, høns, kaniner osv…). Det finnes også mange fine turstier, flere kafeer og lekeplasser og en liten badeplass. De har et lite tog som kjører rundturer i parken på hvilket de også forteller litt om parkens historie. Det finnes altså en hel del man kan finne på i denne parken sammen med barna 🙂
Det er en veldig koselig park og vi pleide å besøke den da jeg var liten. Men mye ha forandret seg siden den gangen. Da jeg var liten så hadde de et lite tivoli på området. Der hadde de radiobiler, pariserhjul, virvelvinden og en karusell som het “äppelmasken”. Det fantes en liten spillhall og det fantes boder der men kunde vinne forskjellige premier. Dessuten så hadde de flere dyr i dyreparken enn hva de har nå, de hadde apekatter og de hadde esel. Jeg må si at jeg syntes at parken hadde mer å by på før. Men for noen som aldri har hvert der før og som ikke har noe å sammenligne med så er det en veldig fin park 🙂
Vi koset oss ihvertfall veldig. Vi så på alle dyrene, spiste kake og kjørte tog før vi snudde nesa hjemover. Hjemme hos mamma og pappa så spiste vi pizza og lekte ute i hagen. Den ene av mine brødre og kjæresten hans kom også for å hilse på hjemme hos mamma og pappa. På kvelden da jeg hadde fått Mathias i seng så spilte jeg, Tobias og bror min fotball frem til det var dags for Tobias og meg å ta kvelden.
Søndagen startet med at vi lekte frisørsalong på kjøkkenet. Både mamma og jeg er utdannede frisører så en gang iblant når det passer så hjelper vi hverandre med håret. Jeg ville bare få klippet tuppene. Skal jeg sette i ekstensions så er det greit at mitt eget hår er blitt klippet først. Også lillebror fikk seg en klipp før saksene ble lagt vekk.
Litt senere så pakket vi ned badetøy og kjørte til Buda, en av badeplassene i nærheten. Jeg, Tobias og mamma badet alle tre og faktisk så var det helt ok temperatur i vannet til tross for at det var i Vänern. Men lille Mathias som kun har badet i varmtvann syntes det var altfor kaldt og nøyde seg med å bade føttene litt.
Etter noen riktig fine timer på stranden så kjørte vi tilbake hjem til mamma og pappa for å så spise middag. Etter å ha spist så pakket vi sammen alle tingene våres og gjorde oss klare for å kjøre hjem igjen. Når det tar over to timer å kjøre en vei så er det greit å ikke kjøre så altfor sent når det er skole dagen etter. På veien hjem sa Tobias at han syntes at helgen hadde gått veldig fort og jeg måtte si meg enig i det. Den gikk veldig fort. Jeg hadde gjerne kunnet tenke meg å ha blitt en dag til eller to.
Vi kom hjem i åttetiden på kvelden. Vi rakk hjem akkurat i tide for å gi Tommy noen klemmer for han måtte dra på jobb igjen.
Når jeg hadde fått begge guttene i seng så var det godt å bare slenge seg på sofaen og slappe av litt. Det er faktisk sant som man pleier å si “borte bra, men hjemme best”. Det var godt å komme hjem til sitt eget. Men jeg ønsker at jag hadde mamma og pappa mye nærmere og at vi kunde ses enda oftere.
I slutten av April så var jeg og Linda, og Mathias selvfølgelig, på “jentetur”. Vi hadde snakket om å dra på tur tidligere men ikke gjort slag i saken. Først så var tanken å ta en tur på fjellet i noen dager. Men grunnet flere forskjellige ting så ombestemte vi oss. Det er ikke gratis å dra på tur direkte… Vi bestemte oss istedenfor for å ta turen hjem til mine foreldre. Da fikk vi oss en tur, med gratis mat og boende og samtidig så fikk Linda se hvor jeg har vokst opp 🙂 Perfekt 🙂
Første dagen tok vi en tur inn til Karlstad, byen nærmest der jeg kommer ifra. Der viset jeg Linda min gamle skole, Tingvalla Gymnasiet. Vi shoppet (jeg kjøpte nye joggesko) og vi “fikade” på EspressoHouse. EspressoHouse er et must da jeg er i Karlstad 😉
Dagen etter så gikk vi en lang tur sammen med min mamma til en av badeplassene som vi pleide å besøke da jeg var liten. Der satt vi og drakk te og koset oss i solen før vi snudde nesa hjemover igjen. Til tross for at vi hadde gått 9 km så snøret vi på oss joggesko og løp en tur etter det at Mathias hadde sovnet. Det ble ikke noen treningsfri jentetur 😉
Vi løp en løype som jeg har løpt mange ganger før og så avsluttet vi med bakkeløp i bakken jeg pleide å gå opp hver gang jeg skulle ut i skogen for å bygge trehytter og klatre i trær. Det er rart så mange barndomsminner som blir vekket til liv nå som man besøker de her plassene etter at man selv fått barn.
Siste dagen så kjørte vi til Karlstad igjen, denne gangen for å så besøke tatoveringsstudioet der jeg har fått gjort mine tatoveringer. Linda hadde planer om å tatovere navnet på barna sine på armen og hadde tidligere spurt om jeg viste om noen flink tatoverere. Det finnes jo helt sikker kjempe mange som er flinke, men det er jo kun han jeg selv har hvert hos som jeg kan gå god for så derfor ville jeg ta ho med dit. Dette besøket endte opp med at ho booket time tre uker senere 😉
Tre uker senere så kjørte vi derfor hjem til mine foreldre på nytt og denne gangen fikk Linda seg en super fin tatovering 🙂 Nå gleder jeg meg skikkelig til jeg kan få tatovert Mathias sitt navn. Jeg må vente til jeg ikke ammer lenger. Men det gir meg god tid til å tenke på åssen jeg vil ha det 🙂
Linda og jeg har egentlig ikke kjent hverandre så veldig lenge. Ingen av oss slipper folk så lett innpå seg, så det tok lang tid før vi fant ut hvor mye vi har til felles og hvor godt vi trives i hverandres selskap. Den siste tiden har vi funnet på stadig nye ting å gjøre. Vi har vært på disse jenteturene, vi trener sammen og vi sender meldinger hit og dit omtrent hver eneste dag.
Da Linda skulle gjøre tatoveringa si, så spurte hun om ikke hun kunne tatovere lik en sommerfugl som jeg har på ryggen (Jeg har noen stykken). Som et symbol på vennskap og alle gode ting som har fulgt med det. Det satte jeg veldig stor pris på så selvfølgelig fikk hun det. Det er ikke så lett å finne gode, trofaste venner, og kanskje spesielt når man er blitt voksen. Men det er aldri for sent! Det vet jeg som har funnet de to beste venninnene mine de siste årene. Linda er en av dem. Og like sommerfugl-tatoveringer synes jeg er et veldig fint symbol på det 🙂
Min ene sommerfugl:
Linda sin sommerfugl:
På begge turene så har vi stoppet i Tøcksfors og tittet litt i shoppingsenteret. Det har bare blitt sånn at det har passet bra å stoppe der i forhold til mating og skifting på Mathias da det ligger omtrent halvveis hjem til mine foreldre.
Det var koselig å dra på tur sammen med en venninne. Det er noe jeg ikke har gjort på kjempe lenge. Jeg var i London en gang i 2011 men det er såvidt jeg kan huske den eneste jenteturen jeg har hvert på siden jeg var sånn 12/13 år og tok toget til Gøteborg eller Stockholm for å shoppe!
Det ble to veldig hyggelige turer 🙂 Og vi koset oss alle tre. Eller egentlig alle fem. Mamma og pappa syntes det var koselig med besøk de også. Spesielt morsomt tror jeg de synes at det er at jeg har fått meg et par riktig gode venninner der jeg bor nå 🙂 Pluss at de synes det er ekstra stas med besøk av barnebarnet sitt selvfølgelig 😉
Hodepinen fra helvetet, har dere hvert borte i den? Det er hodepinen som slår til helt uten forvarsel. Det er den hodepinen som gjør at det tar en times tid å spise opp en bolle kesam til kveldsmat fordi du er redd for å kaste opp for hver eneste skje du tar. Det er den hodepinen som gjør at du kaster opp i dusjen når du tar en dusj i håp om at hodepinen skal gå vekk. Det er også denne hodepinen som gjør at du får så vondt at tårene triller.
Noen av dere vet helt sikkert hva jeg snakker om. Dere som har migrene kjenner dere sikkert igjen. Jeg er ikke sikker på om jeg har migrene eller spennings hodepine. Men jeg er sikker på at jeg ikke har hatt så her vondt i hode på lenge. Sist gang jeg kan huske var den samme dagen som jeg hadde eksamensprøven på vekterkurset før tre år siden…
Ikke har jeg tatt noe smertestillende. Det jeg har hjemme, paracett og ibux, vet jeg ikke hjelper. Og sterkere kan jeg uansett ikke ta når jeg ammer. Men det går jo over, før eller siden.
