Jeg sitter her hjemme i sofakroken og ser på alle de fine bildene i albumene fra gravidfotograferingen og nyfødtfotograferingen. Dette er noe jeg aldri kommer til å bli lei. Jeg kan sitte å se på de her bildene lenge. Bildene av meg selv som gravid, den nydelige lille sønnen min og den vakre familien min. De vekker så utrolig mange tanker og følelser. De er minner for livet.
Jeg trodde aldri at jeg skulle få noen barn. Først og fremst fordi jeg ikke viste om jeg ville ha barn. Men også fordi jeg ikke var sikker på om jeg kunde få barn. Man kan jo umulig vite det hvis man har brukt prevensjon hele livet. Det var først etter at jeg traff Tommy og hans sønn som det i det hele tatt ble aktuelt for meg å tenke på det å skaffe barn. Det var først da jeg fikk oppleve det båndet far og sønn hadde som jeg fikk føle på det at jeg også ville ha barn. Jeg ville også oppleve det å være foreldre.
I oktober/november 2015, samme året som jeg ble 30, så sluttet jeg med p-pillene mine. Bare noen måneder senere så fant jeg ut at jeg var gravid. Jeg ble både glad, nervøs og redd på en og samme gang. Jeg skulle bli mamma! Skulle jeg klare det? Under hele graviditeten så gledet jeg meg til å så få treffe det lille underverket. Samtidig som jeg var spent på hvordan det skulle bli å bli mamma og på hvordan det ekstra familiemedlemmet skulle komme til å påvirke hverdagen. Nå i ettertid så kan jeg si at det føles helt fantastisk å ha blitt mamma. Jeg har nemlig blitt mamma til den nydeligste lille gutten jeg noensinne hadde kunnet ønske meg. Jeg kan ikke tenke meg livet foruten min lille Mathias ♥
Bildene fra graviditeten minner meg om de tanker og følelser som avløste hverandre under svangerskapet. Sårbarheten, kjærligheten, forventningene, redselen? Alt i en salig blanding. Bildene som ble tatt av Mathias og hele familien bare noen dager etter fødselen gjør meg glad og varm i hjertet. Hvert eneste bilde viser kjærlighet, ømhet og omsorg.
Det bildet som vekker aller mest følelser hos meg er speilbildet. Bildet av meg med Mathias i magen, og med Mathias på magen. Jeg pleier ikke å like å se på bilder av meg selv men dette bildet er det absolutt vakreste jeg vet. Jeg elsker dette bildet fordi det viser hva jeg og kroppen min har gått igjennom. Det viser det lille miraklet som har skjedd. Et mirakel jeg trodde at jeg aldri skulle komme til å oppleve. Jeg elsket den lille gutten min allerede da han lå inne i magen. Da hver bevegelse i magen var anledning til et smil. Den kjærlighet jeg føler for denne lille skapningen som ligger å hviler på magen min på det her bildet er så stor så det kan umulig finnes noe større.
Jeg er så ufattelig glad at jeg fikk tatt de her bildene. De foreviger graviditeten min og Mathias sine første dager i livet sammen med familien sin. Jeg vet ikke om jeg kommer til å få flere barn. Mathias kan være både det første og siste barnet mitt. Jeg kanskje aldri mer kommer til å oppleve det å være gravid og småbarnsmor igjen. Før jeg fikk Mathias var jeg sikker på at jeg ikke skulle ha mer enn et barn. Nå kan jeg egentlig tenke meg et til. Uansett hva som skjer i fremtiden så kommer jeg alltid til å kunne se på bildene og se tilbake på den her tiden og huske hvor fantastisk den var. Disse bildene er minner for livet.
Hallo! Hvor er verden på vei egentlig. Hvor viktig er status og utseende blitt? Det er rett og slett skremmende å lese om de nye ?trendene? blant gravide kvinner. Jeg regner med at det er langt flere enn meg som har lest om dette. Det at gravide slanker seg. Tidligere så har jeg hørt mest om damer som skeier ut under graviditeten og tenker at ?nå blir jeg tykk og får stor mage allikevel så nå kan jeg kose meg litt ekstra?. Det er først nå i det siste som jeg har hørt at gravide faktisk slanker seg. Graviditet og slanking henger ikke sammen. det hører ikke ihop, det er helt feil!
Det jeg har lest er at gravide kvinner slanker seg og trener hardt av flere grunner. De vil ha mindre gravidmage, de vil komme seg i form fort etter fødselen, de vil ha en lettere fødsel og, hør og hepne, de vil ha mindre barn, helst under 2300 gram, fordi at det gir høyere status! At magen vokser når man er gravid det er en naturlig ting. Det er faktisk sånn at det vokser et nytt lite liv der inne og det trenger litt plass å voksen på. Ingen tror eller synes at en dame er blitt tykk fordi hun er gravid. Det er allment kjent at gravide får mage. Det er ikke noe nytt og det er ikke noe feil. Det er slik det skal være.
Man bør holde seg i fysisk aktivitet under graviditeten uansett om man har gjort det tidligere eller ikke. Men det forutsetter at man anpasser aktiviteten til sitt nivå. Har du aldri trent for så skal du ikke begynne å trene kjempe hardt akkurat nå. Har du trent mye tidligere så kan du holde igang med treningen som vanlig. Men du må være oppmerksom og lytte til kroppen. Hvis en øvelse du er vant med brått gjør vondt kan det være lurt å kutte ut denne øvelsen inntil videre. Er du usikker på noe rundt treningen din , spør legen din eller ta hjelp av en personlig trener, det er mitt tips.
Treningen skal ikke overdrives. Det er ikke under denne perioden i livet du velger å trene deg opp for å løfte maks antall kilo i en øvelse eller for å løpe fortest mulig. Når fødselen nærmer seg anbefaler jeg at du tar det litt med ro. Fødselen blir en treningsøkt tøffere en noe du noen gang har opplevd og da kan det være en fordel om kroppen er uthvilt i forkant.
Det er lurt å fokusere på å trene de muskelgrupper som blir ekstra belastet under selve graviditeten men også de muskelgrupper som du kommer til å bruke mye etter fødselen. Under graviditeten så forflyttes tyngdepunktet og skaper mer belastning på blant annet ryggen. Mange kvinner opplever også at det er vanskeligere å holde tett da magen vokser og skaper mer press innvendig. Derfor er det lurt å trene rygg, bekkenbunnen, de dype magemusklene og beinene for å forebygge eventuelle problemer som kan oppstå. Etter graviditeten så skal barnet bæres på en hel del og da er det en fordel med sterke armer og skuldre i tillegg til en sterk rygg.
Etter fødselen så bør du ta det pent med treningen i starten for å la kroppen hente seg. Ikke gi bonn gas fordi du higer etter å få tilbake kroppen du hadde før graviditeten. Det er ikke sikkert du vil få det, så ikke ta det som en selvfølge. Kroppen forandres under en graviditet. Du kan komme deg i ditt livs form etter å ha hvert gravid men det er ikke sikkert at kroppen din blir akkurat som før graviditeten av den grunn. Bruk hue og sunt fornuft både da det kommer til mat og trening. Og nyt babytiden for den går veldig fort og kommer aldri mer igjen!
Man bør i tillegg til fysisk aktivitet tenke å hva man spiser. Ikke slanking! Nei langt ifra. Man bør passe på at man har et sunt og variert kosthold og at man får i seg alle de næringsstoffer som det lille barnet trenger for å vokse og utvikle seg normalt. Man trenger å spise noe mer enn vanlig men man skal ikke overdrive. Man spiser for to ja det er sant. men det er ikke for to voksne personer man spiser. Det er for seg selv og et bittelite barn. Helsedirektoratet anbefaler at man spiser en frukt ekstra 1-3 måneden, en frukt og et knekkebrød i 4-6 måneden og to mellommåltider som for eksempel havregrøt og frukt i de siste 3 månedene. Det er altså ikke så mye ekstra man trenger å spise.
Som gravid så har man et ansvar for den lille i magen. Et ansvar for at den lille skal få best mulig forutsettinger. Siden overvekt kan lede til svangerskaps- og fødselskomplikasjoner anbefaler man at overvektige bør ha en lavere vektoppgang enn en normalvektig, eller undervektig person. En lavere vektoppgang betyr ikke slanking. En person som er overvektig kan oppnå en lavere vektoppgang gjennom å endre atferd og ta sunne valg både i henhold til kost og trening i samråd med lege. Men hva hvis en normalvektig eller undervektig dame har for lav vektoppgang grunnet slanking? Hva skjer da? Er det helt risikofritt? NEI!
Hvis man bevist slanker seg for å så unngå å få større mage, lettere fødsler og for å så få små barn hva tror dere konsekvensen bli da? Jo at barnet i magen kanskje ikke får nok næring til å vokse og utvikles normalt. Det kan (utfra hva jeg har lest) lede til at barna får økt risiko for ADHD, konsentrasjonsvansker og hukommelsebesvær. I tillegg til at de også har økt risiko for å få høyt blodtrykk, hjerte- og karsykdommer, samt diabetes type 2 i voksen alder. Er det å gi barna sine de best mulige forutsetningene? Det er jo ikke det.
Jeg skal faktisk strekke meg så langt som å kalle det å slanke seg under graviditeten for omsorgssvikt. Det er akkurat det det er. Fokus på utseende og status har gått så til hue på folk at det blir prioritert ovenfor det å sørge for at det lille barnet i magen får best mulig start på livet. Mennesker som har slike prioriteringer burde etter min mening ikke skaffe barn i det hele tatt. Det er ingen som vil sulte sine barn ikke sant? Er ikke det å slanke seg under en graviditet å gjøre akkurat det?!
Jeg trente gjennom hele mitt svangerskap. Jeg trappet ned da kroppen sa ifra. Jeg spiste omtrent som før jeg ble gravid under hele graviditeten bare litt oftere. Jeg prøvde spise sunn mat men jeg koset meg med sjokolade og cola når jeg hadde lyst til det. Vi opplevde ingen komplikasjoner under hverken svangerskapet eller fødselen. Etter fødselen har jeg begynt å trene igjen. Men ikke før 6 uker etter fødselen gjorde jeg noe annet enn å gå turer og å gjøre knipøvelser, allikevel så har jeg gått ned hvert eneste kilo. Jeg gikk opp 11 kg under graviditeten og det var kun på magen man kunde se at jeg var gravid. Vi er alle forskjellige og sånn skal det være.
Jeg tenkte selv en del på vekten min under graviditeten. Ikke fordi jeg ville føde et lite barn, absolutt ikke. Men fordi jeg tidligere har slitt med spiseforstyrrelser. Det er ikke noe jeg har hvert plaget med på mange år. Men selvfølgelig så synes jeg ikke det er morsomt å gå opp i vekt. Ikke liker jeg det å bli kalt tykk heller. Noe gravide gjerne blir kalt på tøys. Jeg vet like godt som alle andre at man går opp i vekt under en graviditet og at det er helt naturlig. Det er noe man bare må akseptere. Det er noe man må akseptere for å kunne gi barnet hva det trenger. Det å ikke akseptere det, å tenke på sitt utseende og på status istedenfor på barnets vel og ve det er ikke noe annet enn svært egoistisk.
Min sønn veide 3600 gram da han ble født. Han er velskapt og han er utviklet som han skal. Skulle jeg ha hvert mer fornøyd og mer glad i sønnen min hvis han veide 2300 gram istedenfor 3600 da han ble født? NEI. Vekt er et tall. Så lenge barnet er friskt og raskt så er dette tall helt uvesentlig!
Jeg kan fleipe å si at jeg ønsker Mathias skal slutte å vokse. Det er fordi jeg synes at ukene bare fyker avgårde. Mammas elskede lille baby vokser og blir stor gutt for mamma rekker å følge med i svingene. Det har ikke noe med vekt å gjøre. Jeg skulle aldri gjøre noe som kan utsette sønn min for skade. Jeg skulle aldri prioritere utseende og status foran hans helse og velbefinnende. Ikke nå og ikke da han lå i magen og var avhengig av kroppen min og næringsinntaket mitt for å vokse og utvikles til den nydelige lille gutt han er.
Jeg har mange ganger hørt uttrykket “Alt var bedre før”. Det tror jeg ikke at det var, langt ifra. Tidene forandres og mange ting blir bedre og bedre. Men når det kommer til barnetv så passer det her uttrykket helt perfekt. Barnetv har tapt seg noe grusomt mye i mine øyne.
Det er ikke fordi jeg er blitt voksen nå og ikke synes at barnetv og tegnefilm er morsomt lenger. Jeg synes at det kan være veldig underholdende å se på Disney filmer og tegnefilm. Men jeg synes ikke det er morsomt eller underholdende å se på dagens barnetv. Mye av det synes jeg ikke er lempet for barn i det hele tatt. Jeg blir skuffet over at de ikke klarer å komme opp med noe bedre. Nest inntil alle tegnefilmer på tv er dårlig tegnet eller animert. Figurene er rett og slett stygge og jeg er rimelig sikker på at jeg hadde klart å tegne penere karakterer selv. Hvor ble det av alle de godt tegnede figurene? De som ikke var spisse og harde men myke og runde i formene.. Jeg savner de..
Når ble det normalt med masse vold og stygt språk på barnetv? Og i barnefilmer generelt. Hvilke budskap gir det til barna som ser på det her? Barn som ikke har den samme virkelighetsforankringen som en voksen vet kanskje ikke bedre uten tror at det er sånn de ser det på film som det fungerer i virkelige livet. Da tror de brått at hvis man skyter noen så kan denne noen reise seg opp og gå videre uten å bli skadet og uten å få vondt. Hvis man sier stygge ting til noen så er det greit for det har de sett på tv. Dette gjelder egentlig ikke bare barnetv og film men også spill.
Hvorfor lages det ikke tegnefilmer som er litt “snillere”? Takka vet jeg Bamse, Bumbibjørnarna, Mumin, Care Bears , Barbapappa og Smurfarna. Vist det var vold til en viss grad i de her barnefilmene også. men da i form av at noen slo til noen eller hoppet på noen. Og alltid med fokus på at de gode og de snille skal gå seirende ut av alt. De formidlet et budskap om at man skal være snill! At det lønner seg å være snill og å ta vare på hverandre. Dessuten så var jo denne type barnetv så mye behageligere å se på fordi figurene var bedre laget. Ikke bare figurene men egentlig alt.
Jeg vil mye heller at Mathias og Tobias skal se på “gammel” barnetv enn den som vises idag. Barnetv var bedre før det er sikkert og vist.
Nå har jeg og kjæresten min endelig fått på plass både en barneforsikring og en sparekonto til Mathias. Jeg skrev et innlegg ang forsikringer ved en tidligere anledning og etter mange om og men så endte vi opp med Frende sin barneforsikring. Jeg tror at dette er et godt valg for oss og at det er denne forsikringen som har best dekning på de punkter vi synes er aller viktigst.
Jeg har akkurat fylt ut helseerklæringen så nå skal alt være i orden. Det føles trygt og godt ut å ha denne biten på plass. Nå er lillemann godt forsikret uansett om han skulle råke ut for en ulykke eller om han skulle bli syk,
Tobias har en sparekonto fra før av og nå har vi fått opprettet en til Mathias også. Det har tatt litt tid å få ordnet med denne kontoen siden det måtte sendes inn kopi av fødselsattesten for at jeg skulle få opprette en konto i hans eget navn. Men nå endelig er også denne kontoen oppe og går. Han fikk en del penger i dåpsgave og disse ville vi få satt inn på en konto så fort som mulig. Denne kontoen skal ikke noen ha tilgang til før den dagen Mathias selv blir 18 år. Da skal det finnes litt kapital på denne kontoen som kan brukes til førerkort og/eller bolig etterhvert.
Jeg synes det er viktig å spare til barna sine. Det gir dem en litt bedre start på voksenlivet. Eller kanskje ikke en bedre start, men en litt enklere start. Det er ikke billig med førerkort og det er hverken billig eller enkelt å komme seg inn på boligmarkedet som det er idag. Det kanskje ikke er så mye man får spart men alt er bedre enn ikke noe. Det kan være et fast lite beløp eller det an være penger som barna får i gaver for eksempel.
Minst like viktig, om ikke enda viktigere enn å spare til barna sine, er å lære de å spare selv da de blir store nok til det. Jeg tror at det å lære seg å spare er viktig for at man skal lære seg verdien av saker og ting. Men enn så lenge så er det en god stund igjen til guttene blir så store 😉 Eller ihvertfall til Mathias blir så stor.
Dette blir en liten oppfølgere på et av innleggene jeg postet igår, “Er det du eller jeg som er mamma til barnet mitt?” Opprinnelig så postet jeg det innlegget før snart to måneder siden og siden dess så har jeg tenkt en god del mer på akkurat det her med hvilke råd man får av andre mammaer. Mer “erfarne” mammaer. Er det alle råd vi nybakte mødre bør høre på? NEI! Alle råd er ikke gode råd!
Jeg har to veldig gode eksempler på dette. Da jeg og min mamma har snakket litt rundt det her temaet så har hun fortalt meg at da jeg var liten da skulle alle barn sove på magen. De skulle ligge mest mulig på mage egentlig. Hvorfor? Jo fordi de ikke skulle sette i halsen hvis de gulpet eller spydde. Idag så anbefales det at alle barn sover på rygg, IKKE på mage. Hvorfor? Jo av flere grunner. Dels så har det med temperatur regulering å gjøre. Et barn som ligger med halve ansiktet ned i madrassen blir naturlig varmere og får ikke kvittet seg med all overskuddsvarme. En baby sover også dypere på mage enn på rygg noe som ikke er naturlig for så små barn. De trenger å våkne litt med jevne mellomrom. Jeg vet ikke om dette er sant, men jeg har lest at risikoen for krybbedød øker med hele seksti prosent hvis du lar barnet ditt sove på mage. Seksti prosent! Det er mye!
Et annet eksempel har med amming å gjøre. Da jeg var liten skulle man kun amme barnet sitt hver fjerde time. Det høres helt tullete ut enligt meg men sånn var det den gangen. Det har jeg hørt flere si. Nå blir man anbefalt å gi barnet sitt så mye mat det vil ha så ofte som det vil. Et spedbarn regulerer matinntaket sitt selv.
Dette er to eksempler av mange på at alle råd ikke er gode. Jeg mener ikke at noen med vilje gir dårlige råd. Absolutt ikke. Noen som ble mamma da de “gamle” anbefalingene gjaldt kanskje ikke har fått med seg de nye anbefalingene? Det kan være så enkelt. Min oppfordring til DEG er å lytte til magefølelsen din. Lytte til magefølelsen og spørre helsepersonell hvis det er noe du føler deg usikker på. Gjerne spør flere ganger og gjerne spør forskjellige folk. Og viktigst av alt gjør det som føles riktig ut for deg og barnet ditt ♥
