Tidligere idag så fikk jeg et spørsmål angående hva jeg har gjort for å slippe å få strekkmerker. Jeg har egentlig ikke noe klart og tydelig svar på det spørsmålet. Under mitt første svangerskap så fikk jeg ikke noen strekkmerker i det hele tatt og såvidt jeg selv kan se ikke fått et eneste strekkmerke nå heller. Men så er jo ikke magen rukket å bli så veldig stor enda så det er jo fortsatt mye som kan skje i løpet av det her svangerskapet.
Under mitt første svangerskap så trodde jeg at alle gravide fikk strekkmerker, bare mer eller mindre mange og mer eller mindre synlige. Men jeg har i ettertid fått høre at det faktisk ikke er alle som får det.
Jeg har hørt at det ikke hjelper å smøre kroppen med hverken oljer eller kremer. At strekkmerker det får man uansett for det er noe som er arvelig. Så hvis din mamma fikk strekkmerker under svangerskapet så får du det også. Jeg vet faktisk ikke hva som er tilfellet.
Jeg tenker at det burde være en fordel å prøve å holde huden mest mulig myk og elastisk. Det kan jo ihvertfall neppe være en ulempe. Derfor har jeg hvert nøye med å smøre magen min under begge svangerskapene mine.
Under min forrige graviditet så brukte jeg to forskjellige produkter mot strekkmerker, en olje og en krem. Weleda Stretch Mark Massage Oil og Vaadi Hand & Body Lotion. Jeg var egentlig fornøyd med begge produktene men har nå valgt å prøve en annen olje. Bio Oil. Denne oljen har fått mye skryt for sine gode egenskaper. På Bli vakker sin nettside så kan du lese følgende:
“Oljen kan brukes til blant annet:
– Redusere synligheten av arr, strekkmerker og ujevn hudtone.
– Tilfører fuktighet til tørr og dehydrert hud.
– Reduserer ujevnheter i huden.
– Inneholder anti-age ingredienser.”
Denne oljen er langt lettere i konsistensen en oljen fra Weleda og den lukter heller ikke like sterkt. Den absorberes veldig fort av huden og den føles ikke “klibbrete” under hverken klær eller pysj. Så nå er det bare å krysse fingrene for at denne oljen lever opp til forventningene og at jeg slipper å få strekkmerker også lenger frem i svangerskapet 😄
Som jeg skrev tidligere idag så er jeg og Mathias på besøk hos foreldrene mine i helgen. På formiddagen idag, da det var på tide for Mathias å sove litt, så gikk vi ut en tur. Vi gikk en tur på grusveiene i skogen der vi gikk mye også da jeg var liten. Siden det har byttet på å snø og regne i det siste så var det rimelig glatt.
Det lå igjen en god del snø på sidene av veien og jeg forventet virkelig ikke at vi skulle finne det vi gjorde. Først så fant vi noen små hestehover. Det var ikke mange av de og de var ikke lette å se men de stod der og lyste så gult, i veikanten imellom snøhaugene.
Hestehov er jo et typisk vårtegn. Og jeg gleder meg virkelig til våren så det var et velkommet syn 😄 Men gjett hva vi fant bare noen hundre meter lenger frem på veien, jo kantareller! Noe som vel egentlig er et ganske typisk høst tegn. Men der stod de alikevel, og de lyste minst like gult som hva hestehovenen gjorde.
Er årstidene blitt helt snudd på hue? Jeg trodde det fortsatt var for tidlig for å finne hestehov med tanke på at det har hvert en del snø i det siste. Vi har jo funnet hestehov tidlig på året før men ikke fult så tidlig hva jeg kan huske. Men jeg må si at det som overrasket meg mest var det å finne kantareller nå i januar. Det trodde jeg ikke var mulig.
Det er ikke alltid lett å være liten. Det er sikkert og vist. Lillemann har ikke hvert i form de to siste dagene. Allerede da vi våknet på morgenen igår så følte jeg at et eller annet var feil for han føltes så veldig varm der han lå og sov tett inntil meg. Når vi stod opp så var han forsåvidt i slaget men han hadde 38.2 i feber. Og den høye temperaturen har holdt i seg. Nå, når jeg la han for kvelden idag, så målte termometeret 39.1.
Stakkars liten ♡ Han er så god og blid til tross for at han ikke er i form. Han blir trøtt og sliten litt fortere og litt mer sutrete men det skulle jo bare mangle. Han har jo ikke noen andre måter å formidle seg på så langt. Han kan noen få ord men langt fra så mange at han kan fortelle meg åssen han føler seg eller om han har det vondt. Det er ikke så lett å være en liten gutt alle ganger ♡
Han har hatt feber tidligere men da kun ved tannfrembrudd. Jeg tror at det er tenner på gang også den her gangen men jeg er ikke helt sikker. Men uansett, feberen har holdt i seg lenger nå enn ved de andre tilfellene så han er ikke helt i form, tannfrembrudd eller i.
Nå håper jeg bare at han får en god natts søvn og at han er i bedre form imorgen. Det gjør vondt i mammahjertet da det lille nurket ikke har det helt bra ♡
Når jeg gikk gravid med Mathias så bestemte jeg meg for å så strikke et teppe til han. Dette teppet hadde jeg med på sykehuset når Mathias ble født og det har blitt godt brukt siden den gangen 😊
Egentlig så begynte jeg å strikke to tepper men det var kun det første som rakk å bli ferdig før Mathias ble født. Jeg er ikke veldig rask med strikkepinnene 😉 Spesielt ikke siden jeg sjeldent tar meg tid til å sette meg ned noen lenger stunder av gangen. Det andre teppet ble ferdig først for noen måneder siden 🙈
For en tid tilbake, da jeg fant ut at jeg var gravid på nytt det vil si, så begynte jeg å strikke et nytt teppe. Et teppe til babyen i magen ❤ Denne gangen ville jeg prøve på noe nytt. Jeg har aldri strikket mønster tidligere men hadde veldig lyst til å prøve. Linda, venninnen min som har strikket så masse fint babytøy til Mathias, fikk hjelpe meg å finne en bra oppskrift.
Det ble en oppskrift på et teppe med hjerter på ❤ Masse små søte hjerter ❤ Men for å gjøre det litt enklere for meg så skulle hele teppet strikkes i kun en farge. På den måten så synes det ikke så veldig godt hvis jeg skulle være uheldig å gjøre noen feil. Helt perfekt!
Jeg er langt fra ferdig men sånn her ser teppet ut så langt 😊
Jeg vet at teppet ser lilla ut, men det er egentlig grått. Jeg ville ha en neutral farge siden jeg ikke viste kjønnet på babyen da jeg begynte å strikke teppet 😊
Jeg har flere ganger i løpet av de siste ukene sett annonser for barnevaktjenester på facebook. Og jeg må si at dette gjør meg faktisk litt opprørt. Eller rettere sagt skremt. Jeg personlig hadde aldri kunnet tenke meg å søke barnepike gjennom Facebook, eller noe annet nettsted for den delen. Hvis jeg skal være vekk fra gutten min så skal jeg i så høy grad som mulig kunne stole på den som skal se etter han. Det innebærer at jeg ikke hadde forlatt han i samvær med noen jeg ikke føler meg trygg på, noen jeg ikke kjenner godt eller noen som jeg ikke vet noe om.
Det er mulig at flere av de barnevakttjenstene som det annonseres for har noen form for kvalitetssikring. Det vet jeg ikke noe om og skal derfor ikke fordype meg noe videre i. Men hvor mange ganger har man ikke lest at barnepiker har hvert slemme mot barnet istedenfor å se etter det? Det er ikke fært få ganger. Og i flere tilfeller så har det faktisk hvert en venn av familien eller et familiemedlem som har hvert barnepike! Det er helt grusomt å tenke på. Hadde jeg oppdaget at noen jeg anlitet som barnepike (eller noen andre) hadde slått eller forgrepet seg på barnet mitt da hadde jeg drept vedkommende vær så sikker.
Det går ikke an å stole på noen til 100%. Det er jeg fullstendig klar over. Men det går ann å gjøre sitt beste for å skape trygge omgivelser for barnet sitt. Uansett kompetanse og kvalifikasjoner så kommer jeg aldri til å anlite noen som barnepike som jeg personlig ikke har en relasjon til og som jeg føler meg trygg på. En ukjent person kan i utgangspunktet være kjempe flink men det hjelper ikke. Jeg kommer ikke til å sette bort noen av guttene til noen andre enn de som jeg føler meg så godt som 100% trygg på. Ikke til noen andre en de som jeg stoler på kommer til å ta det ansvar som trengs og som vil barnet mitt sitt beste i mitt fravær.
Nå er jeg så heldig at uansett om mine egne foreldre bor langt unna og ikke går an å bruke som barnevakt på hverdagslig basis så har jeg svigermor, en veldig god venninne og søsteren til kjæresten min som gjerne stiller opp og ser etter guttene da det trengs. Det setter jeg stor pris på og er veldig takknemlig for ♡
Forrige julen så fikk jeg en gravidfotografering i julegave av kjæresten min. Dette var i slutten av svangerskapet og bare noen få dager etter fotograferingen så kom lille Mathias til verden ♡
Nå som jeg er gravid igjen så leker jeg med tanken på en ny fotografering. Jeg er veldig glad for at jeg fikk foreviget det første svangerskapet mitt og det hadde hvert koselig å fått foreviget det her svangerskapet også. Ikke kun for min egen del men også for barna sin del. Hvorfor skulle det ene svangerskapet være viktigere å forevige enn det andre?
Egentlig så har jeg lyst til å ta nye bilder av Mathias nå som han er blitt 1 år. Men, jeg kommer jo også til å ville ta nyfødtbilder av nestemann. Siden vi tok nyfødtbilder av Mathias vil jeg jo selvfølgelig ha det av lillebroren hans også. Men det å ta bilder hos fotografen og i tilegg kjøpe fine album er ikke billig dessverre.
Da Mathias ble født så tok vi nyfødtbilder og familiebilder ved samme tilfelle. Derfor tenker jeg at vi kanskje heller skulle hoppe over det å ta bilder av Mathias nå og heller vente og ta en ny runde med familiebilder og bilder av Mathias samtidig med neste nyfødtfotografering. Da vil Mathias være ca 1 1/2 år og det er jo faktisk ikke så fryktelig lenge til. I mellomtiden så går det jo å ta masse bilder selv 🙂
Jeg må bare forhøre meg litt med fotografen for å så være sikker på at jeg ikke sitter og lager planer som ikke virker i praksis. Men hvis det går an å gjøre det på den måten så tror jeg at det blir det beste 🙂
Trenger du lån? Få lån raskt og enkelt. Lån inntill 500000 uten sikkerhet… Og sånn fortsetter det… På mail, på sms, i posten, da man scroller på Facebook, og da man slår på radioen eller tvn. Jeg skjønner seriøst ikke at dette er lov.
På lik linje med at det ikke er lov å gjøre reklame for alkohol og tobakk uten videre så burde det ikke være lov å bombardere folk med tilbud om forbrukslån. Jeg har aldri bedt om å få reklame for dette. Ikke frister det det minste heller.
Jeg synes at om man har behov for å låne penger så skal man måtte søke opp forskjellige kreditorer selv ikke få ukentlig spam på alle mulige sosiale medier. Det er ikke alle som faktisk klarer av å tenke langsiktig å skjønner hva det innebærer å ta opp kreditt eller forbrukslån i det lange løpet. Men hvis det ikke gjorde så ekstremt mye reklame så kanskje disse menneskene aldri hadde kommet på tanken å ta opp kreditt i det hele tatt.
Folk omtrent oppfordres til å låne til ferie, låne til drømmebilen, låne til ditt og lån til datt… Er dette ting man egentlig trenger å ta opp lån for? Hva med det å faktisk spare for å kunne realisere noen av drømmene sine? Ja det tar lenger tid selvfølgelig men spare kan du gjøre uten å betale dyre dommer i rente!
Jeg leser og hører om at de unge i dagens samfunn ikke har peiling på økonomi. Hvis de ikke skjønner konsekvensen av høye renter er det da lurt å bombardere de med tilbud om lån som koster en formue å betjene? Hvis de blir “lurt” til å ta opp gjeld de ikke kan betjene hvem sin feil er det da? Jeg synes dette blir altfor dumt. Hva mener du?
Jeg ønsker å huske følelsen for alltid. Følelsen av barnet mitt sine bevegelser i magen. De fjærlette bevegelsene som du knapt legger merke til, de kraftigere bevegelsene som du til og med kan se på utsiden av magen. Alt. Jeg vil huske alt! Jeg ønsker at jeg ikke bare skal sitte å tenke tilbake på åssen det var å gå gravid. Jeg ønsker at jeg på en måte kunne gjenoppleve litt av følelsen da jeg en dag vil sitte å mimre å tenke tilbake på begge mine svangerskap.
Jeg ønsker at slike minner gikk å bevare på en litt annen måte. På en måte der de ikke blekner med tiden men er like tydelige som den dagen det skjedde. Litt sånn som i Harry Potter faktisk… Der de bare kunne plukke opp et minne og gjenoppleve det akkurat som om det var nå det skjedde. Det hadde hvert noe det. Da hadde jeg bevart følelsen av hver eneste bevegelse. Og etterhvert hvert eneste smil og hver eneste kos.
De sier at tiden går fryktelig fort når man har små barn og at man skal ta vare på tiden. Det er så sant som det er sagt. Tiden flyr så altfor fort. Jeg føler noen ganger at tiden rett og slett flyr ifra meg. En tid i livet som jeg helst hadde sett ikke gikk fult så fort! Men siden jeg ikke får gjort noe med hvor fort tiden går så håper jeg at jeg vil sitte igjen med mange finne minner både fra svangerskapene og fra småbarnstiden. Jeg ønsker så veldig at jeg for alltid skal huske følelsen av bevegelsene i magen. De første tegnene på mine barn sin eksistens ♡
Brått så var det da allerede svangerskapsuke 20! Svangerskapsuke 19 ble veldig kort, kun noen få dager faktisk. Dette kommer seg jo av at termindatoen ble flyttet frem noen dager da jeg var på rutineultralyden på torsdagen. Den ble flyttet frem fra den 22 Juni til den 19 Juni.
Siden det ikke har gått så mange dager siden jeg skrev den forrige oppdateringen så har jeg ikke så mye nytt å rapportere så langt så dette vil bli en rimelig kort oppdatering.
Termin: Jeg er nå i svangerskapsuke 20 (19+0). Jeg er i trimester 2, graviditetsmåned 5 og hele 47% av svangerskapet er overstått. Det vil si at jeg nå har 150 dager igjen til termin den 19 Juni 2018.
Aktivitet i magen: Akkurat etter det at jeg har gått og lagt meg om kvelden så føler jeg ganske så tydelige bevegelser nå. I løpet av dagen så er bevegelsene ikke like tydelige. Jeg føler det nok mest inne i magen så langt. Det er egentlig litt vanskelig å si om jeg føler noe med hånden da jeg legger den på magen.
Hvordan er formen?: Formen er akkurat slik jeg beskrev den i forrige innlegg, ikke veldig bra. Ikke noen forandring på den fronten. Men jeg har faktisk hvert og trent. Veldig lett og ikke lange stunden. Men jeg har gjort litt og alt er bedre enn ikke noe. For at ryggen ikke skal bli enda verre så ser jeg det som en nødvendighet at jeg får trent litt i det minste.
Tanker og føleser rundt fødselen: Frem til nå har jo ukene flydd fort som bare det men det er uansett ikke noe jeg tenker på enda. Hva er vitsen? Babyen skal ut før eller siden uansett 😃
Cravings: No cravings whatsoever 😃 Å det er jeg bare glad for!
På rutineultralyden så fikk vi vite at vi venter enda en liten godgutt ♡ Jeg gleder meg veldig og det skal bli så koselig ♡ Nå som vi vet at det er en liten gutt så skal jeg begynne å tenke på fine guttenavn igjen 🙂 Det var ikke noen enkel oppgave å fine riktig navn til Mathias og det blir helt sikkert ikke noe enklere den her gangen så det er like greit å begynne å tenke allerede nå 😉
God kveld! Husker dere kanskje innlegget om Mathias sin første bursdagsgave? Uansett, Mathias fikk en kjempe søt koseklut til bursdagen sin fra en av mine venninner. En koseklut som hun selv laget et fødselsdiagram på, så det var en veldig personlig gave ♡
Nå har hun startet opp kosemose designs, der du som ønsker kan bestille kosekluter, smekker eller små bamser med personlige trykk. Hun spesial lager hvert produkt etter DITT ønske 🙂 Og hun er kjempe flink ♡
Disse koseklutene er super fine å gi bort i gave i babyshower, til den nyfødte eller i bursdagsgave. Hvem setter vel ikke pris på en personlig gave?
Du finner kosemose designs på både facebook og instagram. Ta en titt HER for å se et utvalg av tingene hun har laget så langt!
