Omplassering – på godt og vondt

Jeg kan starte det her innlegget med å si at jeg har alltid hvert mot det å omplassere dyr. Har man skaffet seg et dyr så skal man ta ansvar for det. End og story. Men nå er det faktisk slik at vi har valgt å omplassere hunden våres.

 

 

Dette er ikke noe vi har tatt en avgjørelse på over nattan. Absolutt ikke. Nei dette har leget i kortene over en lenger tid nå. Hvorfor er det brått greit å omplassere han til tross for at jeg er mot det? Grunnet situasjonen vi står oppi. Vi kjøpte Eroc da det kun var meg, Tommy og Tobias. Jeg var arbeidsledig og hadde all tid i verden. Tobias bodde hos oss på 50% også den gangen og jeg var veldig mye alene. Vi begge hadde lyst på hund og siden jeg gikk hjemme så syntes vi at det var et godt tidspunkt for å skaffe en. Jeg kunde lære hunden å bli renslig siden jeg gikk hjemme. Og den kom til å få masse oppmerksomhet og turer. Det fikk han også de første årene.

Også da jeg begynte å jobbe hadde jeg veldig mye tid til overs for Eroc. Jeg jobbet kun tre dager i uken i førsten og jeg gikk lange turer med han i skogen gjerne flere ganger i uken. Da jeg begynte å jobbe fulltid så fikk jeg mindre tid til Eroc men alikevel så fikk jeg alltid til å gå en langtur med han hver dag, før eller etter jobb.

 

 

Etter at vi fikk Mathias så har ting blitt litt snudd på hue. I førsten så var vi fast bestemte på ateroc skulle inkluderes for at han og Mathias skulle bli godt kjent med hverandre. Men dette var enklere sagt en gjort. Eroc er en leken klumpeduns som ikke skjønner hvor stor han er og som ikke ser seg for. Og det å sette ned Mathias på gulvet sammen med han har ikke hvert aktuelt. Eroc sine 40 kg hadde knust han.

Eroc har derfor måttet være på kjøkkenet imens Mathias har fått være i stua for å lære seg å snu seg rundt, krabbe og etterhvert gå. Ikke veldig inkluderende, jeg vet.

Eroc er også en hund som krever mye. Han krever oppmerksomhet og han krever mosjon og hjernetrim. Noe han faktisk ikke får nok av hos oss lenger. Han er ille til å trekke da man skal gå tur. Det går fint da man går med han alene men det er ikke et alternativ å ha med han og vognen på samme gang. Ser han en annen hund eller en katt så er jeg redd at vognen går en vei og bikkja en annen noe som kan få katastrofale følger.

 

 

I tillegg til at jeg, og vi, føler at han ikke får det han trenger lenger så blir han ikke lettere å ha å gjøre med her hjemme. Han utagerer på en måte da han ikke får nok oppmerksomhet og stjeler gjerne ting fra kjøkkenbenken. Sikkert en helt naturlig reaksjon men det er ikke noe morsomt.

Dessuten så er han veldig til å passe på oss noe som jo i utgangspunktst er en bra ting. Men det er ikke fult så bra da dette innebærer at han bjeffer veldig mye så fort han ser eller hører at noen beveger seg ute på veien som går forbi huset våres. For og ikke snakke om hvis noen banker på døra.  Jeg selv skvetter da han drar igang hvis jeg ikke er forberedt og Mathias er blitt veldig redd for den bjeffingen. Det er derfor veldig lite morsomt da Eroc drar igang med dette da vi har lagt Mathias for kvelden. Opp til flere ganger i løpet av en og samme kveld blir lillegutt vekket pga bjeffingen hans. Og det er veldig kjedelig at søvnen til Mathias skal bli forstyrret på den måten omtrent hver kveld.

Det har ikke hvert noen enkel beslutning. Men da jeg først begynt å tenke på det å omplassere han så er det det som har følts mest riktig ut. Både for han og for oss. Spesielt nå som vi venter enda en liten gutt. Vi kommer ikke til å få mer tid til han men heller mindre. Dessverre. Vi er jo alle veldig glad i han. Han har hvert min lille bebis helt frem til dess at Mathias kom til verden og det er alt annet enn morsomt å kvitte seg med han. Men jeg er overbevist om at det faktisk er til hans eget beste. Og jeg vil hans beste.

 

 

 

Det kommer helt sikkert til å føles veldig rart til tider. En hund blir jo et familiemedlem og han kommer til å etterlate seg et tomrom. Jeg vet at jeg kommer til å savne koseklumpen våres. Men jeg vet også at det er ting ved det å ha hund jeg ikke kommer til å svane. Jeg kommer ikke til å svane bjeffingen eller det å finne hundehår i alt fra maten våres til Mathias sine bleier.

Eroc flyttet hjem til sin nye familie igår, men først etter å ha hvert hjemme hos dem på “besøk” flere ganger. Dels for at han skulle bli kjent med den nye familien og dels for at de skulle få teste ut åssen det var å ha han. Det har fungert veldig bra. De har tatt godt vare på han. Sendt oss mange fine bilder der det er helt klart at han koser seg. De har gått mange lange turer og han blir inkludert i familien. Vi skal holde kontakten og vi skal få lov til å komme og besøke han og det føles godt ut. Jeg håper og tror at Eroc vil få det langt bedre nå enn hva jeg føler at han har hatt det de siste månedene. Jeg ønsker han alt godt og vil at han skal ha et fortsatt godt liv ❤

 

 

Klem Marlene ♡

 

 

#mamma #hund #dyr #gravid #omplassering #kjærlighet #familie #vanskelig

Varm mat på skolen

For meg som er født og oppvokst i Sverige så har det alltid hvert en selvfølge at alle barn og unge blir servert varm mat på skolen. Fra første dag i første klasse og helt opp til siste dag på det siste året på videregående ble vi servert varm lunsj i kantinen på skolen. Det var først da jeg begynte å studere på universitet som jeg måtte kjøpe eller ha med egen mat.

 

 

Det at det ikke er standard å servere varm mat i skolen her i Norge, i et av verdens rikeste land, det synes jeg rett og slett er kritikkverdig. Jeg synes jo selv at det er kjempe kjedelig med matpakker bestående av brødmat hver dag. Selvfølgelig så går det å varriere en matpakke, det må ikke være to tørre brødskiver med servelat på hver dag, men alikevel. Det å sitte å spise brødskiver ved pulten sin, i samme rom som man akkurat har hatt undervisning det høres så veldig lite koselig ut. Det å sitte i samme rom med samme dårlige luft hele dagen er jo ikke sunt for noen. Bare det å spise i kantina å få et lite avbrekk, et lite miljøbytte og litt frisk luft tror jeg er viktig for at barna skal klare av å holde konsentrasjonen oppe en hel dag. Jeg vet jo hvor viktig det har hvert for meg da jeg har studert og har hatt lange dager.

Det å servere varm mat på skolen har mange fordeler. Det blir aldri noen forskjeller på hva barna spiser. Alle barn blir servert den samme maten og det blir aldri noen erting eller mobbing grunnet forskjellige matpakker. Det er aldri noen som har mer “populær” mat enn noen andre. Alle får akkurat det samme. Uansett sosial bakgrunn og økonomiske forutsetninger.

 

 

Barna får lettere i seg fler næringsstoffer. Altså mer av det de trenger da det er lettere å servere et fullverdig og variert måltid hvis det ikke alltid skal tas utgangspunkt i brødmat.

Det er ingen barn som hiver eller gir bort de “kjedelige” matpakkene sine istedenfor å spise de opp. Ingen får noen kjedeligere mat enn noen andre så det er utelukket.

Det å sitte i kantina å spise sammen er veldig sosialt og alle kan føle seg inkludert. Det er et koselig avbrekk i selve skoledagen og barna blir gjerne mer opplagt og motivert  etter litt miljøombytte.

Jeg ønsker at guttene mine skal få servert varm mat på skolen. Både Tobias som nå alerede går i tredje klasse, Mathias og etterhvert også lille knyte i magen. Jeg vil at de skal ha de samme godene som hva jeg hadde men per idag ser det jo ikke ut til at de kommer å få det hvis vi ikke flytter hjem til Sverige. Jeg ønsker at varm mat på skolen var en prioritering i hver enkelt kommune. At det var noe som de prioriterte å bruke penger på. For selvfølgelig så koster det penger å servere mat i skolen. Både i forhold til maten i seg selv og dessuten tilrettelegging for at man skal kunne tilberede maten. Men jeg mener dette er en viktig prioritering og en viktig  investering for alles våre barn.

 

Klem Marlene ♡

 

#mamma #skolemat #matpakke #kantine #skole #elever #barn #unge #norge #sverige #varmskolemat 

NRK er dette lemplig underholdning for barn??!!

Noe av det første jeg så da jeg scrollet på Facebook på morgenen idag fikk meg til å bli skikkelig lei, irritert, sint og veldig skuffet. Jeg har sett på NRK super som en “trygg barnekanal”. En kanal der det vises barne-tv som er lemplig for barn hvis man kan uttrykke seg slik. Men det er det jo tydeligvis ikke. Ikke i det hele tatt! Hva er det som er lempelig med å se på at man tisser i sin egen munn?! Eller steker omelett av oppkast?! Hva er lempelig med dette og for hvem?

 

 

I artikkelen jeg leste så står det sånn her:

“Ville Veier er laget for målgruppen 11?12 år, men den skal ikke være skadelig for barn. Det er alltid utfordrende å treffe bare de innholdet er myntet på, da vi har målgruppe 2?12 år. Men vårt allmennkringkastingsoppdrag er å nå alle i målgruppen med relevant innhold, også de som er 12. Det de liker er ikke alltid like passende for dem som er ni år, eller yngre, sier Natasha Sayer, produsent for NRK FlippKlipp.”

Hele artikkelen og klippet finner du HER

 

Greit at det ikke er lett å lage underholdning som skal passe målgruppen 2-12 år. Noe blir jo mindre passende for de små å se det går jo å regne ut selv. Men skulle det å tisse i sin egen munn eller lage omelett av oppkast være lempelig underholdning for en 12 åring? Når programmet går ut på at de skal utfordre hverandre til å gjøre slike ting skjønner de da ikke at barn faktisk kan komme til å gjøre akkurat det samme? Er dette en atferd man ønsker hos barna sine? Ønsker man at barna skal teste ut de her tingene?

Klart at de helt sikkert finnes barn som synes dette er underholdende og ikke klager. MEN er det av den anledningen greit at de ser på det? Det er jo neppe lempelig barne-tv. Ikke på noen som helst måter og jeg skjønner virkelig ikke åssen NRK kan rettferdige det at NRKsuper sender noe slikt. Og jeg synes det er helt ufattelig at de kan se på dette som noe som er underholdende.

NRK skjerpings!

 

Det var dagens utblåsning. Ha en fortsatt fin kveld folkens! ♡

 

Klem Marlene ♡

 

#NRK #NRKsuper #barnetv #skuffet #mamma #gravid #barn #underholdning 

Hva trenger vi før babyen kommer?

Siden Mathias kun er et år gammel så har vi nok mesteparten av det vi trenger til enda en baby. Vi har stellebord, ammepute, en del babytøy, tåteflasker osv. Men alikevel så er det en del vi trenger å anskaffe før nestemann kommer.

 Vi har en vogn med både baggdel og sportsdel. Men Mathias er ikke fult 1 1/2 år når nestemann er beregnet og de kommer begge til å være i behov av vognen. Derfor så skal vi anskaffe en søskenvogn. En vogn som de kan ligge/sitte i begge to. Dette skal jeg kjøpe brukt av en av mine veninner 🙂 Den vognen vet jeg at hun har hvert veldig fornøyd med og jeg vet også at den er blitt godt tatt vare på. Mathias sin vogn beholder vi for den kan jo bli fin og ha da de små etterhvert skal begynne i barnehagen.

 En sprinkelseng til. Nestemann skal få overta Mathias sin seng og så skal Mathias få en ny sprinkelseng. En slik som man kan demontere den ene siden på. Forhåpentligvis så finner Mathias ikke ut av hvordan han skal ta seg ut av sengen før han blir 2 år. Men da han vel gjør det så er det greit å kunne ta vekk den ene siden så at fallhøyden til gulvet ikke blir så stor. Det er jo egentlig sjeldent at sprinkelsengen blir byttet ut for at den er blitt for liten. Det er jo heller fordi barnet klatrer over kanten og slår seg.

 

 

◇ Babytøy. Nestemann blir født på sommeren og det kan hende at det trengs også litt andre klær enn de som vi har igjen etter Mathias som ble født i januar.

 Babynest. Det savnet jeg egentlig da Mathias var liten. Da jeg tror han følte at sengen ble veldig stor og “tom” så rullet jeg håndklær og la på sidene for at den skulle føles litt mindre. Et Babynest hadde underrettet det hele. Spesielt siden det kan brukes overalt.

 Enda et bilsete. Jeg håper at Mathias kan gå over til et større sete på det tidspunktet så at vi heller kan kjøpe et nytt, større sete til han enn enda et babysete. Da kan nestemann overta Mathias sitt sete.

 En annan, mer praktisk stelleveske. Jeg har bestilt en nå som er mer som en sekk enn en veske. Jeg tenker at det må være praktisk å ha en veske du lett kan slenge på ryggen da du trenger begge hender og armer fri til to små.

 Fler sengesett og puter. Med to sprinkelsenger så kommer jeg til å trenge flere sengesett så at jeg også i fortsettelsen kan ha noe å skifte med. Mathias brukte sin Mimos pute flitig i førsten men den er det lenge siden han vokste ut av så den trenger kun en vask så er den ferdig til å tas i bruk av lillebror.

 

 

Klem Marlene ♡

#baby #gravid #sprinkelseng #mimos #ammepute #pregnant #babyboy #lillebror #iväntanstider #mamma #mom #stolt #familie #kjærlighet

Svangerskapsuke 22

Da var det på tide for en ny svangerskapsoppdatering 😊 Hei og hå som ukene flyr avgårde! 🙈

Termin: Jeg er nå i svangerskapsuke 22 (21+0). Jeg er i trimester 2, graviditetsmåned 6 og hele 51,9% av svangerskapet er overstått. Det vil si at jeg nå har 136 dager igjen til termin den 19 Juni 2018. Over halvparten av svangerskapet er nå overstått! Tenk det, over halvparten! ❤

 

 

Aktivitet i magen: Nå kan jeg føle at lillemann i magen beveger seg litt når som helst i løpet av dagen. Ikke så mye da jeg selv er i bevegelse men da jeg er stille. Men fortsatt så føles det ut som at det er på kvelden den lille er som mest aktiv. Bevegelsene blir kraftigere og kraftigere og det er mulig å kjenne de hvis jeg legger hånden på magen nå.

 

 

Hvordan er formen?: Formen er uforandret, den er fortsatt ikke veldig bra. Jeg har hatt mye hodepine denne uken og det i sin tur leder til at jeg blir kvalm og føler meg uvel. Til tross for dette så har jeg presset meg selv til å dra å trene to ganger i løpet av uken. To lette og korte økter. Bare for å så føle at jeg ihvertfall har fått beveget meg litt og for å få trent ryggen og skuldrene. Gravidpilates kurset som jeg vurderte å melde meg på til har jeg valgt å droppe. Når formen er slik den er så kan jeg ikke ha faste avtaler hver uke. Det blir for dyrt hvis jeg ikke får deltatt på hvert tilfelle da det kun går over 6 uker.

 

 

Tanker og føleser rundt fødselen: Halve graviditeten er overstått men jeg tenker ikke noe spesielt på fødselen. Ikke enda. Det er fortsatt lenge igjen så jeg ser ikke noen grunn i å tenke for mye på saken. Hva er vitsen? Det var vondt som bare det å føde Mathias så akkurat det prøver jeg å ikke tenke på 🙈

 

Cravings: Still no cravings whatsoever 😃 Å det er jeg bare glad for! Jeg tror jeg kanskje klarer meg uten denne gangen og 😄😊

 

 

Nå er det over to uker siden jeg var på rutineultralyden og jeg synes det føles ut som at det er en hel evighet igjen til jeg skal på kontroll hos jordmor. Det er ikke før den 14 februar. Når jeg gikk gravid med Mathias så var jeg på kontroll nesten annenhver eller hver tredje uke og fikk tatt ganske mange ultralyder hos legen. Det er helt sikkert derfor det føles ut som at det går så lang tid imellom hver gang nå. Men det er vel det her som er litt mer normalt. Ikke fult så hyppige kontroller i førsten og alt hyppigere kontroller frem mot slutten av svangerskapet. Jeg gleder meg uansett til neste kontroll og til å få høre det lille hjertet slå igjen ♡

Vi har så langt ikke diskutert noen navn, Jeg og kjæresten min. Men jeg går fortsatt og grubler litt. Det er ikke noe spesielt navn som stikker ut så langt. Men vi har fortsatt god tid til å tenke. Da Mathias ble født så tok det noen dager før vi ble enige om et navn. Vi hadde tenkt på Emil men så syntes ikke begge at det føltes riktig ut da han vel ble født. Derfor tror jeg det er lurt å ikke spikre noe navn i forveien den her gangen heller. Men det er jo fint å ha valgt ut noen navn man liker å velge imellom i forveien 😊

 

Dere er fortsatt hjertelig velkomne å komme med navneforslag ♡

 

Klem Marlene ♡

 

#mamma #ultralyd #stolt #proudmom #baby #gravid #pregnant #svangerskap #graviditet #babyboy #termin

Svindlet?!

Igår, eller rettere sagt i forgårs så sluttet min telefon å virke. Jeg fikk en ny Samsung Galaxy Note 8 til jul så jeg regnet med at det ikke var telefonen det var feil på men heller at det var en feil hos teleoperatøren. Jeg oppdaget først og fremst at jeg ikke hadde nett i det hele tatt hvis jeg ikke befant meg
i nærheten av et åpent WiFi nett. Dette var midt på dagen i forrigårs og jeg tenkte at det kanskje skulle rette til seg i løpet av dagen.

 

 

Etterhvert så oppdaget jeg også at jeg ikke fikk ringt noen samtaler. Folk tok kontakt med meg på Facebook og fortalte at de hadde prøvd å ringe meg men kun kom til svareren. Bankid virket ikke heller, det oppdaget jeg da jeg skulle sjekke saldo på bankkontoen min.

Igår formiddag så tok jeg kontakt med Telia siden feilen vedvarte. Jeg måtte ta kontakt med de på Chat siden på jeg ikke fikk ringt noen samtaler. De opplyste om en feil på nettverket i området og at denne feilen skulle bli fikset i løpet av dagen. Jeg slo meg til ro med svaret og regnet med at det var det hele. På kvelden igår tok jeg kontakt med de igjen da det fortsatt ikke var noe som fungerte. Feilen skulle bli rettet opp i men ikke før etter kl 18.

Kl 19 tok jeg kontakt igjen og fikk da beskjed om at det nok var sim kortet mitt som det var noen feil med. Samboeren min var snill og kjørte i butikken og kjøpte et nytt simkort. Men nei det fungerte ikke det heller. Da var klokken så mye at chatten var stengt og jeg fikk ikke kontakt med de igjen for tidlig på morgenen idag.

Jeg fikk beskjed om å slå av og på telefonen (noe jeg gjort sikkert 20 ganger allerede). Jeg fikk videre beskjed om å sjekke alle innstillinger osv. Ikke noe som helst fungerte fortsatt. Etter mange om og men så skulle operatøren jeg skrev med på Chatten ta kontakt med teknisk support.

 

 

Da fikk jeg brått en helt annen beskjed. Telia hadde ikke mulighet til å så gjøre noe for å hjelpe meg. Det var ikke hos de feilen var. Telefonen min hadde blitt sperret av politiet grunnet SVINDEL!

Jeg ble helt satt ut. SVINDEL? Jeg fikk jo telefonen ny i julegave for bare en måned siden. Jeg så selvfølgelig ifra til kjæresten min siden det var han som gav meg telefonen. Han ble like overrasket han. Han sa han hadde kjøpt telefonen av en privatperson. Men siden forseglingen på esken ikke var brutt og telefonen var helt ny så ante han fred og ingen fare.

Han har hvert i kontakt med både vedkommende han kjøpte telefonen av og politiet i løpet av formiddagen for å så prøve å finne ut av hva det er som har skjedd. Vedkommende som solgte han telefonen sier hun har fått den i gave så hvem som er den skyldige det vet vi ikke. Telefonen er i utgangspunktet blitt kjøpt i en butikk i Drammen men det er så langt vi kommer. Det er kun politiet som kan hente ut opplysninger om hvem som har kjøpt telefonen i butikken og hvem som har meldt det savnet/stjålet.

Må si at det er veldig kjipt altsammen. Nå ordnet kjæresten min med en ny telefon til meg så på det måten har det ordnet seg. Men han må fortsatt håpe at politiet skal finne ut av hvem det er som er den skyldige i den her saken for at han skal kunne få igjen noen penger for den andre telefonen. Med slike dyre telefoner er det jo ikke noen små summer det er snakk om så det er veldig kjedelig det som har skjedd.

Uansett så må jeg bare si at i løpet a noen få dager så finner man raskt ut av hvor avhengig man er av at telefonen virker som den skal. Siden jeg er gravid så har jeg ikke veldig lyst til og bege meg ut på tur på glatta hverken med bil eller til fots uten å ha mulighet til å kontakte noen som helst hvis noe skulle skje. Internett klarer jeg meg fint uten men jeg vil ha muligheten til å kunne kontakte noen hvis det skulle oppstå en situasjon der jeg eller barna trenger hjelp. Det er blitt en trygghet å ha en fungerende telefon.

 

Håper dere har en fin dag der ute ♡

 

Klem Marlene ♡

 

#telefon #svindel #politi #gave #jul #kjærlighet #mamma