Alle har nok følt det en eller annen gang. At man ikke strekker til. At det spiller ikke noen rolle hva man gjør så er det ikke bra nok. Er ikke sikkert at det er tilfelle men det er sånn man føler det selv. At man prøver alt man kan men alikevel så blir det ikke bra nok. Det trenger ikke å være en spesifikk ting man ikke gjør bra nok. Men det er en følelse av at helheten av det man gjør ikke er bra nok.
Vet ikke om man kan kalle det for en form av selvkritikk. Uansett så er jeg veldig flink til det. Kritisere meg selv og konkludere med at det jeg gjør ikke er bra nok. Det har jeg alltid hvert flink til. Da jeg gikk i ungdomsskolen så var aldri noe annet en beste karakter bra nok. Ikke for at noen andre sa det men for at det var det jeg mente selv. Mamma og pappa ville selvfølgelig at jeg skulle ha gode karakterer og at jeg alltid skulle gjøre mitt beste. Men det var jeg selv som ble skuffet om jeg ikke fikk beste karakter. Nest beste var ikke bra nok og lavere enn det det fikk jeg aldri på noe. Jeg pugget hele nattan om det var det det stod på. Når jeg gikk ut 9 klasse så hadde jeg høyeste karakter i alle fag utenom et. Jeg var selvfølgelig glad for at jeg hadde så gode karakterer. Men jeg var mer skuffet over at jeg ikke klart å få høyeste karakter i engelsk en jeg var glad over at jeg hadde høyeste karakter i alle andre fag. Jeg hadde ikke gjort det bra nok etter mine egne mål.
Slik er jeg fortsatt. Får jeg ikke beste karakter så går det bra men jeg føler det på kroppen, det føles som at jeg ikke har gjort det bra nok. At jeg ikke er bra nok. Jeg vil ikke gjøre noe halvdant. Jeg vil gjøre ting ordentlig. Det spiller ikke noen rolle hva det er. Om det er jobben min, matlaging, trening, ting som rør utseendet mitt, det å få ihop kabalen med jobb, matlagning og treninger for guttungen eller ting hjemme spiller ikke noen rolle. Jeg vil gjøre ting ordentlig. Å jeg blir skuffet over meg selv hvis jeg ikke får til å gjøre det så bra som jeg selv vil. Jeg vil gjøre ting så bra som overhode mulig. Jeg vil være den beste kjæresten og samboen Tommy kan ha. Jeg vil være en god venn og finnes der for mine nærmeste. Jeg ønsker å bli en så god mor som mulig. Hva hvis jeg ikke blir noen bra mamma?! Det er lite trøst at jeg prøver så godt jeg kan hvis det føles som at jeg mislykkes.
Ikveld har jeg den følelsen. At jeg ikke strekker til. Jeg har hatt en fin dag på jobb der jeg har fått PT kundene mine til å stå på skikkelig og det er alltid moro. Men etter å ha holdt på hele formiddagen å sen kommet hjem fra jobb og fortsatt med diverse ting som må gjøres hjemme så sitter jeg igjen med den følelse alikevel. At jeg ikke gjør ting bra nok. Ikke strekker til og ikke duger til noe. Jeg vet at det ikke er sant men det er sånn det føles. Det er så mye jeg vil, men jeg får utrettet så veldig lite. Jeg føler meg liten.
#kjærlighet #lovelife #gravid #Familier #tanker #thoughts #følelser