Opprinnelig postet 18/12-2016
Tiden går veldig raskt nå. Egentlig syns jeg at hele det her svangerskapet har gått veldig fort. Jeg synes ikke det var lenge siden jeg stod oppe på badet og stirret på den ene positive testen etter den andre. Jeg synes ikke det var lenge siden jeg var på ultralyd første gangen. Jeg synes ikke det var lenge siden jeg følte det bevege seg inne i magen før aller første gang. Det var heller ikke lenge siden det føltes ut som at det var lenge igjen til fødselen. Nei hele svangerskapet har gått overraskende fort.
Men nå nå er det straks jul og nyttår og etter det så er termin rett rundt hjørnet. Men det finnes ikke noe som sier at jeg nødvendigvis kommer til å gå helt frem til termin. Dette er jo individuelt. Jeg har hørt at det er vanlig at man går over tiden som førstegangsfødende. Men jeg har en mor som har fått alle sine tre barn mellom 10 og 14 dager før termin. Hva kommer til å bli tilfelle for meg? Kommer jeg også til å få barnet mitt før termin?
Jeg vil aller helst at den lille skal holde seg der inne i magen ihvertfall over nyttår. Jeg ønsker at den lille gutten min blir født tidlig på året heller en sent. Dette for at han ikke skal bli aller minst i klassen sin da han begynner skolen og at han ikke skal bli sist med akkurat alt. Men dette er ikke noe jeg kan styre og det aller viktigste er jo at gutten er frisk og rask da han kommer til verden ♥
Denne helgen har jeg tenkt en del på det at fødselen nærmer seg. Mye grunnet det at jeg begynner å bli litt bekymret over det å være alene. Jeg har egentlig aldri hvert noe glad i å være hjemme alene på nettene. Enda mindre nå. Igår var kjæresten min på julebord sammen med arbeidskollegene sine. Dette har hvert planlagt lenge og jeg har ikke tenkt noe over det i det hele tatt. Først for noen dager siden så begynte jeg å tenke tanken “Hva hvis noe skjer når jeg er alene hjemme på lørdag?”. Egentlig så skjer det vel ikke noe mer fordi jeg er alene. Og julebordet skulle heller ikke være langt hjemmefra. Men hvis noe skulle skje og jeg er alene så er jeg overlatt til meg selv frem til ambulansepersonell kommer hvis jeg skulle bli nødt til å ringe føde avdelingen.
Med dette i tankene så snakket jeg med både svigermor og en venninne om saken. De lovet å passe på at de hadde lyden på på telefon denne kvelden. Da hadde jeg ihvertfall noen flere å ringe hvis jeg ikke skulle få tak i kjæresten min.
Nå jobber kjæresten min natt fire netter på rad og jeg blir alene hjemme igjen. Men da han er på jobb er det lettere å få tak i han. Skulle ikke han svare så finnes det alltid en eller annen på jobben hans som kan ta telefon og gi beskjed videre. Jeg tror egentlig ikke at noe vil skje enda men man kan aldri være sikker. Det er tross alt ikke lenge igjen til termin og fødselen ER rett rundt hjørnet.
Marlene ♥
