Opprinnelig postet 22/11-2016
Termin
Jeg er nå i svangerskapsuke 34 (33+2). Jeg er i trimester 3, graviditetsmåned 9 og hele 82,6% av svangerskapet er overstått. Det vil si at jeg nå har 49 dager igjen til termin den 10 Januar 2017 og at fødselen nærmer seg veldig fort. Formen er egentlig ganske så fin. Men det er veldig opp og ned. Plagene i bekkenet kom tilbake forrige uke og de kommer og går hver dag. Det samme gjelder plagene i korsryggen, jeg blir fortsatt veldig fort sliten. Men det er jo ikke rart jeg blir jo bare tyngre og tyngre.
Helt siden forrige uke så føles det ut som om en eller annen nerve ligger i klem et sted mellom korsryggen og rumpa. Det skikkelig hugger til, fremst i den høyre rumpeballen, veldig ofte da jeg flytter belastningen fra det ene benet til det andre, da jeg går eller på annen måte skifter stilling. Det føles nesten ut som når man får krampe og det er skikkelig ubehagelig og forstyrrende.
Denne uken har jeg ikke fått til å trene nesten noe, dessverre. Men jeg har gått lange turer med Eroc hver dag for å holde kroppen igang uansett om jeg har hatt vondt i korsryggen og det har gjort vondt hver gang den nerven har kommet i klem, noe den har gjort rimelig mange ganger i løpet av en tur. Det føles fortsatt godt for kroppen å holde seg i bevegelse og det er jeg veldig glad for. Det å sette seg til er absolutt ikke et tema. Jeg står fast ved at fysisk aktivitet er bra både for meg og for babyen min så lenge jeg gjør ting med måte, ikke overanstrenger meg og lytter til kroppen og de signaler den gir.
Ukens aktivitet i magen
Magen den vokser og nå synes jeg at den bare vokser fortere og fortere. Den lille gutten våres blir jo større og begynner helt sikkert å bli litt trangt der inne i magen.
Vi var på kontroll hos jordmor igår og da sa hun det samme. Magen vokser og den følger det kurven den skal. Søndag kveld når vi skulle gå og legge oss så merket vi begge at det var noen rytmiske bevegelser inne i magen. Eller egentlig ikke bevegelser heller. Jeg vil mer sammenligne det med veldig langsomme pulsslag siden det var så rytmisk. Vi spurte om dette igår og da sa jordmor at det var den lille gutten våres som hadde hikka! Trodde ikke at man kunde kjenne slike ting.
Jeg føler alle bevegelser veldig godt og det er helt klart en aktiv liten gutt som vokser der inne. Jeg gleder meg så masse til vi får treffe det lille knyte våres ♥
Ukens tanker om fødselen
Nå begynner det virkelig å føles ut som at det nærmer seg. Den 8 desember så skal vi på fødsels forberedende kurs og brått så er det jo ikke så lenge igjen til det i det hele tatt. Når jordmor satte meg opp på det kurset så føltes det ut som at det var ganske så lenge igjen. Men nå som nærmer seg jul med stormskritt så gjør jo termin selvfølgelig likeså.
Når det kommer til fødselen så tror jeg at kjæresten min er mer redd og nervøs enn hva jeg er. Ihvertfall så langt. Han har hvert med på en fødsel tidligere å vet jo litt hva som venter på en måte. Det gjør ikke jeg. Men jeg tenker at fødselen skal jeg jo igjennom på en eller annen måte uansett hva, så det er ikke noen vits i å skremme opp seg selv. Det er MANGE som har hvert igjennom dette før meg så da skal det vel gå helt fint for meg også.
Cravings?
Jeg tror faktisk at jeg ikke kommer til å få noen cravings. Jeg har ikke noe spesielt sug etter noe som helst så langt. Ikke i det hele tatt. Og nå som jeg er så langt på vei så tror jeg ikke at brått får noen de siste ukene. Men, man skal vel aldri si aldri.
Marlene ♥
