Tidligere idag så fikk jeg et spørsmål angående hva jeg har gjort for å slippe å få strekkmerker. Jeg har egentlig ikke noe klart og tydelig svar på det spørsmålet. Under mitt første svangerskap så fikk jeg ikke noen strekkmerker i det hele tatt og såvidt jeg selv kan se ikke fått et eneste strekkmerke nå heller. Men så er jo ikke magen rukket å bli så veldig stor enda så det er jo fortsatt mye som kan skje i løpet av det her svangerskapet.
Under mitt første svangerskap så trodde jeg at alle gravide fikk strekkmerker, bare mer eller mindre mange og mer eller mindre synlige. Men jeg har i ettertid fått høre at det faktisk ikke er alle som får det.
Jeg har hørt at det ikke hjelper å smøre kroppen med hverken oljer eller kremer. At strekkmerker det får man uansett for det er noe som er arvelig. Så hvis din mamma fikk strekkmerker under svangerskapet så får du det også. Jeg vet faktisk ikke hva som er tilfellet.
Jeg tenker at det burde være en fordel å prøve å holde huden mest mulig myk og elastisk. Det kan jo ihvertfall neppe være en ulempe. Derfor har jeg hvert nøye med å smøre magen min under begge svangerskapene mine.
Under min forrige graviditet så brukte jeg to forskjellige produkter mot strekkmerker, en olje og en krem. Weleda Stretch Mark Massage Oil og Vaadi Hand & Body Lotion. Jeg var egentlig fornøyd med begge produktene men har nå valgt å prøve en annen olje. Bio Oil. Denne oljen har fått mye skryt for sine gode egenskaper. På Bli vakker sin nettside så kan du lese følgende:
“Oljen kan brukes til blant annet:
– Redusere synligheten av arr, strekkmerker og ujevn hudtone.
– Tilfører fuktighet til tørr og dehydrert hud.
– Reduserer ujevnheter i huden.
– Inneholder anti-age ingredienser.”
Denne oljen er langt lettere i konsistensen en oljen fra Weleda og den lukter heller ikke like sterkt. Den absorberes veldig fort av huden og den føles ikke “klibbrete” under hverken klær eller pysj. Så nå er det bare å krysse fingrene for at denne oljen lever opp til forventningene og at jeg slipper å få strekkmerker også lenger frem i svangerskapet 😄
Det har blitt veldig få innlegg med fokus på trening i det siste. Dette beklager jeg veldig. Men jeg håper og tror at dere har forståelse for hvorfor. Når formen min gjør det umulig for meg å fokusere på min egen trening så blir det få økter å dele med dere og fokuset på trening uteblir.
De få øktene jeg faktisk har fått til i det siste har bestått av sirkeltrening i hydrauliske apparater så det har hvert veldig lite spennende og enda mindre spennende lesing.
Jeg håper at formen skal bli bedre etterhvert og at jeg skal få komme igang med treningen igjen så fort som mulig. Men frem til dess så får jeg nøye meg med noen lettere økter i ny og ne for og så holde ryggen i sjakk. Jeg har vurdert å melde meg på et gravidpilateskurs, men det er jo uvisst om jeg får til det å delta på hvert kurstilfelle. Og jeg må si at det er litt kjedelig å betale mange kroner for et kurs hvis jeg ikke får deltatt. Jeg får tenke litt til på saken…
Hvis det skulle vise seg at formen ikke blir noe bedre i løpet av svangerskapet så håper jeg at det hjelper da lillegutt i magen kommer ut 🙂 Mange av plagene mine henger jo sammen med graviditeten.
I utgangspunktet, det vil si før jeg viste at jeg var gravid på nytt, så hadde jeg store planer om å delte i KK-mila, barskingen og toughest det her året. Men det ser jo ikke ut som at det vil bli så mye av de planene nå. Uansett åssen formen er etter graviditeten så må kroppen få tid til og så återhente seg etter både svangerskap og fødsel og jeg kan bare glemme det å løpe KK-mila i førsten av september. Det er mulig at jeg kan få til det å gå 5 eller 10 km men å løpe, det er helt utelukket. Vi får se hva som skjer. Kanskje jeg melder meg på å går en av løypene bare for å så føle at jeg har deltatt 🙂
Hvis dere har noen spørsmål rundt trening eller har noen ønsker om hva dere evt vil lese om innenfor trening så legg igjen en kommentar eller send meg en melding 🙂 Det at jeg ikke får trent så mye selv betyr ikke at jeg ikke kan komme med noen tips og triks iblant 😉
Den lille godgutten min tok sine aller første skritt akkurat før det at han ble 1 år. Nå er dette noen uker siden og han blir flinkere og flinkere. Han finner stadig ting han kan reise seg mot og som han kan gå imellom. Han forflytter seg fra vasken til vaskemaskin og derifra til toaletten om og om igjen. Det er ikke mange skritt det er snakk om men alikevel. Han må han stadig snu seg rundt og finne balansen på nytt.
Også i stua prøver han å gå fra en ting til en annen. Her er avstandene litt lenger og det er litt vanskeligere. Men han prøver og prøver og detter en gang i ny og ne 😊
Han står opp uten å holde seg fast lenger og lenger av gangen. Og blir altmer stabil på egne ben. Flinke lille godgutten. Det er ikke lenge igjen nå til han klarer å gå helt på egen hånd, uten å dette etter noen få skritt.
Det er virkelig helt herlig når han snur seg mot meg med åpne armer og tar noen få skritt mot meg for å så dette rett i armene mine ❤ Der det ender opp med kos og latter. Helt underbart ❤
Som jeg skrev tidligere idag så er jeg og Mathias på besøk hos foreldrene mine i helgen. På formiddagen idag, da det var på tide for Mathias å sove litt, så gikk vi ut en tur. Vi gikk en tur på grusveiene i skogen der vi gikk mye også da jeg var liten. Siden det har byttet på å snø og regne i det siste så var det rimelig glatt.
Det lå igjen en god del snø på sidene av veien og jeg forventet virkelig ikke at vi skulle finne det vi gjorde. Først så fant vi noen små hestehover. Det var ikke mange av de og de var ikke lette å se men de stod der og lyste så gult, i veikanten imellom snøhaugene.
Hestehov er jo et typisk vårtegn. Og jeg gleder meg virkelig til våren så det var et velkommet syn 😄 Men gjett hva vi fant bare noen hundre meter lenger frem på veien, jo kantareller! Noe som vel egentlig er et ganske typisk høst tegn. Men der stod de alikevel, og de lyste minst like gult som hva hestehovenen gjorde.
Er årstidene blitt helt snudd på hue? Jeg trodde det fortsatt var for tidlig for å finne hestehov med tanke på at det har hvert en del snø i det siste. Vi har jo funnet hestehov tidlig på året før men ikke fult så tidlig hva jeg kan huske. Men jeg må si at det som overrasket meg mest var det å finne kantareller nå i januar. Det trodde jeg ikke var mulig.
Siden jeg er på besøk hjemme hos mamma og pappa i helgen så er denne svangerskapsoppdateringen bittelitt forsinket (1 dag). Men jeg regner med at dere tåler det 😉
Termin: Jeg er nå i svangerskapsuke 21 (20+1). Jeg er i trimester 2, graviditetsmåned 6 og hele 49,8% av svangerskapet er overstått. Det vil si at jeg nå har 142 dager igjen til termin den 19 Juni 2018. Og det vil si at det ikke er mange dagene igjen til halve svangerskapet er overstått!
Aktivitet i magen: Nå kan jeg føle bevegelsene ganske så godt også på dagtid. Ikke så mye da jeg selv er i bevegelse men da jeg er stille. Bevegelsene begynner å bli litt kraftigere og det er mulig å kjenne de hvis jeg legger hånden på magen nå.
Hvordan er formen?: Formen er uforandret, den er flrtsatt ikke veldig bra. Men jeg har faktisk hvert og trent. Jeg fikk trent en lett økt om mandagen som var men det er det eneste jeg har fått til denne uken. Både grunnet min egen form og det faktum at Mathias har hvert syk.
Tanker og føleser rundt fødselen: Frem til nå har jo ukene flydd fort som bare det men det er fortsatt ikke noe jeg tenker noe spesielt på. Hva er vitsen? Babyen skal jo ut før eller siden uansett 😃
Cravings: No cravings whatsoever 😃 Å det er jeg bare glad for! Jeg tror jeg kanskje klarer meg uten denne gangen og 😄
På rutineultralyden forrige uke så fikk vi vite at vi venter enda en liten godgutt ♡ Jeg gleder meg veldig og det skal bli så koselig ♡ Nå som vi vet at det er en liten gutt så har jeg begynt å så tenke på fine guttenavn. Det finnes mange fine navn, veldig mange. Men det finnes enda flere navn jeg ikke har sansen for 🙈 Det er rett og slett ikke alle navn jeg har lyst til å gi barnet mitt. Det skal være et navn som både jeg og kjæresten min liker og det skal føles riktig!
Dere må gjerne komme med forslag på navn hvis dere har noen fine navn på lur 😃 Guttene vi har heter Mathias Leander og Tobias Alexander 😊
Dere kanskje husker at jeg satte på ekstensions i sommer etter at jeg mistet en god del hår da jeg ammet? Uansett da jeg satte i håret så var jeg veldig fornøyd. Fra å ha hatt så tynt hår at det nesten ikke holdt til å lage hverken fletter eller en enkel hestehale så gikk jeg til og ha masse langt og fint hår. Jeg kunde lage fletter og morsomme oppsett.
Jeg var veldig fornøyd med håret helt frem til dess at jeg tok det ut etter ca 6 uker. Jeg tok det ut for å sette det i på nytt. Noe jeg også gjorde. Men… Men allerede dagen etter det at jeg satte i håret på nytt så begynte festene å slippe. Jeg vet at håret ble satt i på riktig måte så det må rett og slett ha hvert tapen som ikke var god nok. Istedenfor og så bestille nye tape og sette i de festene som løsnet på nytt så tok jeg heller ut alt sammen. Og etter det har jeg ikke satt det i på nytt.
Det å styre med å sette i og ta ut håret på egenhånd med så tette intervaller det har jeg rett og slett ikke tålmodighet til… spesielt ikke hvis det ikke sitter ordentlig, da blir det altfor mye jobb. Håret skal jo ikke bare settes i og tas ut, det skal jo også renses fra gammel tape og tørkes før det går an å sette på ny tape. Nei jeg bestemte meg for å heller prøve å være tålmodig med mitt eget hår.
Nå begynner håret endelig å vokse ut og føles litt tykkere igjen. Men jeg har vært veldig nær å så klippe det av for å så få en frisyre mange ganger. Men med en kortere frisyre så blir det mere jobb for meg da jeg har veldig mye fall i håret. Jeg er ikke noe glad i krøllene mine og da må jeg rette håret og ordne og styre for å få det som jeg vil. Noe jeg jo kke har veldig god tid til som småbarnsmor 🙈 Det mest praktiske det er egentlig å ha langt hår. Vips så sitter det i en hestehale eller en flette og da er det ur veien 🙂 Veldig enkelt og greit. MEN nå som jeg er gravid igjen så skal jeg jo forhåpentligvis amme nestemann også og da går jeg nok enda en periode med mindre morsomt hår til møte 😉
Det er ikke alltid lett å være liten. Det er sikkert og vist. Lillemann har ikke hvert i form de to siste dagene. Allerede da vi våknet på morgenen igår så følte jeg at et eller annet var feil for han føltes så veldig varm der han lå og sov tett inntil meg. Når vi stod opp så var han forsåvidt i slaget men han hadde 38.2 i feber. Og den høye temperaturen har holdt i seg. Nå, når jeg la han for kvelden idag, så målte termometeret 39.1.
Stakkars liten ♡ Han er så god og blid til tross for at han ikke er i form. Han blir trøtt og sliten litt fortere og litt mer sutrete men det skulle jo bare mangle. Han har jo ikke noen andre måter å formidle seg på så langt. Han kan noen få ord men langt fra så mange at han kan fortelle meg åssen han føler seg eller om han har det vondt. Det er ikke så lett å være en liten gutt alle ganger ♡
Han har hatt feber tidligere men da kun ved tannfrembrudd. Jeg tror at det er tenner på gang også den her gangen men jeg er ikke helt sikker. Men uansett, feberen har holdt i seg lenger nå enn ved de andre tilfellene så han er ikke helt i form, tannfrembrudd eller i.
Nå håper jeg bare at han får en god natts søvn og at han er i bedre form imorgen. Det gjør vondt i mammahjertet da det lille nurket ikke har det helt bra ♡
Når jeg gikk gravid med Mathias så bestemte jeg meg for å så strikke et teppe til han. Dette teppet hadde jeg med på sykehuset når Mathias ble født og det har blitt godt brukt siden den gangen 😊
Egentlig så begynte jeg å strikke to tepper men det var kun det første som rakk å bli ferdig før Mathias ble født. Jeg er ikke veldig rask med strikkepinnene 😉 Spesielt ikke siden jeg sjeldent tar meg tid til å sette meg ned noen lenger stunder av gangen. Det andre teppet ble ferdig først for noen måneder siden 🙈
For en tid tilbake, da jeg fant ut at jeg var gravid på nytt det vil si, så begynte jeg å strikke et nytt teppe. Et teppe til babyen i magen ❤ Denne gangen ville jeg prøve på noe nytt. Jeg har aldri strikket mønster tidligere men hadde veldig lyst til å prøve. Linda, venninnen min som har strikket så masse fint babytøy til Mathias, fikk hjelpe meg å finne en bra oppskrift.
Det ble en oppskrift på et teppe med hjerter på ❤ Masse små søte hjerter ❤ Men for å gjøre det litt enklere for meg så skulle hele teppet strikkes i kun en farge. På den måten så synes det ikke så veldig godt hvis jeg skulle være uheldig å gjøre noen feil. Helt perfekt!
Jeg er langt fra ferdig men sånn her ser teppet ut så langt 😊
Jeg vet at teppet ser lilla ut, men det er egentlig grått. Jeg ville ha en neutral farge siden jeg ikke viste kjønnet på babyen da jeg begynte å strikke teppet 😊
Jeg har flere ganger i løpet av de siste ukene sett annonser for barnevaktjenester på facebook. Og jeg må si at dette gjør meg faktisk litt opprørt. Eller rettere sagt skremt. Jeg personlig hadde aldri kunnet tenke meg å søke barnepike gjennom Facebook, eller noe annet nettsted for den delen. Hvis jeg skal være vekk fra gutten min så skal jeg i så høy grad som mulig kunne stole på den som skal se etter han. Det innebærer at jeg ikke hadde forlatt han i samvær med noen jeg ikke føler meg trygg på, noen jeg ikke kjenner godt eller noen som jeg ikke vet noe om.
Det er mulig at flere av de barnevakttjenstene som det annonseres for har noen form for kvalitetssikring. Det vet jeg ikke noe om og skal derfor ikke fordype meg noe videre i. Men hvor mange ganger har man ikke lest at barnepiker har hvert slemme mot barnet istedenfor å se etter det? Det er ikke fært få ganger. Og i flere tilfeller så har det faktisk hvert en venn av familien eller et familiemedlem som har hvert barnepike! Det er helt grusomt å tenke på. Hadde jeg oppdaget at noen jeg anlitet som barnepike (eller noen andre) hadde slått eller forgrepet seg på barnet mitt da hadde jeg drept vedkommende vær så sikker.
Det går ikke an å stole på noen til 100%. Det er jeg fullstendig klar over. Men det går ann å gjøre sitt beste for å skape trygge omgivelser for barnet sitt. Uansett kompetanse og kvalifikasjoner så kommer jeg aldri til å anlite noen som barnepike som jeg personlig ikke har en relasjon til og som jeg føler meg trygg på. En ukjent person kan i utgangspunktet være kjempe flink men det hjelper ikke. Jeg kommer ikke til å sette bort noen av guttene til noen andre enn de som jeg føler meg så godt som 100% trygg på. Ikke til noen andre en de som jeg stoler på kommer til å ta det ansvar som trengs og som vil barnet mitt sitt beste i mitt fravær.
Nå er jeg så heldig at uansett om mine egne foreldre bor langt unna og ikke går an å bruke som barnevakt på hverdagslig basis så har jeg svigermor, en veldig god venninne og søsteren til kjæresten min som gjerne stiller opp og ser etter guttene da det trengs. Det setter jeg stor pris på og er veldig takknemlig for ♡
Forrige julen så fikk jeg en gravidfotografering i julegave av kjæresten min. Dette var i slutten av svangerskapet og bare noen få dager etter fotograferingen så kom lille Mathias til verden ♡
Nå som jeg er gravid igjen så leker jeg med tanken på en ny fotografering. Jeg er veldig glad for at jeg fikk foreviget det første svangerskapet mitt og det hadde hvert koselig å fått foreviget det her svangerskapet også. Ikke kun for min egen del men også for barna sin del. Hvorfor skulle det ene svangerskapet være viktigere å forevige enn det andre?
Egentlig så har jeg lyst til å ta nye bilder av Mathias nå som han er blitt 1 år. Men, jeg kommer jo også til å ville ta nyfødtbilder av nestemann. Siden vi tok nyfødtbilder av Mathias vil jeg jo selvfølgelig ha det av lillebroren hans også. Men det å ta bilder hos fotografen og i tilegg kjøpe fine album er ikke billig dessverre.
Da Mathias ble født så tok vi nyfødtbilder og familiebilder ved samme tilfelle. Derfor tenker jeg at vi kanskje heller skulle hoppe over det å ta bilder av Mathias nå og heller vente og ta en ny runde med familiebilder og bilder av Mathias samtidig med neste nyfødtfotografering. Da vil Mathias være ca 1 1/2 år og det er jo faktisk ikke så fryktelig lenge til. I mellomtiden så går det jo å ta masse bilder selv 🙂
Jeg må bare forhøre meg litt med fotografen for å så være sikker på at jeg ikke sitter og lager planer som ikke virker i praksis. Men hvis det går an å gjøre det på den måten så tror jeg at det blir det beste 🙂
