Jeg gruer meg. Jeg gruer meg til dagen da jeg må begynne å jobbe igjen. Jo det er faktisk sant.
Det har ikke noe med jobben min å gjøre. Nei absolutt ikke, jeg liker jobben min. Jeg liker å jobbe med trening. Jeg liker å ha en jobb der jeg treffer mange forskjellige mennesker og der jeg har muligheten til å hjelpe mennesker til bedre helse.
Grunnen til at jeg gruer meg er jo selvfølgelig at jeg ikke vil være vekk fra sønnen min. Den lille vakre gutten min. Jeg er blitt like avhengig av han som hva han er av meg og jeg vil ikke være vekk fra han. Det er stor forskjell på å være vekk fra han noen få timer en gang iblant og det å være vekk fra han mange timer, hver dag, hver uke. Dette gruer jeg meg veldig til og det er det jeg ligger i sengen å tenker på istedenfor å sove.
Egentlig så har jeg kun mammaperm til slutten av september. Men jeg skal ikke begynne å jobbe da. Nei jeg har tenkt å ta ut min ferie og noen ukeer ulønnet permisjon da. Alternativt jobbe velig lite. Jeg har ingen planer på å begynne jobbe fult med deg første. Heller ikke på å sette Mathias i barnehavem enda. Det synes jeg er altfor tidlig. Da Mathias blir 1 år skal jeg søke om kontantstøtte for å så kunne ha han hjemme fra barnehage en stund til. Gjerne frem til han er 2 år.
Den dagen jeg skal begynne å jobbe så vil det gå bra, det vil jo det. Det blir jo en tilvenning for oss begge. Og vi må jo bare gjøre det beste utav det. Sånn er det bare. Men akkurat nå så føles det ikke sånn. Det føles ut som at jeg må gi slipp på gutten min altfor fort. At jeg må overlate han til noen andre når jeg ikke vil noe annet enn å finnes der for ham selv. Derfor gruer jeg meg.
Klem Marlene ❤
#mamma #kjærlighet #baby #barn #familie #jobb #permisjon