En aning frustrert

Idag er jeg en aning frustrert. Egentlig ikke bare en aning men ganske så mye. På formiddagen idag så hadde jeg time hos legen før å få sjekket opp høyre hånden min. Den har plaget meg skikkelig i mange uker nå og smertene kommer alt hyppigere og blir kraftigere før hver gang. Da jeg var og trente sist gang så gjorde det så vondt at jeg skrek til da jeg skulle løfte opp joggesko mine fra gulvet.

Smertene kan starte helt utav det blå og det er ikke hele tiden det er like vondt. Det kommer helt an på bevegelsen. Og jeg kan ikke sette fingret på hva det er som trigger det eller hva jeg kan gjøre for å så unngå det.

Jeg håpet at legen skulle kunne hjelpe meg med dette idag. Men først så bare så han på hånden å sa at han kunne ikke se noe som helst og heller ikke skjønne hva det skulle kunne være. Alt så jo bra ut. Og selvfølgelig så hadde jeg jo ikke vondt akkurat da. Det er jo typisk… Etter å ha sett på hånden en stund så konstaterte han at senene som går over knokene mine så ut til å forflytte seg frem og tilbake over knokene langt mer enn hva som er normalt. Dette mente han skulle kunne være årsaken. At det oppstår en form for senebetennelse da senene “gnikker” frem og tilbake over knokene.

Men han var ikke sikker. Og heller ikke sikker på hvordan det evt skulle behandles. Om det må opereres eller om det går å behandle på annen måte. Så nå har jeg fått en ny henvendelse. Til Sykehuset østfold. Så nå får jeg fortsette å vente.

Det som er aller mest frustrerende er at det begrenser meg så veldig. Jeg vil jo ikke bruke den hånden så altfor mye da jeg vet at det brått hugger til å gjør kjempe vondt. Men det er jo helt umulig å ikke bruke den hånden da jeg er høyrehendt. Nå bærer jeg jo mye på Mathias også og bruker hendene enda mere en før egentlig.

Ikke tørr jeg å ta i så veldig på trening heller da jeg ikke vil at det skal bli verre. Jeg får rett og slett fortsette og trene fremst beinene. Løpe tørr jeg ikke å gjøre for mye enda. Sist gang jeg løp fikk jeg nemlig vondt i magen etterpå. Brått er ikke kroppen helt klar for det enda. Jeg må trene de dype magemusklene mere før å så styrke kjernen litt til før neste joggetur så får jeg se om det føles bedre.

Jeg håper jeg får brev fra sykehuset så fort som mulig. Men regner med at jeg blir nødt til å vente en god stund før noe blir gjort med saken dessverre 🙁

Klem Marlene ❤

#trening #frustrert #mamma #legebesøk #operasjon

3 kommentarer
    1. Huff, høres virkelig ikke noe gått ut :/
      Håper du får time fort å at de kan ta røntgen/ultralyd for å se hva som kan være galt.
      Du får ha masse god bedring å ta vare på deg selv <3

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg