Fra “tykk og feit” til sprek og glad med hjelp av trening!

Opprinnelig postet 30/12-2016

 

Dette innlegget har vært planlagt i lenger tid. Det ligger en del tanker og følelser bak det, derfor er først nå det blir skrevet ned. Dette innlegget er skrevet i samråd med Linda. Linda som har gått fra å være den usikre jenta som meldte seg på til mitt livstilsforandringskurs/ vektnedgangskurs, til å bli en av mine faste PT kunder og videre derfra til å bli en god venn og kamerat som jeg kan dra på trening sammen med. Alle partier som er skrevet i kursiv har Linda selv bidratt med, og alt er hennes egne ord.

 

Starten på en lang reise

 

Første gangen jeg traff Linda var i oktober i 2015. Hun hadde meldt seg inn på senteret der jeg jobber, fordi hun ville delta på et vektnedgangskurs. Det var ikke så nøye hvilket type kurs det var, bare det kunne hjelpe henne til å ta tak i sine vektproblemer.

Jeg husker godt de første gangene jeg snakket med Linda. Hun var usikker og ikke særlig snakkesalig. Hun sa minst mulig når vi hadde møter på tomannshånd. Hun ville få veid seg så fort som mulig for å få det overstått. Deretter ville hun ikke snakke om det. Når vi hadde gruppemøter der vi gikk igjennom forskjellige temaer rundt kost og trening så var hun ikke spesielt delaktig i gruppediskusjonene. Hun sa egentlig minst mulig. Hun var også veldig lite komfortabel med treningen. Bare det å være på treningssenteret var en ubehagelig opplevelse til å begynne med. Dette var veldig langt utenfor komfortsonen hennes.

 

Her startet det hele for litt over et år siden. Dette er er et før bilde som Linda selv har gitt meg og som hun har gitt meg tillatelse til å bruke.

 

Da Linda meldte seg på til vektnedgangskurset så var jeg var akkurat blitt uteksaminert PT fra Norges Idrettshøgskole og skulle være leder for mitt aller første kurs.

 

Oktober 2015

«Jeg har meldt meg inn på et treningssenter for jeg tenkte jeg kunne være med på et slankekurs der. Kroppen er altfor stor og tung, så noe må gjøres. Vet ikke helt hvordan dette kurset er lagt opp, men det er uansett verdt et forsøk.

Det ringte en PT til meg i går og ville avtale en tid der vi kunne snakke sammen bare hun og jeg. Hun ville vite litt om meg, hva jeg tenkte om kurset og sette noen mål. Men jeg har ikke lyst til det. Vil ikke fortelle om meg selv. Hun skjønner helt sikkert ingenting. Jeg liker ikke PT?er. De er altfor perfekte med slanke og muskuløse kropper. PT?er er overfladiske og selvopptatte og kan umulig ha opplevd mye motgang her i livet. Det gjelder PT?en som ringte meg også. Marlene het hun. Fant henne på Facebook. Hun kommer ikke til å forstå noen ting. Hun så ut som en typisk PT.»

– Linda –

 

Først etter at jeg på et av gruppemøtene fortalte deltakerne om min historikk med spiseforstyrrelser så begynte Linda å åpne seg for meg. Grunnen til at jeg fortalte deltakerne om mine egne spiseforstyrrelser var for å bryte ned noen murer. Få dem til å se at det ikke bare var dem som hadde hatt problemer rundt forholdet til mat. Jeg overspiste ikke og var ikke overvektig men jeg hadde fortsatt et forstyrret forhold til mat og kropp. Vitskapen om dette tror jeg gjorde at de følte seg litt tryggere på meg som instruktør. De skjønte at jeg også var en person som hadde gått igjennom vanskelige ting. Jeg var ikke bare noen som var opplært til å stå der og fortelle dem hva de skulle og ikke skulle gjøre uten å ha noen som helst egne erfaringer eller referanser.

 

November 2015 

«Jeg hater treningssenter! Jeg hører ikke hjemme der?
Føler meg som en diger, klumpete elefant som ikke får til noen ting. Blir bare teit når hun PT?en skal vise oss hvordan vi skal gjøre øvelsene og det ser så lett ut. Så skal jeg prøve, og får det ikke til i det hele tatt. Det er skikkelig flaut. Jeg liker ikke å gjøre sånne øvelser. Dette er ikke noe for meg. Jeg burde jo egentlig skjønt det før jeg meldte meg på dette. Men når jeg trener så burde jeg gå fortere ned i vekt, så jeg skal prøve å holde ut litt til ihvertfall ?»

– Linda –

 

Etter denne kurskvelden så forandret Linda seg. Ihvertfall så forandret hun væremåte ovenfor meg. Hun snakket mer og mer på de personlige samtalene og jeg fikk litt bedre forståelse for både henne og hennes bakgrunn. Hun hadde selv slitt med spiseforstyrrelser da hun var ung. I tillegg hadde hun gått igjennom to svangerskap preget av ekstrem svangerskapskvalme med lange sykehusinnleggelser for å få intravenøs ernæring. Derfor hadde vekten gått veldig mye opp og ned helt fra ungdomstiden. Spesielt tungt var det etter det siste svangerskapet der hun var mye syk og utslitt også i en lang periode etterpå. På grunn av sykdom og dårlig form så var det på denne tiden ikke aktuelt å begynne å trene. Inaktiviteten i seg selv ble en årsak til at kiloene begynte å bli flere og flere.

 

Desember 2015

«Marlene, PT?en, fortalte på en kurskveld om hvordan hun hadde slitt med spiseforstyrrelser som ung. Kanskje hun ikke er så overfladisk likevel? Kanskje hun kan forstå meg litt? Hun virker jo egentlig ganske så hyggelig og forståelsesfull ?» 

 – Linda –

 

Har gjort det før

I 2007 så gikk Linda på et Grete Roede kurs for å ta tak i vekten sin. Hun gikk ned mye i vekt men nådde ikke helt frem til målet sitt i løpet av kurset. Da kurset var over så var tanken den at hun skulle gå et oppfølgingskurs. Men da dette viste seg å utebli så fikk mangel på oppfølging og savnet av et ordentlig treningsopplegg motivasjonen til å dale og kiloene kom raskt tilbake. 7 år senere, da hun meldte seg på til vektnedgangskurset som jeg var instruktør for, så veide hun 21 kg mer enn da hun først meldte seg på til Grete Roede kurset.

 

Desember 2015

«Jeg har gått ned i vekt før. Og gått opp igjen dobbelt så mye. Nå må jeg gjøre den jobben en gang til? Orker jeg virkelig det? Og hvorfor skal jeg få det til nå, når jeg mislyktes forrige gang?»

– Linda –

 

Da Linda fortalte meg alt dette så var det mye enklere for meg å forstå henne og hennes motvilje til å snakke om vekten sin. Hun hadde hvert igjennom dette før og det hadde ikke gått veien. Hun kom aldri i mål…

Linda åpnet seg for meg mer og mer og jeg begynte å lære kjenne denne jenta, som ble så veldig usikker hver gang hun kom inn døra på treningssenteret. Jeg lærte meg at det hele tiden var en balansegang. Jeg måtte pushe henne “passe mye”, ikke for mye og ikke for lite. Det var ikke rare motgangen på treningene som skulle til for at hun skulle miste motet. Og jeg ville ikke risikere at hun skulle gi opp.

 

Fra kursdeltaker til PT kunde

Da kurset var slutt etter 14 uker så var det flere av deltakerne som ønsket videre oppfølging, en av dem var Linda. Derfor satte jeg opp en PT-gruppe, kun for dem. Denne gruppen startet opp med treninger en gang i uken allerede uken etter det at kurset var avsluttet. De ble aldri overlatt til seg selv. De ble fulgt opp hele veien.

På dette tidspunktet så hadde Linda kommet veldig langt. Hun hadde nådd det målet vi hadde satt opp at hun skulle nå før jul og kursets slutt. Hun hadde gått ned halvparten av sitt langsiktige mål og hun var langt bedre trent en da vi startet opp. Vi viste begge to at hennes langsiktige mål var altfor stort for at det skulle være realistisk å innfri på 14 uker. Linda hadde et ønske om å gå ned hele 56 kg, noe som ikke er gjort på et blunk. For å nå dette målet trengte vi å ta tiden til hjelp.

 

Januar 2016

«Slankekurset er slutt. Vet ikke helt hva jeg synes om opplegget der. All teorien som ble tatt opp på kurskveldene kan jeg veldig godt fra før. Men det å ha noen som veier meg og følger meg opp har vært avgjørende for at det her har fungert til nå. Jeg har vært litt irritert på at det går an å ha et kurs som bare er så kort, for det er jo virkelig ikke lagt opp for oss som vil veldig mye ned i vekt. Men Marlene har lovet å følge oss videre, så da går det litt til. 

 – Linda –

 

 

Helt fra starten i oktober 2015 så har fokus vært på å etablere en treningsrutine og å forandre kostholdet til det bedre. Underveis i kurset så jobbet vi mye med kostplaner dvs det å planlegge og loggføre kostholdet. Vi brukte aldri noen diettplaner. Aldri noen veiing av mat eller telling av antall kalorier. Dette hadde ikke fungert med jentene på dette kurset. De hadde et ønske om å forandre livsstil. Få en bedre og sunnere hverdag. Ikke å leve under et strengt regime som er vanskelig å få til å fungere i praksis i en hverdag sammen med familien. Istedenfor å lage strenge dietter så fokuserte vi på bevisstgjøring. Gjennom å skrive ned akkurat alt de spiste i løpet av hver dag så kunne vi i ettertid gå inn og se hva som var bra og hva som var mindre bra. Vi kunne gå inn å plukke ut konkrete ting for å skape varige forandringer for å gjøre kostholdet bedre. Litt av gangen, isteden for å snu alt opp ned på en og samme gang.

 

Februar 2016

«Jeg vet ikke om jeg tør å si det høyt, men faktisk så tror jeg at jeg liker å trene! Det er gøy å bevege kroppen, og kjenne at den fungerer. Jeg merker at jeg har blitt sterkere! Og jeg får stadig til nye ting! Jeg skal innrømme at den eneste grunnen til at jeg startet med å trene, var at jeg ville gå ned i vekt. Men når jeg nå merker hvor mye mindre vondt jeg har overalt, og hvor mye bedre jeg fungerer i hverdagen, så er jo det en mye bedre grunn til å trene. 

– Linda –

 

Jeg vet at Linda syntes at dette var et opplegg som fungerte bra for henne. Hun fikk et sunnere forhold til mat og skjønte at det går an å kose seg en gang iblant hvis man gjør det med måte. Kunnskapen om dette gjorde det enklere for Linda og de andre deltakerne å jobbe seg videre også da de av en eller annen grunn hadde spist noe usunt. Det at vi ikke kalte det for å “skeie ut”eller å “gå på en sprekk” gjorde det lettere for dem å stå på videre og ikke se det hele som et nederlag og en grunn til å gi opp. Det å spise en liten sjokoladebit eller drikke et glass med vin på helgen en gang iblant er ikke å mislykkes med vektnedgangen og jeg synes det hadde blitt helt feil å få dem til å føle det slik.

Det å gå ned i vekt er en prosess og alt er ikke svart eller hvitt. Det er forskjell på det å gjennomgå en livvstilsforandring og det å gå på konkurransediett. Jeg tror at det var dette og det faktum at de ble ordentlig fulgt opp som var de viktigste komponentene gjennom kurset og deretter i PT-gruppen.

 

Mars 2016

Jeg liker best hvis jeg kan trene når Marlene er på jobb. Det er tryggest. Trygt å vite at hun er i resepsjonen om det skulle være noe. Trenger ikke å snakke med henne mer enn “Hei” og “Hade”, men det å vite at hun er der og kjenner meg litt, gjør det lettere å trene. Pluss at jeg presser meg litt ekstra i tilfelle hun skulle følge med på hva jeg gjør.                          

 – Linda –

 

Viktigheten av restitusjon

Jeg har hvert nøye med å følge opp alle deltakerne når jeg har sett dem på trening. Uansett om de har hvert på trening for å trene sammen med meg eller på egenhånd. Linda har blitt irritert og sint på meg flere ganger siden jeg har sagt ifra om at hun til tider har overdrevet treningen og ikke tatt restitusjonen på alvor.

Det er ikke alltid helt enkelt å få noen til å forstå viktigheten av restitusjon. Overtrening er ikke noe å strebe etter. Trener man for mye og aldri tar seg tid til restitusjon bryter man ned det man har jobbet hardt så hardt for å oppnå. Det er ikke noen heldig situasjon for noen. Men hvis man ikke er klar over hvor viktig det er med restitusjon så skjønner man heller ikke hva det er man gjør feil. Da kanskje man trener enda hardere og enda mer i et forsøk å oppnå bedre resultater. Det bli en vond sirkel. Dette er en av årsakene til at jeg har hvert nøye med å følge opp også denne biten, ikke kun når det kommer til Linda, men for alle PT kundene mine.

 

April 2016

Marlene har vært sint på meg. Eller kanskje ikke sint, men veldig streng. Hun mener jeg trener for mye, og at da bryter jeg ned kroppen istedenfor å bygge den opp. Men jeg ble irritert og lei meg. Jeg følte at jeg var veldig flink og var skikkelig i siget med treningen. Endelig følte jeg at alt fungerte som jeg ønsket. Derfor ble jeg så skuffet når jeg trodde hun skulle si at jeg var kjempeflink, men så var hun skikkelig streng og alvorlig isteden?

– Linda –

 

Stå-på-vilje gjennom opp- og nedturer

Mye har skjedd siden Linda sin reise startet i oktober 2015. Idag, litt over 1 år senere er vi fortsatt ikke helt i mål. Vi har støtt på noen utfordringer langs veien. Motgang vil vi alltid møte i en eller annen form. De er en del av livet. Gjennom å ta små skritt og jobbe utfra de forutsetningene man selv har, så har vi likevel klart å holde kursen mot målet hele veien. En motgang er ikke noe annet enn akkurat det, en motgang. Det er ikke noe grunnlag for å gi opp! Og det har Linda ikke gjort, hun har ikke gitt opp.

 

 

Mai 2016

«Jeg trodde aldri jeg skulle si dette, men det finnes ålreite PT?er faktisk! Ihvertfall en! Den støtten Marlene har gitt meg hele veien er uvurdelig. Hun er så tålmodig og snill og hun har så stor omsorg for de rundt seg. Hun ser ikke ned på noen selv om man er stor og rund, går i slaskete, umoderne klær eller ikke fikser treningen helt. Marlene har stått trygt og stødig ved siden av meg gjennom blod, svette og tårer. Hun har pushet og pushet, trøstet litt og vært litt streng, for så å pushe igjen. Dette hadde aldri gått uten henne.

– Linda-

 

Målet er rett rundt hjørnet

Idag veier Linda 47 kg mindre enn da jeg møtte henne for aller første gang. Hun har fortsatt 9 kg igjen før hun har nådd målet med vektnedgangen sin. Hun skal straks opereres for et lyske brokk. Noe som gjorde henne veldig urolig for en tid tilbake. Også det faktum at jeg skulle gå i mammapermisjon gjorde henne bekymret. Bekymret for at hun ikke skal klare å fortsette jobbe mot målet på egen hånd, at hun atter en gang ikke skal komme i mål, nå som hun må holde opp med treningen for en periode. Men nå tar hun dette mye mer med ro. Nå ser hun at til tross for at jeg ikke er på jobb så klarer hun å holde igang med treningen. Hun er flink til å trene på egen hånd og iblant så trener vi sammen. Vi vet at målet er innen rekkevidde!

 

 

I mine øyne har hun ikke kun gått ned masse i vekt, hun er blitt en helt annen person. Nei, hun har jo egentlig ikke det, hun er den samme personen med den samme personligheten. Men hun har blitt en bedre utgave av seg selv. Hun er bedre trent og i bedre form nå enn tidligere. Hun virker langt mer bekvem på treningssenteret og hun er mer selvsikker og fornøyd med seg selv. Det merkes godt at det ikke er like skummelt å gå ut av komfort sonen nå lenger.

 

Gode venner

I løpet av året som har gått så har jeg blitt bedre og bedre kjent med Linda. Vi har hatt mange samtaler rundt trening og kosthold. Gjennom alle våre samtaler rundt hvordan vi skulle klare å jobbe oss gjennom forskjellige motganger så har vi lært å kjenne hverandre ganske så godt og vi har etter hvert blitt gode venner. Vi  har tatt en kopp kaffe utenfor treningssenteret en gang iblant og vi har nå i det siste også begynt å trene litt sammen.

 

Mai 2016 

Marlene har nevnt flere ganger at vi kanskje skulle gå ut å ta en kaffe sammen. Jeg tenker at det kunne vært hyggelig, men likevel er jeg litt skeptisk. Jeg liker PT’ en Marlene kjempegodt, og hadde aldri fått til alt dette uten henne. Men det er jo ikke sikkert at hun er like hyggelig privat da. Kanskje hun er en skikkelig “bitch”? Og om det viser seg at hun er en drittsekk når hun ikke er på jobb, så spørs det om jeg vil ha samme tilliten til henne når jeg kommer for å trene igjen. Jeg er så redd for å ødelegge det vi er i gang med på treningsfronten. Hvorfor skulle det være akkurat  PT’en som var så hyggelig at jeg har lyst til å bli bedre kjent med henne? Hadde vært så mye lettere om det hadde vært hvilken som helst annen…

– Linda –

 

Det er lov å kose seg en gang iblant! Det gjelder ALLE. Det er det å gjøre det med måte og finne en balanse som er nøkkelen.

 

Vi har hatt våre faste roller helt frem til nå. Men nå som jeg er sykemeldt og deretter går i mammapermisjon så kommer rollene til å viskes ut, ihvertfall under en periode. Når  jeg er på jobb er jeg PT og den som bestemmer løpet mens Linda er kunden som har PT time. Men på privaten så er vi venner. Da kan vi dra på trening sammen eller vi kan ta en tur på cafe og ta en kaffe og slå av en hyggelig prat. Under det kommende året kommer vi ikke til å ses på jobben min i det hele tatt men kun på privaten.

Nå som jeg straks skal føde og må ta det pent med treningen i en periode fremover og Linda skal opereres for å så deretter måtte ta det rolig i en periode så har jeg foreslått at vi skal hjelpe hverandre med opptreningen. Det er alltid lettere og morsommere å trene sammen med noen.

 

 

Desember 2016 

Da jeg skulle melde meg inn på treningssenter ifjor, så valgte jeg det senteret som var lengst vekk, men innen rimelig avstand hjemmefra. Jeg ville trene et sted der jeg kjente færrest mulig. Da kunne jeg snike meg inn å trene uten å bli lagt merke til. Så hver gang jeg trente, dro jeg alene og prøvde å gjøre meg mest mulig usynlig. 

For litt siden spurte Marlene om  vi skulle trene sammen, hun og jeg. Jeg trodde hun tulla. Selv om vi etter hvert har blitt gode venner, så kan ikke amatøren Linda trene sammen med en proff PT? Eller? Men det gikk faktisk veldig bra! Nå har vi trent sammen flere ganger og jeg tar meg i å tenke på hvor koselig det er å trene sammen med noen! For det første så sluntrer man ikke unna når man har avtalt et tidspunkt å trene sammen, og for det andre så er det faktisk veldig hyggelig når man kan både skravle og trene og kose seg sammen på en gang! Håper vi kan fortsette med det.

– Linda –

 

Det er kanskje ikke helt vanlig at et slikt vennskap oppstår mellom PT og kunde. De fleste velger å ikke bli altfor godt kjent med kundene sine. Dette av den enkle grunnen at det kan bli vanskelig å opprettholde et profesjonelt samarbeid. Denne balansegangen har vi fått til på en fin måte. Nå er det jo ikke slik at jeg blir like godt kjent med alle mine PT kunder. Men gode venner vokser ikke på trær og jeg synes det er dumt å gå glipp av et godt vennskap.

 

Et år fylt av svette, tårer og latter

 

 

Romjul 2016 

Når en som meg har klart å begynne å trene og gå ned i vekt, så kan alle klare det! For min del handlet det om å finne en person som jeg hadde tillit til, som forsto meg og som kunne hjelpe og støtte meg hele veien. Jeg fant denne personen i form av en PT på et treningssenter. Marlene er en helt unik PT med evne til å se det positive i folk og få dem til å gjøre sitt beste! Det at vi har blitt venner i tillegg har ikke vært avgjørende for at jeg har kommet så langt. I mine øyne har det heller vært en ekstra utfordring å kombinere rollene som PT-kunde og venn. Jeg synes ikke det har vært så lett å kombinere de to rollene, spesielt ikke i starten, men nå går det veldig mye bedre.

Jeg har aldri følt meg sett ned på når jeg har PT-time med Marlene. Hun kan så utrolig mye og passer på at alt gjøres riktig. Vi setter opp mål sammen og vi legger planer for hvordan jeg skal trene fremover for å nå disse målene. Jeg har nådd mål etter mål dette året, for jeg har en som passer på meg, pusher på meg og ikke minst heier på meg! Det virker som at PT’en Marlene blir like glad som PT-kunden når vi når et mål vi har jobbet for. Dette gjør at man føler seg både stolt og glad som PT-kunde! Jeg hadde aldri, ALDRI, kommer så langt som jeg er idag uten Marlene.

Marlene er den beste PT’en i verden!!!

 – Linda –

 

Linda sin reise er fortsatt ikke over, vi har en liten bit igjen. I løpet av året som har gått så har hun stått på og hele tiden gjort sitt aller beste. Det har kostet henne en god del svette og noen tårer langs veien, men hun har aldri gitt opp. Hun har hvert flink til å møte opp på kurskvelder, treninger og PT timer hele veien og har ikke sluntra unna fra trening uansett om hun til tider har hatt god lyst. Hun er sta og målbevisst og jeg er overbevist om at hun kommer til å nå målet sitt. Når det målet er nådd skal vi sette nye mål. Det er viktig å ha noe å jobbe mot for å holde motivasjonen ved liv! Vi skal fortsette og jobbe hardt og ta enhver utfordring med et smil.

Marlene ♥

 

#vektnedgang #trening #helse #aktiv #kosthold #friskogsunn #treningsglade

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg