Kom å tenke på en morsom ting. Eller iaf så syns jeg det var morsomt. Her om dagen da vi skulle gå til sengs å jeg la meg tilrette i sengen så la jeg begge hendene på magen. Ble helt sjokkert når magen min føltes veldig annerledes ut. Jeg måtte løfte dyna å se selv og deretter vise Tommy. Magen så nesten flat ut på ene siden og kjempestor på andre siden! Må ha hvert babyen som flyttet på seg der inne og la seg mer over på ene siden men det så kjempe komisk ut. Dette var noe jeg ikke tenkt på var mulig å se, uten bare noe man kanskje følte på bevegelsene. Den lille krabaten der inne gjør det klart og tydelig at han er der inne oftere og oftere <3 

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

I helgen så fikk jeg kjøpt meg mine første mamma klær. Noe jeg trodde at jeg aldri skulle gjøre. Jeg har vel aldri hatt så veldig mye tro på at jeg selv noensinne skulle bli mamma for å være helt ærlig. Når jeg var ynger, dvs da jeg var tenåring, så var jeg fast bestemt på at jeg ikke skulle bli det. Jeg husker veldig godt at venninner og familiemedlemmer begynte å få barn da jeg var i 18 års alderen. Siden jeg hadde hatt selskap i en lenger periode som kom selvfølgelig maset om at nå skal du se nå er det snart din tur. Jeg likte ikke slike kommentarer i det hele tatt. Jeg ble rett og slett forbanna og de som sa det fikk som regel svar på tale. Jeg skulle aldri ha noen barn, å hvis jeg skulle ha det så var jeg ihvertfall ikke så dum at jeg gikk å ble gravid før jeg var klar med skolen. Jeg bet ifra så fort noen så mye som nevnte saken. Husker veldig godt den gangen mormor sa at nå er det vel din tur, etter det at mitt søskenbarn fått sitt første barn. Jeg freste til at jeg skal ALDRI ha noen barn for jeg var så trøtt på å høre slike ting. Mormor ble så lei seg så at tårene kom og jeg måtte bare forte meg å si at ihvertfall ikke før jeg blir eldre å jeg er ferdig med skolen.

Har aldri følt savnet etter barn eller hatt noen ønska om å skaffe barn i noen av de tidligere forholdene jeg har hatt. Mitt første ordentlige forhold varte i over 5 1/2 år og jeg var ikke interessert av å tenke tanken på å skaffe barn. ikke heller i mitt andre forhold, det varte forsåvidt ikke lenger enn 1 1/2 år, men det er lenger enn hva mange andre som skaffer barn har hvert sammen. Det er først etter at jeg og Tommy ble sammen som ønsket om barn har sneket seg på. Hadde samme innstilling da vi ble sammen egentlig. Jeg hadde ikke noen planer på å bli mamma da heller, jeg klarte meg fint uten barn så hvis han ikke ville ha flere så var ikke det noe problem for meg. Kan vel si at jeg har snudd på det punktet. Jo lenger vi var sammen og jo mer jeg hadde å gjøre med Tobias desto oftere slo tanken meg at jeg hadde kunnet tenkt meg å ha et barn jeg også. Hver gang guttungen kom løpende inn på soverommet våres og ropet “pappa, pappa, pappa!!” så smøg seg følelsen på at det var noe jeg også ønsket. Samtidig som det var vondt de ganger guttungen kom å ropet på pappa og Tommy var på jobb og man kunde se skuffelsen i øynene hans når man fortalte at pappa er ikke hjemme og kommer ikke hjem på flere timer.

Jeg har alltid sagt og tenkt at hvis jeg blir 30 og fortsatt ikke er blitt mamma da er det heller ikke meningen at jeg skal bli det. Når jeg så fylte 30 år så måtte jeg flytte den grensen noen år lenger frem for det var jo først nå jeg egentlig følte på det at jeg ikke hadde noen egne barn og at jeg egentlig kanskje ville ha det. 35 ble den nye grensen. Hadde jeg ikke blitt gravid nå så er jeg helt sikker på at den grensen den hadde ikke blitt flyttet noe lenger. Hadde jeg blitt 35 uten å ha blitt mamma så hadde jeg aldri blitt mamma, enkelt og greit. Jeg vil kunne føle at jeg klarer å følge opp barnet mitt, og ikke bli betraktet som en bestemor istedenfor en mamma så den grensen hadde jeg ikke endret på. Men, jeg hadde gått på prevensjon helt siden jeg var 15 år så det hadde ikke hvert vanskelig å ikke bli gravid. I november ifjor så sluttet jeg helt med prevensjon. Dels fordi at legen sa at det kanskje kunde hjelpe på hodepinen min og dels for at man vet jo aldri hvor lang tid det eventuelt tar før man kan bli gravid har man gått på prevensjon konstant i over 15 år. For alt jeg viste var det ikke sikkert jeg kunde få barn i det hele tatt. Så vi ble enig om at jeg skulle slutte så fikk det som skjedde bare skje.

I begynnelsen av april så følte jeg meg veldig rar i magen og det var ikke vanlige mens smerter. Jeg tok en test og viste ikke helt hva jeg forventet. Jeg husker jeg ble rimelig satt ut da testen var positiv. Jeg tok en til og den var positiv den også. Det var svake streker på begge to, men det var streker det var ikke tvil om. Viste ikke helt åssen jeg skulle reagere selv. Jeg sendte bilde til Tommy og fikk et “Oi” tilbake. Jeg bestilte time hos legen fredagen etter for å få sjekket om det var riktig. På torsdagen før legetimen så begynte jeg å blø. Legen sa at det var så tidlig så det kunde være antingen forsinket menstruasjon eller en festeblødning. Jeg tok en ny test hjemme uka etter, den var negativ. Jeg ringte legen og fikk komme for å ta blodprøver, også blodprøvene var negative. 

Det gikk fire uker før jeg begynte å føle meg rar i kroppen enda en gang. Kom frem til at det måtte vare forsinket eggløsning. Følelsen gav seg ikke og sex dager for jeg skulle forvente menstruasjon, hvis blødningen jeg hadde sist gang var en forsinket menstruasjon, så tok jeg en ny test. Den var negativ. Men to dager senere var jeg overbevist om at her var det noe på gang så jeg tok en ny test. Den var positiv. Jeg tok en ny test og den også var positiv. Jeg snakket med Tommy om saken og han sa han syntes vi skulle beholde hvis det var sånn at jeg faktisk var gravid. De følgende ukene så tok jeg nye tester innimellom for å sjekke at de fortsatt var positive. Jeg booket også ny legetime i, hva som utfra mine beregninger burde bli, uke 8. På ultralyden kunde de kun se plommesekken, men det var ikke tvil om at jeg var gravid. Legen sa vi skulle komme tilbake om 3 uker. Det gjorde vi og da gikk det å se det lille underverket i magen. Det var første gangen det føltes som at det var virkelig. Det her skjedde virkelig. 

Nå sitter vi da her og over halvparten av graviditeten er over. Jeg føler bevegelsene inne i magen og den lille krabaten har tydeliggjort sitt nærvær enda mer. Nå kan jeg ikke bare se han da jeg er hos legen, nå kan jeg selv føle at han er der og det hver eneste dag <3 

#kjærlighet #baby #gravid #familie #familycomesfirst